Gode råd?

[Trollmora]

 

4 åringen har begynt å tisse på seg nå sent i høst. Vi har prøvd å bortforklare det som uhell (det har han begynt å si selv), overse det, kjefte og nå tilslutt skjema med stjerner og klistremerker.

Han gidder ikke gå på do og bryr seg ikke det minste om hva som skjer. Barnehagen har støttet opp om tiltakene men det nytter ikke.

Han sluttet veldig sent med bleie (juni - 2 mnd før han ble 4), men nå ser det mørkt ut for om han må begynne med det igjen.

Noen med gode råd?

[Gjest]

hmmm.ikke lett det der.men tror nok det er en periode han må igjennom.min eldste gjorde akkurat det samme.

vi passa da på å få henne på do jevnlig.til slutt ble hun så lei at hun gikk selv.=0)

har ingen gode råd,desverre.er besatt av tåke i dag,og hardisken er stoppa...=0)

[dritgrei hei hei!]

hei trollmora,

min sønn gjorde akkurat det samme akkurat da, rundt 4, bare få mnd etter at han sluttet helt. jeg lagde avtale med bhg om at de hadde egne dotider for ham. de hadde jo felles doturer med håndvask i sammenheng med måltidene, men han hadde dotid midt i mellom måltidene også... det ble mye og kjedelig og han gikk til slutt på do selv, men her i huset er det helt tydelig at tissing i buksa kommer når noe forandres. de sier jo at man ikke skal bli irritert og sinna fordi det antagelig virker mot sin hensikt, men oi oi ... det må være lov å puste litt tungt i alle fall. vi har akkurat nå (som du kanskje har sett) hatt nok en runde her i huset, og han blir seks i desember.

 

klistremerkene har funka på andre ting men ikke på dette. her har kun tålmodighet og reine klær i sekken vært det eneste som har hjulpet.

 

 

men jeg ville ikke begynt med bleie igjen, det er et så stort nederlag for den lille gutten. det er bedre å ha med tusen skift og vaske litt ekstra. noen har forsøkt med å bare gi ungen beskjed på en rolig måte om at nå må du skifte... også har ungen måttet gjøre det selv uten hjelp. den voksne har vært tilstede såklart, men ungen må klare alt sjøl... det blir de lei av tre ganger om dagen vettu... da er det lettere å gå på do. men dette er et litt overlegent triks. ville nok ikke brukt det hvis ikke jeg var hellig overbevist om at det handlet om gidding.

 

det kan hende at noen har sagt han ikke får leke, eller at han har stygg bukse eller at noen er syke for tida eller en annen usynlig forandring i bhg som er vasnkelig å få tak i, og som kanskje ikke er så stor...

 

jeg svartmaler ikke altså, jeg bare forteller hva jeg har opplevd. min har reagert på å bytte avdeling med å tisse i buksa, skifte by og bhg med det samme, og nå vet jeg ikke helt hva det er, men kanskje det er en reaksjon på at han merker at babyen alltid kommer til å være her?

 

det går i alle fall over... ikke fortvil...

men det går med litt ekstra OMO

 

 

:-)

[phantomet]

Det er ikke et uvanlig problem at særlig gutter går gjennom perioder der de tisser på seg. Det å gå på do midt i en lek, eller når andre ting står på er jo såååå kjedelig. Og det er også en kjent sak at guttene får kortere forvarsel enn jenter når de må tisse.

 

Jeg tror at å gå tilbake til bleier vil gjøre avvenningen mye vanskeligere, og vil ha store konsekvenser på psyken. Da er det mye bedre å lagre opp med masse skift i barnehagen og hjemme, og belage seg på at vaskemaskinen må gå noen ekstra runder...

 

Når det gjelder hva man som foreldre skal gjøre med et slikt "problem" så er jeg overbevist om at alt man setter fokus på forsterkes, og alt man ignorerer forsvinner... I

 

forhold til det med tissing, så ville jeg vært forsiktig med både skjenn og fokusering på uhellene, og heller laget tettere do-oppfølgingsrutiner. og positivforsterkning når det går bra!!!

 

I en overgangsfase foreslår jeg at gutten må gå på do hver eneste gang det er en overgang i aktiviteter. Hver gang leken går fra stillesittende til mer fysisk lek og omvendt, hver gang det er tid for mat, etter mat, før påkledning, etter avkledning etc.

 

Etterhvert finner gutten ut at det er mye mer stas å ta ansvar for tissingen selv, enn at han hele tiden må gå ut på toalettet. (dette tiltaket krever energi og ressurs, men har ofte positiv virkning) Og når han får til å tisse på do så er det å forsterke den positive opplevelsen av mestring.

 

Når uhellet er ute, så er det tid for skift, men også nå skal dere vokte dere for ikke å forsterke opplevelsen av å ikke få til. Flytt heller fokuset over på hvor deilig det er å få på seg tørt tøy, fremfor nederlaget det er å være våt.

 

****Jeg tipper også at om det viser seg at gutten fortsetter med denne type problematikk over lengre tid, kan dere som foreldre kanskje minnes at en av dere hadde likn. problemer som barn. Ofte har sengeveting og tisseuhell en tendens til å dukke opp i arverekken...*smiler*

 

I de aller fleste tilfellene går denne noe "irriterende" adferden over helt av seg selv, og da glemmer man at det var et problem en gang...*smiler*

[EvaL]

Jeg er uenig med de andre. Jeg tror faktisk ikke at bleier er noe traumatisk for gutten din, men heller noe han faktisk ønsker og kanskje trenger akkurat nå. Dere er kommet inn i en vond sirkel, der gutten uten tvil merker dere foreldres frustrasjon om at han tisser i buksa, uansett hvor mye dere streber etter å være blide og late som om "uhellene" ikke betyr noe, så vil han merke reaksjonene deres. Ikke gjør dette til en kamp mellom dere og barnet der dere "på død og liv ikke skal gi etter og la han vinne ved å få på seg bleie" liksom. Det er en kamp dere mest sannsynlig vil komme til å tape. Når han så klart å tydelig ikke bryr seg det minst om at han tisser på seg, så forteller dette meg at han trenger lengre tid på å finne ut av dette, og om dere ikke her 100 % klare for å vakse nedtissede klær kanskje i flere måneder fortsatt, så er bleie den beste løsningen for alle parter. Gutten deres får ro til å modnes ytterligere slik at han finner ut at det er best å gå på do, og da blir det til slutt hans egen avgjørelse om å slutte med bleier, og da slutter han uten ytterligere problemer. Dersom dere spør om han vil ha på seg bleie igjen og han sier nei, så er ikke dette ensbetydende med at han faktisk ikke ønsker å ha på seg bleie. Det er ofte noe barnet sier nettopp fordi hun/han vet at foreldrene forventer at det skal si "nei" og protestere mot å få på seg bleie igjen. Hun/han har jo i lang tid fått høre hvor stor og flink hun/han er som har sluttet med bleier.

[moffi]

Hei! Her var et nytt nick?

Eller er det jeg som ikke har fulgt med på lenge EvaL?