MSG Skrevet 6. november 2006 #1 Skrevet 6. november 2006 Så er eg kommet til det stadiet at xen vil flytte så langt fra meg og vil ta ungene med seg..Hun vil igrunnen flytte tilbake til meg,men va for mye tull med oss..Orke ikke det mer..Så nå føle eg hu skal straffe meg,med og flytte såpass langt at ungene må ta ferje for komme til meg..Skal vistnok være en type der som hu liker..Men,eg har sagt til henne at vi må tenke på ungene...Og gutten som er 7år snart, går på skole her.. Og har venner og familie rundt her,vil ikke ha det godt av og flytte fra alt og alle på den måten.Er en gutt til på 3år,men han er jo litt liten,så han forstår jo lite.. Så eg har sagt hvis hu plent skal flytta,la ungene bli hos meg da..-Så får de vertfall det vanlige..Eller at han typen flytte ned til hu..Samma hva en gjør,men eg mener det beste er at ungene får minst mulig forandringer i livet..Må tenke på disse små,og ikke være så egoistiske.. Moren vil ikke høre snakk om dette,så eg har besilt tid til mekling..Hva mener dere andre her inne..Hun sier eg er slem og stygg pga eg lage problemer..Men,eg føle nå at det er hu som er vanskelig..Enkelte må jo bare ha ting på sin måte..koste hva det koste vil,uten og tenke.. Noen med synspunkter på dette?
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #2 Skrevet 6. november 2006 Ingen enkel sak, det er helt sikkert. Jeg har alltid vært åpen for at barnas far kan flytte dit han vil.. Han er ikke herfra og det er ikke jobb å oppdrive i det han er utdannet til,. Han har valgt å ikke flytte, valgte å ta seg en anenn jobb og valgte bli værende for barna sin skyld Hva så om jeg vil flytte..? Vel.. anledningen har ikke bydd seg. Jeg er hjemmekjær og vil nok bli boende her i all min tid. Han sa en gang at om jeg ville flytte på meg ville nok han flytte til samme område for å kunne være med barna.. Er det en løsning hos dere? Ja, barna mister nettverket sitt der de flytter fra, men barn skaper raskt ett nytt et. Du sier hun vil flytte pga en type... Da er jeg litt mer skeptisk. Ville funnet ut om det kunne være noe seriøst før jeg hadde tatt med meg barna hvertfall.. Hva med at hun reiser og "bor" der for så å komme tilbake for å ha samvær en periode? Da vil hun jo kunne bruke litt tid på å finne ut av ting.. Jobb etc også kanskje? Skjønner godt du ikke vil miste barna.. Men om ikke avstanden er for stor bør du jo kunne ha samvær som før?
MSG Skrevet 6. november 2006 Forfatter #3 Skrevet 6. november 2006 Er ikke så lett og ha samme samvær som før..Nå bor vi 5min fra hverdandre med bil..Eg kan hente gutten på skolen,og ha han i uka osv.Mister jo all den muligheten om hu flytter dit hu vil.. Er ikke lett dette,men hu er så vanskelig og komme til eniget med..Hu må ha siste ordet liskom.Slik har det altid vært. Og det er ikke sikker ungene tilpasse seg..Snakke litt anderledes også der hu skal flytte..Kan risikere litt mobbing av den grunn..Og bor vi som nå er det familienettverk rundt ungene..Og det er viktig for unger.. Nei,skal ikke være lett.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #4 Skrevet 6. november 2006 Hei igjen... 5 min avstand er luksus... det håper jeg du forstår? Hvor langt unna snakker du om da? Det er mye man ikke vet.. Du kan ikke vite om de tilpasser seg, du kan ikke vite om de blir mobbet pga språk, du kan ikke vite om de vil få kjempe kompiser der ++. Det er jo bra at dere skal på megling.. da kan en 3. part hjelpe dere med å finne en løsning. Men for at du skal få ett + i boka bør du nok ha med deg noen forslag på løsninger slik at du ikke blir sett på som den som bare nekter..
MSG Skrevet 6. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 6. november 2006 Er snakk om ca 3km..Så det er luksus ja...må vel flytta,men ikke så langt.. Nei eg vet ingenting om hva som kan skje..Men jeg vet hva de har,men ikke ka de får...Hvorfor gamble med livet til noen pga 1 person vil det??gutten vil jo igrunnen bo hos meg.. Har ikke tenkt og nekte så mye,men og prøve og finne en løsning som jeg/vi føler ungene kan kan få det best på..Er jo derfor eg vil vi skal gå til mekling,for å hørre med proff folk..
Ella28 Skrevet 6. november 2006 #6 Skrevet 6. november 2006 Hun har faktisk ikke lov til uten videre å flytte langt avgårde med barna,det er jo nye regler på det der. Og det virker ikke særlig gjennomtenkt synes nå jeg,tror du ville stille sterkt i en evt mekling/rettssak hvis du mente det var skadelig for barna. Hvis de vil miste mye av kontakten de har med deg nå,samt nettverket sitt,synes jeg da du bør vurdere om du skal kreve at hun reiser uten barna! Hun har vel ikke automatisk noen rett på barna og å ta avgjørelser på deres vegne på uten at du har noe å si? Tenk godt gjennom hva du synes er akseptabelt eller ikke,og kjemp for dette i meklingen! Det er ikke snakk om å være vanskelig eller lage bråk,det er snakk om å handle til det man tror er det beste for barna. Den som viser at den evner å sette barna først,vinner på det i meklinger/rettssaker.
MSG Skrevet 6. november 2006 Forfatter #7 Skrevet 6. november 2006 Takker for støtte.. ) Eg kommer til og stå på det som eg mener,men syntes det er tungt og gå den vegen..Men,slik er det og ha unger og gå frahverandre..Hu skulle bare satt seg i ungene sine sko,så hadde hu kansje forståt litt mer..Men,er ikke så lett det greiene her nei..
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #8 Skrevet 6. november 2006 Synes du gjør det rette med å stå på ditt! Tror selv at ungene har det best i nærheten av familie, venner osv. Ikke bli drasset langt avgårde fordi mor er litt interresert i en fyr en plass langt unna. Krev omsorgen for ungene om du føler det er riktig. Kunne selv aldri flyttet, veldig hjemmekjær å liker at ungene har familien rundt seg. Men tenker mest på faren, må være kjipt å plutselig ikke få se pappa når man vil. Har og det luksusproblemet, bor fem minutt unna far. Å om noen flytter blir det nok innenfor kommunen pga samvær. Du gjør rett i meklinga ihvertfall, kanskje det kan banke litt vett inn i ho..
MSG Skrevet 6. november 2006 Forfatter #9 Skrevet 6. november 2006 Takker for det...) Men, ville igrunnen helst at alle sko vært samlet i området..Men,spørs om det lar seg gjøre..Men,er det eg som får medhold tror eg ikke hun flytter..Og hu har og sagt hu ska laga et h*** for meg om eg går rettens veg...Hu påstår eg prøve og ødelegge for hu...Blir så frustrert av hele greia..
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #10 Skrevet 6. november 2006 Virker ikke på meg som om du prøver ødelegge noe da. Utifra det du har skreve tenker du jo på ungene, å det er jo de som er viktig oppi dette. Klart det beste er at alle bor på samme sted men må ho absolutt på mannejakt langt unna kan ho gjør det uten ungene. Da setter ho seg selv først å det gjør man ikke når man har unger. Om eldste har ytret et ønske om å bo hos deg er jo dette noe retten vil ta med i betraktning siden han er så stor om det går så lang. Men får no håpe dere slipper det da. Er jo like mye dine unger så du burde jo ha en del å si når ho vil gjør så store forandringer i livet deres. Men du får no bare avvente å se om dere får noe ut av møtet. Som sagt i forrige innlegg, å ha pappa i nærheten er viktig så stå på ditt!
Anonym bruker Skrevet 7. november 2006 #11 Skrevet 7. november 2006 Det er mange grunner for at det er fornuftig av en av foreldrene å flytte, være seg bostedsforelder eller samværsforelder. Men jeg personlig synes ikke at det er "en type hun liker" er en fornuftig grunn. Det er bra å se at du har kalt inn til mekling. Det er ikke slik at du kan nekte henne å flytte om hun ønsker det, så sant barna bor hos henne da. Eneste er at du kan nekte dem å flytte ut av landet. Når dere er til mekling er det viktig at du legger vekt på hva du mener i forhold til ungene, ikke hva du mener om henne. Hold fokuset på ungene under hele prosessen. Og ikke la deg true med at hun kan/vil lage livet vanskelig for deg. La ungene komme først og gjør det du må.
Anonym bruker Skrevet 7. november 2006 #12 Skrevet 7. november 2006 exen til min mann truet også med å flytte. Det var 200 mil, så det ville faktisk skape en veldig ny situasjon for ungen. I tillegg til at far ville bli en feriefigur, så ville alle bestefoeldre, venner og all familie forsvinne fra hans daglige liv. Heldigvis løste det seg, men min mann ville om nødvendig gå rettens vei for å få hovedomsorgen. Håper det løser seg greit for dere også Mulig at det bare er en fase hun må igjennom? Kan være greit at noen andre forteller henne at hun er veldig egoistisk om hun flytter på et så lite grunnlag.
MSG Skrevet 7. november 2006 Forfatter #13 Skrevet 7. november 2006 Ja det har du rett i, er jo pga ungene eg gjør dette..Hva hu gjør som person med typer og ikke er og blir hennes sak alene..Men,her går det på unger som hun vil ta med seg..Hun har også endel venner iområdet der han bor..Men,at hun skal stresse med flytting og la det gå utover ungene syntes eg lite om..Unger har ikke godt av slikt. Spesielt ikke den eldste, trenger et tryggt hjem og forholde seg til..Hu kunne jo muligens ha tatt med den yngste på 3år..Og latt den eldtste bo hos meg..Men, vet ikke om det er d beste for barna med tanke på splitting av barna..Men,får høre på meklinga ang saken..Eg selv tror det beste er at det er samlet her de er vant til og bo..men det er min mening da..
MSG Skrevet 7. november 2006 Forfatter #14 Skrevet 7. november 2006 Kanm også nevne ay hun har endel venner der hu vil flytte...Men har jo venner rundt her og..Og ungene har bodd i området hele livet.. Men hun er jo langt fra egoistisk etter hva hun sier..Er eg som er den store stygge ulven her nå..Alle venninene hennes syntes eg er tankesløs og stygg som vil henne så vondt(seie hu) Mens,de eg snakker med,sier at hun tenker kun på seg sjøl..Og det føle eg og..Har jo også begynte og nekte meg og se ungene i uka nå pga dette..Han eldste grine altid når han skal reise til hu, og vil bo hos meg..Og det liker hun dårlig,og "lokker" med mye skal bli så bra for alt og alle når de flytte..Det hu kan risikere er at ungene blir så skuffa og leia at det blir enda mer problem for meg og få levert ungene fra meg når de har vært hos meg.. Nå i helga når hu skulle ha ungene tilbake,ville hu ta siste båt pga at hu va så dårlig etter drikkinga i helga..Eg sa til henne det blir så sent for ungene,ska på skole og han litle er så liten osv..Men, går bra det,gjort d før fikk eg t svar..Noe eg og vet da...OG da har det hendt båten har vært forsinka,noe eg fortalte hu han kansje ble denne gang også..Hu skulle komme etter ungene kl 2100 sa hu..Eg sa til henne at eg tvile på du klare det, pga forsinkelser osv..Så eg la ungene på vanlig tid,slik de kunne hentes dagen etter.. Når ikke hun kunne tenke klart,gjør vertfall eg det..Og eg fikk rett, 2215 var hun hos meg og sko ha ungene..Eg sa nei,de sover..Men,den eldtste va våken..Så hu fikk han med seg,noe eg angra på etterpå..Ble han sjalu på den som var igjen osv...Men,va hus som overtalte meg der,og eg lot meg overtale så dum eg va.. Dette er bare 1eks av mange..kunne skrevet flere timer sko eg tatt med alt.. Men,er nå godt og se det gikk bra med dere da hvertfall..Men ikke alle er like heldige da.. Snart er det vel et innlegg fra henne her inne,og da kommer all dritt slenginga om meg...Og det meste er ikke sant,men slik er det nå blitt...:-(
znuppeline Skrevet 7. november 2006 #15 Skrevet 7. november 2006 EN IDE: hva om typen hennes flyttet til DERES kommune??? :-) da hadde det løst seg for alle!!!
MSG Skrevet 7. november 2006 Forfatter #16 Skrevet 7. november 2006 Ja det har eg og sagt...men ka hjelpoer det eg sier? Hu sier han kan ikke pga jobben og at han må flytte bort fra venner og fam..Hun har altid et svar liksom som er til hennes fordel..Men,eg syntes det er latterlig av henne og nevne han..Hun har kjent han i ca3mnd..Og truffet han han annenhverhelg, og noen helger med ungene..Hva er vel dette??kjenne jo ikke maen engang..Nei,tror hu skal gjøre det pga hu skal hevne seg på meg siden eg ikke vil ha henne tilbake...Er meg hu vil ha sier hun,det sa hu sist nå til helga også..Kjekt for han typen hun har da,men det vet jo ikke han..Men,nå er hu jo kun sur,og hater mg pga eg nevnte dette med ungene...Tenk om hun heller satte seg ned og prøvde og forstå.. meg og hu er histiorie og nå må vi prøve og gjøre det best mulig for ungene..
Ella28 Skrevet 7. november 2006 #17 Skrevet 7. november 2006 Det virker vel ikke som en god løsning å splitte barna heller? Det må vel være traumatisk for et søskenpar? Tror uansett du bør begynne å tenke litt taktisk i forhold til eksen din,hun virker fryktelig manipulerende og vanskelig. Og manipulering går jo ut på nettopp å få den andre parten til å enten bli skremt,få dårlig samvittighet,føles seg dum,mindreverdig,maktesløs,redd,tvile på seg selv osv... Pass på så du ikke faller i den fella! Begynn å skrive opp alt som blir sagt og gjort mellom dere,alt du husker frem til nå,og videre fremover. Du vet jo ikke om det noen gang kommer så langt som til rettssak feks,men da er slik dokumentasjon veldig fint å ha! Og for all del: IKKE gi opp denne kampen fordi hun truer deg eller prøver å skremme deg,hun har virkelig INGEN rett til å overkjøre deg og barna på denne måten! Og jo,du KAN prøve å nekte henne å flytte,men det kan måtte bli i en rettssak. Men en rettssak er da ikke verdens undergang!
Anonym bruker Skrevet 7. november 2006 #18 Skrevet 7. november 2006 Det er håp. Stå på ditt. da xen min ville flytte til andre siden av landet fikk hu han ikke med seg. henne har gått til sak mot meg å prøvd å få han, men hun klarer ikke fordi retten mener han har det like bra hos meg som hos henne. derfor vil de ikke bryte opp med det som han er vant til. Stå på det er ikke en selvfølge at morra skal ha ungene. Hilsen en pappa med barn
Manhattan skyline Skrevet 7. november 2006 #19 Skrevet 7. november 2006 Syk dame. ALDRI gå med på dette, stå på!!!!! Du har like mye rett på ungene som hun har, og det beste for ungene (utifra det du skriver) er definitivt å bo der de bor nå!!! Masse lykke til.
Kjetil! Skrevet 7. november 2006 #20 Skrevet 7. november 2006 Om ho vil flytta, må du til retten for å hindra henne. Og i retten er det ingen som veit kva som skjer. Du kan få hovudomsorg, eller du kan enda opp med ei dårleg samværsordning. Men om du ikkje får mora til å gå med på ei løysing du kan leva med, er det kanskje like greit å la ein dommar avgjera saka. Og i retten kan det vera lettare å leggja press på mora. Med dei nye ordningane er rettsmekling ein god metode for å finna ei løysing i fastlåste saker.
MSG Skrevet 7. november 2006 Forfatter #21 Skrevet 7. november 2006 Takker for all støtte av dere alle...Det gjør godt, i disse tunge dagene som er..Ser ikke fram til og evnt havne i retten mot hun eg har vært gla i og har barn med..Men, eg kommer til og stå på mitt. Slik at eg har vertfall gjort det eg kunne gjør for ungene for og ha det som eg mener er best,slik eg slipper og angre på det resten av livet etterpå.. Takker nok engang for all støtte.. )
Gjest Skrevet 7. november 2006 #22 Skrevet 7. november 2006 Klarer ikke å finne noe om hvor langt unna hun vil flytte, annet enn at det kommer en ferje i hvertfall? Det er faktisk veldig relevant, du kan ikke forlange at hun skal bo i akkurat det huset for alltid, eller for alltid innenfor 5 minutters avstand. Dersom hun flytter så langt at det blir vanskelig å gjennomføre normalt samvær er det annerledes. Mange samboende foreldre flytter også med barna sine, å flytte fra nabolaget er ikke i seg selv nok argument for å kalle det dårlig omsorg. Ellers var det noen andre eksempler der som gjør at hun ikke får full pott i vett og omsorg fra meg i hvertfall.
MSG Skrevet 7. november 2006 Forfatter #23 Skrevet 7. november 2006 Skal vi se,totalt kjøring med bil en veg ca 1time, ferje ca 1time... Og selfølgelig forlange eg ikke at hu skal bo akkuratt der hun bor nå for altid..Men, er jo en fordel for barna med tanke på at de kan sykkle frem og tilbake om de vil det..En må jo tenke litt praktisk i dette,samtidig slik at ungene får det greiest mulig..Hvis hu feks flytte en plass i kommunen betyr jo det ikke så mye..Annet en at de kansje må bytte skole..Er litt i mot den skolebyttinga..Eg har hatt en "normal" oppvekst med samme venner og skole altid..Men, det var noen ganger det dukket opp nye elever i klassen..Og eg vet det var ikke like lett for de altid..Spesielt ikke når de kansje har flyttet til skole nr3 kansje..Ikke bra, unger blir usikkre av slikt,og får ikke noe og forholde seg til..Er redd slikt skal skje med mine små og..Kansje eg overreagere noe,men eg vet om de som ikke har hatt det så bra med mye flytting osv..Blir litt prega av det..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2006 #24 Skrevet 8. november 2006 flytting er faktisk noe av det som er mest traumatisk for et barn viser all forskning... Så stå på ditt!!
MSG Skrevet 8. november 2006 Forfatter #25 Skrevet 8. november 2006 Ja det vil eg tro, er vel litt logisk også det..Men,er bra og ta med seg at forskning har funnet ut det.. Så det gir meg enda større grunn til og stå på mitt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå