Trenger hjelp av dere erfarne mødre ang. innsoving/skriking, 4 mnd

[Anonym bruker]

Håper dere som har hatt små babyer kan hjelpe meg!

 

Nå har vi snakket med hs og kommet fram til at vi bør prøve å la gutten vår (snart 4 mnd) ligge og skrike litt slik at han kan lære å sovne uten puppen. Vi har slitt med soving fra dag en og har samsovet og ammet i søvn hele tiden. Har masse oppvåkninger om natta og er rimelig utslitt og frynsete i kantene...

 

HS mener det ikke gjør noe å la han ligge og skrike litt (en fem-ti minutter) mens vi sitter ved siden av og prøver å trøste.

 

Hvilke erfaringer har dere med dette? Hvor fort kan vi forvente resultater? Er dere glad dere gjorde det, eller angrer dere?

 

Ps. Trenger ingen tips om "no-cry sleep solution", har lest boka og den er god, men vi har likevel tatt et valg om å la han skrike litt. Har lyst å hjelpe sønnen vår til å sove bedre nå, ikke om noen måneder.

[Fru_Pigalopp]

kanskej bebien din synes at senga er litt stor og skummel? Prøv å pakke han godt inn og kanskje bruke en tynn nattlue? ( vanlig tynn bommuls lue) Da blir det litt lunere og tryggere for han. En sutteklut/koseklut opp til ansiktet er det også mange barn som liker. Bare en tanke............ Ellers har jeg ingen tips ang skriking da vi ikke benyttet oss av den metoden.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er kanskje ikke til så god hjelp, men jeg skjønner dere synes det er slitsomt at han ikke sovner av seg selv. Husker godt den tiden selv.

 

Jeg fikk en Aha-opplevelse etter å ha lest boken: Hvorfor gråter barnet av Mari Rysst Heilmann. Den handler ikke om hvordan man skal få barnet til å sove av seg selv, mer som en veiledning til hvorfor de gråter.

 

Her gikk det seg til med sovingen etterhvert, men da stort sett etter masse pupp og masse bæring. Babymassasje var også med på å roe henne veldig ned, hun fikk da masse kroppskontakt (noe de jo ofte ønsker når de gråter) og hun ble i tillegg veldig søvnig. Når hun da fikk litt mat sovnet hun som regel greit.

 

Sønnen til kommer helt sikkert til å sove bedre etterhvert. Kos deg i babytiden, den går virkelig alt for fort. Vips, så vil han ikke sitte på fanget eller bæres lengere.

[Aga:-)]

Det er dødsslitsomt, ingen tvil om det nei.

 

Nå er det jo ikke så mange som velger å la barna skrike og lære seg å sove selv når de er så små. Det kan jo være det er lurt å vente til babyen er litt eldre, slik at han er stor nok til å tåle dette litt bedre?

 

Det var vel ikke et slikt svar du ønsket kanskje, men...

 

Lykke til, uansett!

 

[Anonym bruker]

Vi lot jenta vår skrike litt så hun lærte å sovne selv og ikke ved puppen. Det gikk kjempefint. Men da var hun 6 mnd. Hun sovnet ved puppen da hun var 4 mnd, men da synes jeg det var for tidlig å gjennomføre det. Men det var på grunnlag av mine erfaringer med min jente, alle barn er jo forskjellige.

 

Du kunne ikke holde ut i halvannen-to måneder til da...? Så er du sikker på at han robust nok? Da jenta vår var 6 mnd, gikk det to dager med litt protestering, så skjønte hun poenget.

[Anonym bruker]

Uff, ja nå ble jeg i tvil igjen om vi skal gjøre dette. Synes bare det er så mange som sier at vi er nødt til å la han skrike litt, også flere HS.

 

Tror vi ser det an litt lenger, kanskje det bedrer seg litt. Er bare så utrolig sliten og konstant trøtt så man blir desperat. Vil bare at tassen skal få sove godt også, vil han jo absolutt ikke noe vondt, elsker han så høyt!

[Sophie juli 2005]

Huff ja, vrient det der. Skjønner behovet ditt for bedre netter! Min lille ble ammet i søvn lenge (8 -9 mnd), hun fikk også komme oppi senga til oss utpå natten da hun våknet. Nå er hun 15 mnd, sovner kjempefint av seg selv og stort sett gjennom natta med mindre hun er syk. Tok en skrikekur ved ca 11 mnd. Varte ikke lenger enn 1 kveld, så over all forventning.

 

Så for oss funket det å vente med skrikekurene. Personlig synes jeg 4 mnd er litt tidlig for det - men det er basert på erfaring med min jente, og små babyer er jo så forskjellige. For noen, og kanskje din baby, er det litt skriking som skal til for at alle skal få en god natt.

 

Så kjenn på dine egne følelser - ikke la deg "tvinge" til en skrikekur før du/dere er klar for dere. Har litt følelsen av at enkelte, inkludert helesøstere, mener det er det eneste rette og at man nærmest er en dårlig forelder, dersom man venter med skrikekurer til de er eldre.

 

Uansett, lykke til når tiden er inne :-)

 

[Dalli]

Skjønner dere er slitne. Prøv heller å avlaste hverandre litt fremfor å la barnet skrike. Jeg synes absolutt ikke du bør ta noe skrikekur på gutten din, selv om "alle" sier det. Selv Ferber som oppfant skrikekuren mente at barna måtte være minst 6 måneder. Det er dessuten viktig at du er kritisk til det som helsesøstre sier. Deres ord er ikke lov. Følg ditt eget hjerte. Det gutten din trenger nå er, mammaen og pappaen sin. Det er klart det er utrygt for han å ligge alene, han har bare levd i 4 måneder ! Det er klart han reagerer på å bli tatt fra den trygge gode puppen og lagt ned i en stor seng alene.

 

Vi løste dette dilemmaet med å legge vår gutt i vognbagen midt i sengen, sånn at vi var nær selv om han ikke lå oppå oss. Dette med søvn er hardt, men det går seg til. Pass på å sove når han sover. Ligg i sengen med han en hel dag og hvil deg.

 

Og bare så det er sagt: Det er en ganske tøff påkjenning for en liten kropp å ligge og skrike og ikke bli hørt. Det er en tøff påkjenning for mammaen og pappaen også. Og når det er så vondt for alle parter - er det da noen god løsning? Det er nemlig ikke sikkert at kuren går fort. Det kan hende det tar flere uker med skriking hver kveld, og det er leeeenge å høre sin lille skatt skrike i 50 minutter.

 

Jeg anbefaler dere på det sterkeste å vente med skrikekur, helst finne en annen metode som er mer skånsom for dere alle sammen.

 

 

[hønemamma']

Kjære deg.

 

Jeg har nå en gutt på 20 mnd og gravid i uke 17 med nestemann (eller jente . Jeg tenker med gru tilbake på den tiden vi prøvde å lære min lille prins å sovne av seg selv ... tror han var ca 6 mnd. Det var ikke særlig vellykket, og vi sluttet raskt. Han trengte både pupp og byssing for å sovne. Og vi trodde at dette ville bli vanskelig når han ble større. Men som sagt, det meste går seg til etterhvert Jeg fikk også mange aha opplevelser da jeg leste boken "Hvorfor gråter barnet" og kommer ikke til å utsette nestemann for det samme. Min lille prins er nå en drøm å legge. Han får kosekluten og kyss og legges glad og fornøyd i sprinkelsengen og vi går ut, etter noen runder hvor han synger "Bæ bæ lille lam" for seg selv og pludrer litt sovner han og sover til neste morgen, 12 timer i strekk og våkner nesten alltid blid og glad

 

Mitt råd er: ikke tenkt så mye på det med å lære seg å sovne av seg selv, prøv heller å sove selv på dagtid når minsten sover slik at du kan få hvile deg litt. Og les boken "Hvorfor gråter barnet" av Mari Rysst Heilmann, den har biblioteket og den selges på Haugenbok.no til 259.-

Lykke til

 

[Gjest poda]

Hei,

Begynner å bli en stund siden dette nå - datteren vår er nå ca. 20 mndr., men husker vel stort sett hvordan det var.

 

Jeg måtte slutte å amme etter 4 mndr, så hun sovnet ikke ved puppen slik mange andre her - hun fikk smokk, da, fra hun var 2-3 uker gammel.

 

Det jeg ville si var at vi har ikke latt vår datter skrike seg i søvn, men synes likevel det gikk veldig greit. Vi hadde faste leggerutiner fra 1. dag (nesten), og det var: mat, kveldsstell, på med pysj og så legging i egen seng rundt kl 19.00. Til og begynne med gråt hun, men vi ga smokken og satt hos henne og strøk henne over håret og magen til hun sovnet. Dette kunne nok til og begynne med ta opptil 20-30 minutter, men etter en uke eller to sovnet hun rolig og greit ila. 10 minutter. Hun skrek ikke hele denne tiden, men vi valgte å sitte hos henne til hun sovnet.

 

Etterhvert vendte vi henne til å sovne selv, ved at vi hadde en 5-10 min. kosestund med nuss, stryk og godnattsang ved senga. Så gikk vi ut selv om hun var våken. Hun gråt de første gangene, men da gikk vi bare inn til henne og ga en liten nuss og så ut igjen. Fortsatte sånn en tid, og etterhvert så aksepterte hun at vi ikke kom inn igjen, og sovnet av seg selv etter noen minutter.

 

Hun har sovnet greit siden den gang - til og begynne med var det jo fortsatt et måltid eller to om natten, men det sluttet vi vel med da hun var rundt 6 mndr gammel.

 

Erfarte at hun ganske ofte våknet om natten og hadde mistet smokken, så det var litt styrete å måtte stå opp for å gi henne den. Vi sluttet med smokk nå for ca. 3 mndr siden, og etter dette har hun sovet mye bedre om natten - våkner sjelden nå, heldigvis.

 

Det er nok litt jobb for å få til gode rutiner og trygghet hos barnet, men det får dere igjen for senere. Lykke til!

 

[Anonym bruker]

HI: Må bare si tusen takk til dere som har svart, det var fint å høre at for mange ordner dette seg naturlig etterhvert. Jeg tenker nå at jeg bør vente litt med å få han til å sovne uten puppen for å se om det går seg til.

 

Vi hadde jo ikke på noen måte tenkt å la tassen skrike lenge og heller ikke uten av vi satt ved siden av for å trøste, men jeg forstår likevel det slik at dette kan være tøft for den lille. Har fått endel svar nå som nesten alle er negative til denne metoden så tidlig, så det tar jeg hensyn til nå (må bare snakke med mannen min, for vi var egentlig enige om å prøve nå...).

 

Kan forresten nevne at tassen alltid har vært en "viljesterk" gutt som sier fra kraftig, f.eks. når han legges ned på leketeppet eller i vugga. Har derfor brukt mye tid på bæring siden han ble født (hadde litt kollikk også i begynnelsen). Kanskje derfor jeg er såpass sliten også...men nå fikk jeg ny giv av dere.

 

Takk for hjelpen!