Bursdag til stesønn

[Bærta å babyn]

jeg og sambo skal feire dagen til sønnen hans i helgen, både barneselskap og voksenselskap, men biomor kommer ikke, sier hun må jobbe... likeså med mormor og morfar. syns dette er trist jeg, hun kom heller ikke på bursdagen til datteren sin pga at hun måtte jobbe, hun jobber to km unna der vi bor, og tidspunktet var satt slik at hun kunne komme enten før eller etter jobb. ser barna blir sliten av det også siden de er lojale mot begge foreldrene.

synes bare det blir så utrolig dumt når det blir slik.

[Gjest]

Det er synd, men det er hun selv som driter seg ut. Hun går glipp av sitt eget barns fødselsdag, som i utgangspunktet er en stor dag både for barnet og for foreldrene.

 

Synes du er en fantastisk person som tar deg av den dagen for barnets del, og du har alt å vinne på det! Fortsett slik! Det vil gagne deg til syvende og sist.

[Gjest]

i alle år, fra stesønnen min var 3 år, var det jeg og far som stod for bursdager.. mene hun kom til en av de bursdagene.. gidda aldri å hjelpe til , verken økonomisk, eller rydde etterpå.. men hun tok gjerne i mot mange av gavene han fikk, for å ha de hos seg.. men. hva sier egentlig det.. jo, vi har masse gode bursdagsminner, fra oppveksten hannes.. men det har ikke hun..

[Anonym bruker]

Er det noen som har tenkt på at det kan være veldig ubehagelig å skulle stille opp i noe som er hos eks og hans nye sambo? Jeg vet at jeg ville aldri stilt opp i noe slikt hos min eks og hans nye kone. Det ville være alt for ubehagelig, selv om vi har en god tone oss imellom. Jeg har i alle år arrangert bursdager med ungene og min slekt hos meg, og faren har hatt tilsvarende for ungene og sin slekt hos seg.

 

Det eneste vi har hatt felles er konfirmasjon. Da har man ikke noe valg. Men bursdager, nei takk. Og jeg ville heller aldri hjulpet de økonomisk med selskap de arrangerer annet enn konfirmasjon.

 

Det er mye verre for biomor å komme der som hun vil være den utenforstående enn det er for dere som står for det hele og er to om det. Kanskje noe å ta med i betraktning......

[Gjest]

for vår del, har mor nektet å feire ungen sin bursdag. og har alltid sakt hvis du skal feire bursdag, får pappa ordne det.. og vi kommer fra en liten plass, der de fleste av foreldrene til ungene i klassen, kjente henne, og noen av de var faktisk hennes venner.. så var det noen som var outsider.. var det nokk.. "nydama" nemlig meg. det er jo greit for deg, som arrangerer egen bursdag, men det gjorde ikke hun.. og ikke gidda ho kjøpe bursdagsgave til han heller.. og aldri har guttungen hadd en julegave fra henne under treet.. er det riktig..?? skal ikke foreldre kunne gjøre litt bedre enn som så?? være litt voksen.. ?? legge sine liker/ikke liker til side, og gjøre noe felles for ungen.. når de tross alt en gang har laget denne ungen i lag. synes de fleste tar dette for lett.. hvis du ikke skal kunne sammarbeide med hverandre, eller ikke takkle at din x får ny dame/mann.. burde man vell tenkt på det før det ble laget et barn... for det er jo så fint med et barn.. å så nusselig, såå koselig.. men ikke nåt det er slutt mellom foreldrene.. synes dette er horribelt, og galt. nei.. syns folk burde tenkt litt mere på om det faktis er denne personen man vil være med resten av livet.. og være en gooood stund sammen, før man lager et barn.. som ikke har bedt om å bli født. dette er kanskje krasse ord, men jeg har sett hvor dette har slitt på min stesønn. og vil ikke ønske min værste fiende å ha det slik.

[mamman til gogutten]

Vi har også feiret bursdager på begge steder, og synes dette er en utrolig grei måte å gjøre det på. Vi har etterhvert blitt ganske mange siden min familie også gjerne vil bli med å feire henne. Og så har moren også ny samboer som også vil delta og som sikkert også har foreldre og søsken som blir med. Det hadde blitt så mange at vi måtte ha leid lokale for å få plass:-) Så vi feirer her med min manns familie og min familie og venner som ungen har her. Så gjør moren det tilsvarende hos seg. Kjempeordning, og jenta storkoser seg med masse selskap og oppmerksomhet:-)

[Anonym bruker]

Jeg har lest flere av dine innlegg tidligere og jeg tror nok at biomoren der stiller i sin egen særklasse. Du mener vel ikke at alle vi biomødre er så jævlige. Og det er for lettvint å si at en skulle tenkt på det før en lagde barn. Det blir for naivt. Jeg kunne f.eks ikke forutse at min eks skulle bli en så gjennomført ondskapsfull j****** når det ble slutt mellom oss. Ei heller at det skulle bli slutt.++++

Begynner å bli ganske lei etterhvert å få høre hvor j****** alle vi biomødre liksom skal være. Som om vi alle blir monstre med en gang det er slutt mellom oss og biofar. Hva med stemor den dagen det blir slutt mellom henne og hennes barns far? Blir hun like j*** som hun vil ha alle oss til å være da?

Beklager om jeg er litt krass og utenfor tema her nå, men jeg er lei av å bli stemplet som en dritt bare fordi jeg har barn og ikke lenger lever med barnas far. Slik generalisering hører ingen steder hjemme.

[Gjest]

nei, mener ikke at alle biomødre er monstre. langt dærifra ) og du er ikke utenfor tema i det hele tatt )

 

det jeg mener om å tenke en stund før man får barn.. er at det er såå mange som begynner å planlegge barn etter at de har vært sammen i 1 år.. og mindre.. hva med å vente i noen år.. gifte seg.. så begynne å tenke på barn.. jeg har vært sammen med min mann nå i 9 år.. og først nå er jeg gravid.. for nå følte jeg at livet er i orden, og vi er sammkjørte.. men det betyr jo ikke at vi ikke kommer til å skilles etter noen år.. det har man jo ingen garanti for.. livet kommer ikke med noen annen garanti enn at vi alle skal dø en gang. jeg synes bare at mange er litt kjappe på avtrekkern.. og det å gifte seg, er vist mye mere skummelt enn å få et barn sammen.. nå er det jo slik at mange har blitt gravid på prevensjon, og abort ikke er noe de tenker på. og det er jo greit. abort er ikke for alle.. men hvis du vet hva dine meninger er.. så er det andre ting du kan gjøre. hva med å teste for eggløsning.. vit når du har det, og ikke ha sex da. eller ikke ha sex i det hele og store.. (den siste er litt vanskelig da... skjønner det ;O) )

[Anonym bruker]

Synes det siste innlegget her er så usaklig at det bare må overses!

 

Vil heller svare på HI sitt innlegg.

Jeg forstår biomor veldig godt. Det er ikke sikkert det er vondt ment fra hennes side å ikke komme, men kanskje hun synes den nye konstellasjonen er ubehagelig for henne. Det er spesielt når et par splittes, får nye familier på hver side og så skal møtes med sine familer og være like lykkelige igjen.

Jeg har stebarn og gruer meg allerede til konfirmasjon. Synes det er slitsomt å måtte være hyggelig mot min manns eks sin familie. De har tross alt en årelang historie sammen, og jeg er ny. Tror mange synes en slik situasjon er ubehagelig og jeg mener de må respekteres for de følelsene. Om det er bursdager, jul eller konfirmasjon eller hva det er.

 

Vi er alle forskjellige.

 

 

[Bærta å babyn]

JIPPI!

hun og sambon hennes kom!! syns det var kjempefint jeg, vi har en god tone alle fire, og kan ikke forstå annet at det er bra for barna og se at mor og far faktisk kan være i samme rom uten å ryke i tottene på hverandre (satt litt på spissen). jeg forstår hva anonym mener, var bare det at verken far eller mor her noen stor familie. mor og stefar er enebarn, og far og jeg har et søsken hver. så det blir ikke store kalaset..

 

ser det har blitt mye "hakking" på bio-mødre...

trur mye av grunnen til at biomødre blir sett på som "vanskelige" er at "vi" (ste-mødre) holder med biofar... eller? mulig noen ser på hennne som en trussel? (sjalusi)

 

men nå er feriringa over, syns det gikk bra jeg, først med 15 barn i huset og siden med trivelig besøk av biomor. :-D

[Gjest]

hei. kan jo bare svare for min egen del jeg da..

 

jeg hadde ingenting i mot biomor til å begynne med.. vi kunne prate sammen, gikk til og med ut sammen.. vi ville det beste for barnet, noe jeg så på som utrolig stort av henne. og av respekt, holdt jeg ikke i hånda til mannen min , når vi var i samme rom. jeg gav barent all den kjærlighet jeg kunne, og holdt meg ellers i bakgrunnen, for jeg vill ikke at hun skulle føle at jeg prøvde å ta over hennes rolle som mor. barnet hadde en mor, og det var ikke meg, og føler fortsatt slik. jeg er ikke moren hannes, men en forelder. ) det hang bilder av biomor, og biofar i lag, rundt om i huset, tegninger biomor hadde gitt biofar i gave, hang på veggen. bursdagskort, og alt annet ble tatt vare på. til og med da biomor presterte å gi biofar en tøykatt, dynket med sin parfyme, reagerte jeg ikke på noen annen måte, enn å sette den oppå ene høytaleren vår i stua. hun var velkommen i var leilighet når som helst, og det første året feiret biomor, barn og biofar jul og nyttår sammen...

 

men.. så begynte jeg å finne brev, og lapper, som biomor la rundt om i leiligheten vår.. der det sto at de hadde hadd sex, og at de elsket hverandre, og at hun forstod at jeg bare var en pause ting, og at hun ville vente på han.. osv.. da jeg endelig klarte å fortelle mannen min hvorfor jeg var så deprimert og lei meg, blei han så sint, at han så rødt.. for brevene var ikke noe han visste om, og forlangte å se dem.. fikk vite at alt var løgn, og bare for å splitte oss.. nå tenker du kanskje.. er du så sikker på det da.. ja, det er jeg, fordi biomor ringte den dagen, kort tid etter jeg og mannen min hadde snakket sammen, og det var jeg som svarte telefonen, og spurte hun rett ut.. er dette sant.. det kom fram at det ikke var det, at hun hatet meg, og ville ha x'n tilbake, hun ønsket meg død, og ville jeg skulle reise til helvete.. fordi jeg hadde tatt mannen hun skulle gifte seg med, og tilbringe resten av livet sammen med.. (da vi ble sammen var det slutt mellom dem, jeg hadde bodd på denne plassen i 2 uker før jeg møtte han)

 

 

jeg kunne skrevet så mye mye mere .. for denne biomor er faktisk ikke god i hodet.. hun spilte et spill, til å begynne med, men etter den episoden, kom den virkelige personen fram.. for å si det slik.. det er en grunn til at jeg har et uregistrert mob nr..

 

 

[Gjest]

og bare så det også er sakt.. jeg kunne ønske det fantes et godt sammarbeid mellom oss.. for det hadde hjulpet ungen. og det er alt som betyr noe. at barnet har det bra.

[Anonym bruker]

først vil jeg si til HI at jeg synes det er kjempefint at det ordnet seg med bursdagen. Ingenting er bedre enn det :-) Og det er fint når det er mulig å ha et godt samarbeid mellom familiene.

 

Så vil jeg si til 3lille spire at jeg skjønner godt sinne ditt overfor biomor. Heldigvis er det de færreste som er slik som henne. Har sett flere av trådene dine. Det jeg reagerer mest på med mange av de trådene er at de ofte er skrevet så en får inntrykk av at du mener alle biomødre er jævlige. Og det gjør du jo ikke. Men det blir et inntrykk når du roper ut BIO-mor med negativt fortegn stadig vekk.

Jeg er kanskje litt for hårsår på det da jeg har eks som lager et helvete for meg. Men kanskje mer fokus på selve saken i stedet for å få nesten all fokus på at det er biomor det er snakk om hadde vært bedre.

Bare en tanke. Men som sagt jeg skjønner godt ditt sinne ift henne.

[Gjest]

jeg skriver jo biomor, fordi det er jo henne jeg skriver om.. og jeg er ikke den eneste som begynner et innlegg med biomor.. er vell heller sjeldent at jeg gjør det.. skriver mest om stesønnen min.. i overskriftene.. kan altids kalle henne noe annet.. men tenkte å skrive biomor, var en goood del bedre enn å skrive navnet hennes liksom... personvern og alt det dær... er ikke helt sikker på om det var det du mente.. ??

[Anonym bruker]

Nei ikke det jeg mente. Ikke så lett å kalle henne noe annet. Det jeg mente er at du "roper" det så til de grader ut ) Men du er ikke eneste da. Du er kanskje bare litt mer synlig. Kanskje det bare er meg...

[Gjest]

mere synlig?? kanskje fordi det har vært en utrolig tung tid, med mye som har skjedd.. jeg er gravid, litt emosjonell, og ser at guttungen ikke vil være dær han er, og hun nekter han å flytte.. på skolen hannes, sier de at de lengere ikke har noe kontroll på han, og at de hjemme ikke bryr seg.. og jeg får såå vondt, av å tenke på hvordan han har det.. får bare lyst til å reise å hente han, og holde godt rundt han.. den dagen vi kjørte han til flyplassen, holdt han så hardt rundt meg.. som om han ikke ville slippe.. da er et virkelig tungt å sette han på et fly... jeg har vondt dypt i mitt hjærte, og mange tårer har spilt for dette.. og det er ikke bra, for verken meg, eller babyen i magen.. jeg vil ikke ha det slik, og trodde at jeg kunne åpne mitt hjærte hær inne.. uten å få "kjeft" for det.. istede for å ende i depresjoner, og så mange tårer.. men.. hvis det er slik det føles, skal jeg bli mindre synlig. ser at min tid her inne er ferdig. kos dere alle sammen, og lykke til videre )

[Bærta å babyn]

hvilke tråder mener du på? jeg har lest gjennom halvparten av de som er her på mine, dine og våre barn, og ser ikke noen der <3 lille spire<3 "angriper" alle bio-mødre...

 

synes også det er litt feigt å gjemme seg bak anonym-knappen, mulig du har en veldig god grunn til det...

men all ære til <3lille spire<3, hun sier det hun mener og står for det.

 

er ikke denne siden til for å dele erfaringer og tanker?

 

jeg er ikke her for å henge ut noen, og synes det er synd at enkelte blir det.

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg allerede tilsommeren igjen, da han mini har bursdag... ble helt forferdelig i sommer ;(

 

jeg og biomor går godt sammen, men hennes mor har et eller annet imot meg... og hun er jo selvsagt også med...

fra hun kommer til hun drar sitter hun å slenger med leppa, og demostrativt behandler meg som en tjener som er leid inn.. hvis skjønner hva jeg mener..

og hvis mini prøver å gå til meg stopper hun ham, nei du må da ikke gå til henne, gå til mamma du.. hun er så snill vet du! fy f**n!

 

føler jeg har prøvd alt, men hun er ikke int.. skal på megling over nyttår igjen, og biomor har allerede sagt at hun har vært der med MANGE A4 ark med negative ting biomor kan ta opp.

men hun sier at dette vil hun ikke gjøre, så håper hun holder seg til det.. hun har aldri klaget på noe, og vi snakker bra sammen, biomor, jeg og biofar..

håper det holder seg sånn... synes litt synd på biomor, ser hun kvier seg når mor hennes begynner, og hun kommer alltid og beklager det hun gjør og sier... huff...

 

håper neste bursdag at det bare er biomor og nye typen hennes som kommer... sorry men jeg *krysser fingrene*