Hva menes med selvfølelse og hva menes med selvtillit?

[moffi]

Sitter og leser s.15 i Magasinet/Dagbladet der Mia Törnblom, 39 år, eks-kriminell og eksamfetaminbruker uttaler seg. Hun er nå en ettertraktet coach.

 

Så tenker jeg litt da, som vanlig...Og tenker at dette samfunnet ikke akkurat de siste 20 år har fokusert så veldig mye på det med selvfølelse. tvert i mot har det vært prestasjonshjag og atter prestasjonsjag.

 

I artikkelen defineres selvtillit som "tillit til sin egen dyktighet"

Selvfølelse har med "ren væren" å gjøre. den eksistensielle følelsen og innstillingen til livet. Hvordan man har det, om man føler seg UFORBEHOLDENT ELSKET eller ikke.

 

Og hva lærer vi våre barn egentlig?

"Så flink du er til å gå" ikke "koser du deg når du går nå-så gøy!"

eller

"Så flink du var til å spise!" ikke "Åh, så hyggelig at maten smakte:

eller

"Så flink du er til å huske!" ikke "Åh så gøy det ser ut!!!"

 

Selvfølelse har noe med bekreftede velværefølelser og gode stemninger oppsamlet gjennom livet. Mange sliter med selvfølelsen selv om man er aldri så tynn, pen, flink på jobben, god til å lage mat.

Mange prøver å bøte på dårlig selvfølelse ved å prestere enda mer....men opplever bare å bli utbrent. Vanskelig dette synes jeg;)

 

Noen andre som vil reflektere litt rundt dette/ om dette?

 

Klem til alle:)

[dritgrei hei hei!]

jeg vil... jeg tenker mye på dette.... men nå må jeg lage gode opplevelser til min sønn på seks... men dette vil jeg snakkeom, for jeg tror nemlig jeg driter meg ut - daglig.

 

fort gjort å gå i fella her tror jeg.

 

ha en fin lørdags ettermiddag vi snakkes snart!

[moffi]

Å for all del.....jeg mener ikke å si med innlegget at dette er noe jeg har spesielt dreisen på......niks...snuble,snuble.

Bare tanker altså.

[Attpåklatten :-)™]

Det er sant som du skriver moffi, mye blir bekreftet utifra hvor "flink" man er og det er litt trist.....Men jeg tror at selvtilliten kommer i takt med at selvfølelsen underbygges....:-) og at det er viktig først og fremst å gi et annet menneske en god selvfølelse, å få det andre mennesket til å føle seg som en viktig del av en større helthet, en som regnes med og som blir sett for den det er.........hm.....dette er ikke lett nei, og alle har vi vel ulike rollemønstre vi kjenner utifra hvor vi kommer fra (familie, venner, bosted etc ).......tenker videre på denne jeg...:-)

[Maud]

Jeg går ut fra at mine tanker om dette er en blanding av hva jeg har lest og hva jeg har tenkt. Håper i hvert fall at noe av dette er basert på egen erfaring og egen refleksjon...

 

Jeg tenker at selvbildet handler om hvordan vi oppfatter oss selv. Hvordan er utseendet mitt? Hvor klok er jeg? Hvor snill er jeg? Hvor sporty er jeg? osv osv. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette subjektive selvet dannes av de tilbakemeldingene vi får fra andre og etter hvert av våre automatiske tanker. "Jeg klarer ingen ting" eller "Jeg er den peneste jenta uansett hvor jeg er" osv. Dette sammenligner vi med idealselvet vårt. Det ideelle selvet dannes i stor grad når vi er små og det dannes av de forventningene vi blir møtt med. Våre foreldre er viktige formidlere her.

 

Selvtilliten dannes av avstanden mellom det oppfattete selvet og idealselvet. Altså hvis det idelle selv er oppbygd av svært store krav og det subjektive selvet omfatter kun negative tanker, så blir selvtilliten lav. Tilsvarende blir selvtilliten høy hvis det idelle selvet er mer realistisk og det subjektive selvet inneholder mest positive erfaringer.

 

For meg som mor blir det derfor viktig å bygge et ideelt selv hos barna mine som legger mindre vekt på prestasjoner og et subjektivt selv som vektlegger det som er bra hos barna. En stor jobb... Selv er jeg dårlig på å gjøre ting jeg ikke er flink til. Hadde bestemt meg for at mine barn skulle kunne glede seg over det meste, uavhengig av prestasjonene. Jeg har ikke helt fått det til. Min eldste er 7 og har nok et subjektivt selv som er ganske sterkt og er ofte fornøyd med seg selv. Han har altså generelt god selvtillit. Han er imidlertid ikke så veldig ivrig på å prøve nye ting og gir fort opp hvis han ikke får til ting med en gang.

[moffi]

Interessant! :)

[Trollmora]

Kjempevanskelig tema i forhold til barneoppdragelse.

Håper bare at man som forelder klarer å skape balanse mellom det ideelle selvet og det subjektive selvet. Men oppdragelsen bygger jo på hva man er i dag og hva man har fått med seg i bagasjen som barn av foreldre med sin subjektive mening om oppvekst og oppdragelse.

Vanskelig - vanskelig

 

Eksistensielle spørsmål lager flere spørsmål enn svar.....

[dritgrei hei hei!]

mm, dette er artig! og spennende....

rart at du kom med dette midt i vår kamp om dagen, men her i huset har vi tatt en avgjørelse på at F_L_I_N_K ikke er et ord som skal brukes på ei stund.

 

for med en gang vi bruker det så blir han nesten uspiselig, men hvis vi sier, åhh tusen takk for hjelpen, eller dette var kosleig... så er han en helt vanlig medborger i familien. forskjellene har plutselig blitt veldig tydelige.... rart.

 

jeg mener ikke at han ikke skal få oppbacking altså, men vi har gått skikkelig i fella med det ordet, så nå er det slutt. dessuten har jeg tenkt å ta på meg nazi.mamma kappen igjen, for her skal det ikke slingre noe mer. kanksje han blir en utfordring for meg fordi jeg har gitt ham litt friere tøyler i det siste... vet ikke

 

barneoppdragelse er vanskelig. vi vil jo lage ungene som trygge selvstendige individer, men tjohei fadderi det er vanskelig. du er god men ikke den enenste gode, du er flott men ikke den eneste flotte, du er en god hjelper men ikke den enenste..

 

jeg syns det er vanskelig å finne ballansen, men av og til går det, og av og til ikke... nå er det i alle fall rammer og klarhet som blir første pri. her i huset en stund.

 

kanksje selvbildet kommer som et på heng av den taktikken? ikke vet jeg.