dritgrei hei hei! Skrevet 4. november 2006 #1 Skrevet 4. november 2006 og jeg klager vel sånn ca annenhver dag, men fader altså. hva hjelper det å rydde huset, dra til byen på kinoens dag, lage god mat, la ungen gjøre kjøkkenarbeid (ikke slaving, han elsker det), se på barnetv sammen og spise en is. se på jonny og johanna sammen med kveldsmat. pusse tennene finne frem pysj og lese ole aleksander filli bom bom bom... han smiler lurt, later som han hører hva jeg sier når jeg sier at det er helt uaktuelt å rive i stykker sengebunnen, eller helle juice på gulvteppet (ull). hadde jeg gjort rare ting, og ungen ikke fikk noe oppmerksomhet så skulle jeg ha skjønt det, men jeg syns vi gjør ting riktig... men nå har jeg bare lyst til å rope. han velger kosekvent å drite i alt som blir sagt. jeg vil ikke ha en unge som tisser på kanten bare fordi han skal prøve noe, eller en unge som klipper i stykker ulltepper, eller som rydder sakene sine under dyna - og hvis jeg oppdager det og sier han må gjøre det en gang til velger å gråte. jeg er så lei av den gråtinga, lei av at han syns synd på seg selv. han har det jo helt toppen. hvorfor holder han på sånn. jeg kan ikke lage et liv hvor jeg skal være sirkusklovn hele dagen bare for at han ikke skal ødelegge ting. det må da virkelig være å bite seg selv i rompa????????? si at det er vanlig og at det går over.................. og si at jeg er flink mamma og at jeg ikke ødelegger noe og at alt går fint og at jeg bare må sove! jeg tror kanksje mest at jeg trenger en klem. nå skal jeg se på deal or no deal. :-) ikke bli sint på meg selvom jeg er litt lei av han der nå, jeg er veldig glad i ham skulle bare ønske at det var lett å ha barn.
temasti - vil ikke ha nr 4 Skrevet 4. november 2006 #2 Skrevet 4. november 2006 Bare en stor forståelsesfull bjørneklem herfra!!!!!! Unger er den største utfordringen vi får!
Maud Skrevet 4. november 2006 #4 Skrevet 4. november 2006 Det er helt vanlig og det går over. Du er en flink mamma som ikke ødelegger noe. Kanskje du trenger litt søvn? Sender deg i hvert fall en klem! Min gutt er 7 og ligner litt på din. Han er kanskje ørlite greiere, men jeg kjenner meg igjen. Min 7-åring har også unnskyldninger når han har gjort noe han vet han ikke burde gjort og han gråter hvis han får beskjed om å gjøre ting annerledes eller å rydde opp etter seg. Jeg har begynt å overse gråten. Fikk plutselig en idé om at han har skjønt at det er den letteste veien til hjertet mitt og at jeg resignerer ovenfor tårer. Nå sier jeg at jeg ser at du er lei deg, men du må rydde allikevel. Når du er ferdig kan vi snakke om hva du ble lei deg for. Når han så er ferdig har han glemt hva han gråt for... Alternativt (avhengig av hvor sliten og lei jeg er) sier jeg at nå tar vi fem minutter kos og så rydder vi. Som regel ender de fem minuttene med nye tårer og jeg sier nå ser jeg du er lei deg, men du må... Av en eller annen grunn har det blitt mindre tårer i det siste. Det kan henge sammen med at han nå er 7 og litt større eller det at tårene ikke gir noen gevinst. Jeg synes det er deilig at folk kan innrømme at de av og til blir lei av ungene sine. Det er liksom greit å si at man er lei av det aller meste, mens det skal være tabu å si at man er lei av ungene sine. Jeg elsker ungene mine over alt på jord, men blir lei av dem rett som det er allikevel.
phantomet Skrevet 4. november 2006 #5 Skrevet 4. november 2006 Min kjære venn Dritgrei!!! Først får du en ordentlig klem. En som varer nesten hakket for lenge. Så får du et klapp på skulderen som forteller at du er flink og etter det kan jeg fortelle deg at det går over. Nå er jeg så heldig at jeg har sett deg sammen med mini-dritgrei, og vet at du er superflink med ham. Du ser ham, bekrefter ham og elsker ham på alle synlige og usynlige måter...Og han vet det!!! Ingen har vel noen gang sagt at det å ha barn bare er enkelt. Det er utfordringer i kø, det er å måte seg selv i mange situasjoner daglig, det er frustrasjoner og forundring....MEN mest av alt er det glede og kjærlighet!!! Mini-dritgrei er en flott og oppvakt liten gutt, som bare må forske litt ekstra om dagen. Og som en liten fugl hvisket til meg en gang jeg var i Stavanger....han er ganske lik mammaen sin....*smiler* klem klem klem
Gjest Skrevet 4. november 2006 #6 Skrevet 4. november 2006 kjære deg =0) det går over.helt sikkert.han er vel bare en oppvakt liten gutt som kommer til å bli noe stort en dag. (har en som skrudde i stykker alt han kom over....) sendes: EN STOOOOR "ALT BLIR BEDRE KLEM"
dritgrei hei hei! Skrevet 4. november 2006 Forfatter #7 Skrevet 4. november 2006 så deilig å ikke få kjeft for at jeg blir litt lei.... jeg ler phantomet, du har nok rett.... vi er like. vi har jo vært et team bare vi så lenge... det tar sikkert lang tid for oss alle å forstå at vi plutselig er en familie på fire og ikke på bare to. dere er snille, og maud, jeg er glad for at du forteller om dere. at det foregår ting som ligner rundtomkring, takk takk takk! og tusen takk for klemmer og, godt å snakke med damer som har opplev unger både 1 og fem ganger. jeg bøyer meg i støvet, all ære til dere! klem klem klem, eg trenger nok bare å hvile litt.... nå begynner hun lille tingen å friskne til så da blir nok nettene litt lettere... :-)
Urtete Skrevet 6. november 2006 #8 Skrevet 6. november 2006 Story of my life............... Sånn føles det akkurat nå for tiden iallefall. Som jeg har sagt tidligere, så synes jeg det meste går i perioder. Barna kan være såååååå "harmoniske" den ene uka (og jeg føler meg som en av verdens mest pedagogiske mødre da), og den neste uka oppfører de seg som småjæ#%&........ Og mamman føler at alt hun gjør er totalt mislykket............... Føler med deg, vet godt hvordan du har det!! Klem, klem, klem!!!!!!! ;-))))))))
dritgrei hei hei! Skrevet 6. november 2006 Forfatter #9 Skrevet 6. november 2006 takk utings... det er godt å vite at det ikke nødvendigvis er jeg som er olympisk mester i dårlig barneoppdragelse. vi få holde sammen , og klemme når det trengs.... jeg er spent på hvor lang denne perioden skal være....
dritgrei hei hei! Skrevet 6. november 2006 Forfatter #10 Skrevet 6. november 2006 det skulle stå: takk urtings - ikke utings - du er vel ingen uting!
ettbarnsmammaen Skrevet 6. november 2006 #12 Skrevet 6. november 2006 Jeg skjønner at utfordringene står i kø og at det finnes mange måter å teste ut grenser på. Vi har noe å se frem til vi som sitter her med en baby, helt uten erfaring med å oppdra et barn..... Kan ikke skjønne at du gjør noe galt. Det virker som om du gjør ting akkurat som de skal gjøres og seksåringen får den oppmerksomheten han har krav på. Men kanskje seksåringen ønsker enda mer oppmerksomhet fra mamma'n sin? Det blir sagt et sted at det lenge var bare deg og ham. Nå har det kommet både en ny mann og en ny baby inn i bildet. Og babyen bor sammen med både mamma'n sin og den ordentlige pappa'n sin. Sjalusi kan komme til uttrykk på så mange måter. Kanskje seksåringen rett og slett ikke helt har klart å venne seg til den nye tilværelsen der han nå må dele mamma'n sin med to til??? Det går seg nok til, skal du se! En stor klem til deg og seksåringen!
dritgrei hei hei! Skrevet 6. november 2006 Forfatter #13 Skrevet 6. november 2006 ja det kan nok hende at det tar lengre tid enn jeg hadde trodd... jeg merker at jeg undervirderer ham nemig... for han husker så mye og føler så mye og legger merke til så mye at klart han må få reagere på det som skjer.... for han har nemlig ikke snakket så mye om det, annet enn at han savnet hjemme ei god stund, og snakker fortsatt om det hvite huset våres.... uff a meg, klart han skal få reagere, jeg blir bare så frustret av og til... smoooth veldig lei meg men så vips.... smoooth veldig gla'
ettbarnsmammaen Skrevet 6. november 2006 #14 Skrevet 6. november 2006 Kanskje du kunne prøve å snakke litt med ham? Kanskje han vil fortelle deg hva han synes er vanskelig?
dritgrei hei hei! Skrevet 6. november 2006 Forfatter #15 Skrevet 6. november 2006 mm... jeg gjør det hver dag alltså, men jeg vil ikke legge ord i munnen på ham heller... da mister liksom samtalen sin effekt syns jeg... wer du ikke enig? :-)
Gummelillan Skrevet 6. november 2006 #16 Skrevet 6. november 2006 Velger å tro det er alderen jeg da. Min er også ganske så kreativ for tiden. Og enkelte ting hun gjør kan få meg så sint at jeg blir helt frustert. Ingen superpedagog her, nei... I likhet med deg er jeg jo etablert på nytt og selv om jeg flyttet fra pappaen hennes før hun var 3, så har hun laget seg en verden slik hun velger å huske at samlivet vårt var ut fra bilder og hva folk har fortalt, vel så mye som fra hun husker. Og DET skal jeg love deg at det er vanskelig å konkurrere med... Men vi må ikke glemme at dette er sikkert bare nok en fase man må igjennom for å ende opp med noen flotte og fornuftige voksne der i andre enden av tunnelen ;-)
ettbarnsmammaen Skrevet 7. november 2006 #17 Skrevet 7. november 2006 Da kan du vel ikke gjøre mer enn du gjør!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå