Ang foreldremøter osv...

[ana baroma]

Leser en del historier hvor fedre ikke får vite når det er foreldremøter og arrangementer på skole og i barnehage osv. Og at mange velger å ikke gå på noe som helst pga mor,.

 

Jeg vil oppfordre dere til å ha en viss kontakt med skolen uansett!! Selv om mor trenerer at far skal være med på foreldresamtaler, så be om å få en egen samtale med lærer eller barnehagepersonal.

 

Her i huset stiller heldigvis begge på det meste, og kan ikke den ene, så får den andre full informasjon. Men det er utrolig viktig å følge med hva som foregår i sine barns liv. Tenk om barnet blir mobbet på skolen, eller trenger ekstra oppfølging på lesefronten, eller er en mobber selv? Da har begge foreldrene plikt og rett til å få den samme infiormasjonen, og få vite om evt tiltak som iverksettes.

 

Da jeg var lærer, og hadde foreldrepar med høyt konfliktnivå, så løste vi det ganske greit. Jeg sendte invitasjon til ALT til faren, siden han ikke fikk noe hos mor. Han fikk også ukeplaner osv dersom han ønsket det.

 

Å vite hvordan sitt eget barn har det, hva som skjer i sine barns liv, hvordan helsen er til barnet - viktige ting å vite om. Så far/samværsforeldre HAR rettigheter - det er bare å gå litt andre veier for å få dem for å skåne barna.

 

Å gå på foreldremøter er utenkelig for meg, men jeg får info, leser referater osv. Og skolen har også mitt tlf nr om de ikke får tak i far eller mor. Vi har trukket noen grenser - og jeg synes at så lenge foreldrene stiller opp, så trenger ikke jeg. Selv om både mor og far sier jeg er velkommen på juleavslutninger osv. Den dagen stesønnen min ber meg spesifikt, så stiller jeg så klart! Men det er våre grenser, som har blitt til ved en stilletiende prosess.

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene ikke har delt foreldreansvar så er det ingen selvfølge at far skal bli informert om det som skjer på skolen. Regner med at du som lærer sjekket det før du sendte invitasjoner til faren. Synes det høres rart ut at du som lærer blander deg bort i hvordan et foreldrepar løser sine konflikter. Hvis du ikke har totalt innsyn i hva som skjer i en konflikt så kan du jo gjøre en del skade ved at du automatisk tar farens parti.

[ana baroma]

Selvfølgelig avklarte jeg om det var delt foreldreansvar!! Jeg blandet meg aldeles ikke oppi foreldrenes konflikter, og alt ble selvfølgelig gjort i samråd med skolens ledelse. Jeg tok INGENS parti, men far ba om infiormasjon (han hadde vanlig samvær), og det hadde han krav på!! Og da er det faktisk min forbannede plikt å gi det. I dette tilfellet var det mor som holdt tilbake all informasjon, uvisst hvilken grunn. Men som sat, jeg var helt, helt nøytral.

 

Mor ble også informert om at far fikk informasjon om deres felles barn.

 

Dermed ble alt gjort veldig riktig!!

[Anonym bruker]

Da er det jo bra! Selvsagt skal far få den informasjonen han har krav på eller mor om det er en omvendt situasjon. Det virket bare som om du initierte informasjonsutvekslingen, men så skriver du at han ba om å få informasjon og da er det jo en annen sak.

[ana baroma]

Det er jo sånt som må ligge til grunn:) Og derfor jeg skrev innlegget i utgangspunktet. Det er en del fedre som har nye partnere som er her inne - og historiene om mødre som trenerer kommunikasjon på skole /barnehage er mange.

 

Men far har rett og plikt til å følge opp sine egen barn. Samfunnet kan legge opp til at det skal gå greit - men et initiativ fra far er jo selvfølgelig påkrevd. Å syte over at man ikke vet om foreldrekonferanser pga mor holder liksom ikke i lengden:)

[Anonym bruker]

De aller fleste har faktisk felles foreldreansvar og det skal mye til for at far ikke får det dersom han ber om det. Derfor ville det absolutt være å ta morens parti dersom man alltid forutsatte at far ikke skulle ha informasjon. Jeg synes det er underlig at skoler ikke i større grad tar ansvar for at all informasjon tilkommer også far. Heldigvis har mange skoler nå informasjon liggende på Fronter eller andre tilgjengelige nettsider. Der kan foreldre få tak i ukeplaner, innkallinger til foreldremøter osv. Er enig med tante Bassa i at fedre selv må ta ansvar for å få informasjon dersom den ikke kommer fra mor.

[Anonym bruker]

Jeg er mor og sitter på andre siden. I teorien og egentlig praksis er jeg enig med deg.

 

Selv har jeg siden bruddet sendt far kopi av alt som har kommet ang. skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Men jeg har gitt opp! Han møtte likevel ALDRI opp. Ikke på noe har han møtt opp.

 

Ved siste møte på familievernkontoret der vi skulle revurdere samværsavtalen ga jeg derfor beskjed om at heretter fikk han søke informasjon selv. Jeg ville ikke bruke energi på å sende ham ting han likevel påsto han enten ikke hadde fått eller hadde glemt. For meg var det viktigste at han da kunne vise at han selv tar litt ansvar.

 

Nå er det gått 7 måneder siden den gang, og ikke en telefon har han tatt til verken skole, barnehage eller trenere. Og jeg ga beskjed til alle at ringte han, så skulle han få informasjon.

 

Ikke spør han meg om det skjer noe heller. Han visste ikke en gang når ungene hadde høstferie, han brydde seg ikke.

 

Og nei, jeg hadde ikke gått bananas om han dukket opp på foreldresamtale eller foreldremøte. Blir heller lei meg når han ikke gjør det, for det viste jo at han faktisk ikke bryr seg stort om hverdagen til ungene.

[ana baroma]

Ja, det finnes fedre som ikke gidder... og det er trist. Så her er jeg enig med deg. Hva det er som gjør at enkelte menn ikke stiller opp og oppfører seg sånn skulle jeg gjerne forsket på. I det hele tatt skulle det vært gjort mye forskning rundt nyfamiliesituasjonen.

 

Men klart jeg er enig med deg - la han finne ut av det selv og ikke slit deg ut med å sende info som han tydeligvis ikke bruker...

[Anonym bruker]

Det regnet jeg egentlig med TanteBassa, du virker stort sett fornuftig og reflektert

[ana baroma]

Tnx:)

Om jeg er så fornuftig, det vet jeg ikke. Men jeg synes det er trist med alle familier som sliter pga foreldre som ikke stiller opp, eller vil at den andre ikke skal stille opp. Foreldre som bruker ungene sine til å hevne seg på exen osv. Dette gjelder så klart både menn og kvinner.

 

Man skal være storsinnet for å tørre å bli kjent med og akseptere at exens nye partner vil ha kontakt med ungen din. Men av og til KAN man ta valg også. Jeg har sett hva det gjør med et barn i tenårene at far (som bor laaaangt unna) oppgir kontakten med ungen sin pga ny dame. Jeg har sett hva fravær av fedre som gir blaffen kan gjøre - OG jeg har sett at en oppegående mor har overlatt den daglige omsorgen til en enda mer oppegående far.

 

Livet har mange vendinger - vi kan ikke altid styre våre følelser og handlinger. Men man kan faktisk forsøke å se det positive om man ikke er i en dyp depresjon. Man kan se etter positive ting med et stebarn, sel vom man kanskje ikke liker det så godt. Det er et besvisst valg man tar.

[Anonym bruker]

Det er nettopp det. Du skriver fornuftig her, alle har vi vel våre ting vi ikke er like fornuftig med bestandig

 

Jeg har selv følt på kroppen hva en fraværende far er. Derfor har jeg også jobbet iherdig for at mine unger ikke skal oppleve dette. Men en gang møter man dessverre veggen. Og kreftene mine vil jeg selvfølgelig heller bruke på ungene enn en tverr eks.

 

Håpet mitt er at han skal finne seg en dame som faktisk ser at han må ta mer ansvar. Han hører ikke på verken meg, min familie eller sin egen familie og venner. Derfor er det vanskelig.

 

Får barna mine en stemor som vil være tilstede så skal hun få lov til det i sammenhenger der det er naturlig, like mye som om jeg evt. får meg en ny mann i livet. Det er tross alt ungene det handler om her, og de voksnes følelser kan alltids undertrykkes i et par timer om man trenger det