A propos "hva er vanlig," om steforeldres forhold til stebarna

[Anonym bruker]

Ser at det var en som skrev at stefar er hjemme f.eks når stedatteren er syk. For meg ville det vært utenkelig, fordi det er umulig uten å måtte lyge for arbeidgiver. Uansett - med små fellesbarn som kommer hjem med sykdom fra b.hagen, kan jeg ikke i tillegg begynne å ta fri for å være hjemme med eldre, syke stebarn. Men jeg stiller da opp for det, med leksehjelp og annet. Men det tyngste ansvaret for de eldste må far ta - sammen med barnas mor selvfølgelig. Alt av det praktiske rundt, kjøring, ansvar for utstyr, hjemme v/sykdom osv, forventer jeg at de ordner opp i seg imellom. Likeledes forventer jeg at de eldste barna er med å yte litt her hjemme, med pass av yngre søsken og husarbeid. Hvis de ikke hjelper til, blir det ikke noen goder heller i neste omgang (kveldskos, svømmehall, kino etc). Vi har det godt i hverdagen sammen, og jeg tror barna selv er fornøyd med at jeg er litt greiere enn far, men likevel stiller krav og har forventninger og er tilgjengelig for prat og aktiviteter.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev innlegget om blant annet at stefar er hjemme når stedatteren er syk. Som "alenemor" har jeg krav på 20 sykedager i løpet av året. Nå har det imidlertid kommet en regel som sier at jeg kan "gi bort" inntil 10 dager til stefar eller annen omsorgsperson.

Altså kan stefar være hjemme uten å lyve til arbeidsgiver. Arbeidsgiveren hans har full forståelse for at han iblant er hjemme med henne når hun er syk.

 

Nå kan det jo hende at ting hadde vert litt annerledes her hvis vår datter hadde hatt en far som stilte opp ved skolestart, fritidsaktiviteter, sykdom osv. Hennes far har ikke vist noen interesse utover helgesamværet, som har skjedd helt på hans premisser. Datteren vår ser ikke på sin far som en omsorgsperson, selv om hun er glad i han. Når hun er der, er det på en måte "ferie". Men så har hun jo fullstendig frie tøyler der også.

 

Jeg ser hvor stor pris vår datter setter på at stefaren er med på avslutninger på skolen osv. De fleste har jo med både mamma og pappa, og hun vil heller ha med sin stefar enn sin biologiske far.

 

Jeg skjønner at dersom mor og far samarbeider godt, og gjerne også har delt omsorg for barna, vil situasjonen bli litt annerledes enn i vårt tilfelle. Kan jo bli litt mye å komme dragende med fire foreldre på enhver avslutning. Men i vårt tilfelle er det altså stefar som fungerer som far....

 

Konklusjonen er vel at enhver familie er forskjellig, og steforeldrenes rolle må tilpasses barnas behov. Noen har behov for en stefar som trår inn i rollen som far, men noen allerede har en far som tar sin del av ansvaret.

[Anonym bruker]

Kjente ikke til denne regelendringen. Hvor kan jeg lese om den? Kan besteforeldre, tanter, venner osv da være hjemme med en alenemors syke barn i full forståelse med arb.giver? Eller må det være steforelder/en som bor i samme hus...? Det høres nesten for godt ut til å være sant. Helt klart et fremskritt!

[Maud]

Det er vel neppe sånn at "hvem som helst" kan ta ut disse dagene. Det kommer vel an på arbeidsgiver, men de fleste arbeidsgivere krever nok at dette skriftliggjøres. Jeg overførte fem dager til samboeren min. Måtte sende dette skriftlig til begges arbeidsgivere. Går ut fra at jeg kunne overført dager til bestemor også, men henne vil jeg heller bruke til dager utover de 20...

[Anonym bruker]

ok

Det betyr at jeg som stemor kan få aksept for å være hjemme med stebarn, hvis det på forhånd er avklart med arb.giver.

Synes det er urimelig at arb.giver skal betale for barns sykdom utover egne ansattes barns sykdom.

[Anonym bruker]

Det står i folketrygdloven § 9-6.

 

Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig melding om overføringen.

 

[Anonym bruker]

Forstår ikkje at det skal vere så om å gjere at andre enn foreldra er heime når barna er sjuke. Kan sjølvsagt vere greit i krise ordningar. Men sjuke barn har det no bedre saman med mamma si, enn med stemor. Eg har i dag sjukt barn, som sutrar hostar og grin. Våknar og seier MAMAMAMAMAMA, og det er alt som kjem frå den kanten. Skulle ikkje ha lyst at nokon andre passar han no. Eg veit jo at det kan vere andre situasjonar enn ein sjuk baby, men tykkjer no allikevel at det er det mest naturlege at mor eller far er der å passer på i dei aller fleste tilfella. Trur heller ikkje at arbeidsgjevarar er over begeistra for dei som vel å vere heime med andre sine ungar i tillegg til sine eigne.

[Anonym bruker]

Jo da, men i noen tilfeller er det ikke aktuelt at biologisk far er hjemme med sykt barn, og da vil jo i så fall alt falle på mor.

Hos oss har jo stefar bodd sammen med datteren vår i 6 år, og er en far for henne. Hvorfor skulle ikke han på lik linje med meg kunne være hjemme med henne?? Hun stortrives sammen med han. Og arbeidsgiveren hans har ingenting imot det.