Hans venner liker meg ikke...

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg har vært sammen i sanrt 4 år, han er fra et lite sted ca 3-4 timers kjøring fra her vi bor. Det første året vi var sammen var alt kjempefint, vi var masse på besøk i hans by. Jeg synes vennene hans er trivelige og fine. Etter at han flyttet til meg ble forholdene til vennene hans dårligere og dårligere, det er ikke noe spesielt jeg kan sette fingeren på, men de er så reserverte og svarer bare helt overfladisk om jeg spør hvordan de har det osv. Dette gjør meg så usikker, jeg gruer meg hver gang vi skal på besøk dit en helg for jeg føler meg så utenfor.

 

Min samboer bruker masse tid i telefonen med venner og familie, noe som ikke er så rart når de bor langt unna. Han har ikke så mange venner her ennå heller så det er klart at han har behov for å snakke med noen. Jeg er bare redd for at han bruker de til å fortelle om de ddårlige sidene av meg og vårt forhold så de får bare en side av meg, han har ikke det samme behovet å fortelle når ting er bra. Og alle forhold og mennesker har negative sider.

 

Stedet der min samboer kommer fra er så lite og alle kjenner alle, brødrene hans er også i samme vennegjeng. Jeg føler også de er korte og snakker ikke med meg om vi er ute på noe.

Vi var på besøk der i helgen var vi ute på byen (svigers var barnevakt) Sto broeren til min sambo i baren, jeg gikk ved siden av han og hadde tenkt å prate litt, da snudde han bare ryggen til og gikk. Senere satt broeren og pratet med en jente jeg har sett et par ganger, da jeg kom forbi og satt meg ned begynnte denne jenta å le, tittet på meg og sa at nei nå må jeg bare gå altså....

Min samboer var ganske full og når vi stod sammen menge så tok han rundt meg og sa til alle at : Vi trives faktisk ganske godt sammen..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg aner ikke hva samboeren min har sagt til de eller hvorfor det ble slik..

[Anonym bruker]

Så hva med å snakke med typen din?? Bare han som har svarene...

[Anonym bruker]

har spurt han flere ganger, han sier bare at jeg innbiller meg ting. En gang overhørte jeg noen av vennene hans når de pratet om meg, jeg var på toalettet og de stod utenfor, de visste ikke at jeg var der..Samboeren min bedyrer at han aldri har sagt noe..så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre jeg..ingenting

[liliana]

Oisann - høres ikke så hyggelig ut for deg. Du må nok bare krype til korset og pent spørre om hva som har blitt sagt og gjort. Du har egentlig mye å sette fingrene på her - konkrete episoder du kan spørre han nærmere om.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

vet du hva? jeg kjenner meg så igjen her......

 

Bestekameraten hans klarer nesten ikke se på meg engang virker det som....

[Gjest reserve mamma]

et stort problem for "gutta" er når en kompis plutselig havner i et seriøst forhold, i begynelsen går det greit, men så ofte etterhvet blir de faktisk sjalu, og føler at du har stjålet vennen dems fra dem.. helt utrolig men sant.. sånn skjedde med oss, og varte helt til min samboer tok et oppgjør med dem.. en utrolig lettelse. For hva har vi gjort? annet en og gjøre en av dems gode venner lykkelig.

 

[Anonym bruker]

En trøst å høre det er fler med samme erfaring...

Det med sjalusi kan nok godt stemme. Nå har det gått et par dager og ting har kommet litt på avstand igjen, jeg har vel kommet til det, at jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg får fortsette å være hyggelig og ikke bli negativ i fht de. Det vil gjøre samboeren min veldig lei seg om han føler han ikke kan reise hjem og treffe de. Det er levelig siden det ikke er så ofte, det er jo ikke mer enn et par ganger i halvåret eller noe.

 

Det er helt annerledes når de er her på besøk, eller da er ikke jeg så prisgitt andre når jeg er på hjemmebane heller.