Så mange ordninger

[Gjest]

Leser nedover her og blir litt glad når jeg ser at ikke alle går for 50-50%.

Hadde time hos en erfaren barnepsykolog fo å prate om akkurat dette ang min ene sønn.

Hun sa til meg og xn; Selvom ting fungerer fint mellom foreldre ved delt omsorg vil ikke si at det er det beste for barnet. Sett deg selv i den situasjonen, la barnet bo i et hus og la foreldrene pendle hver uke eller 2 uke. Tenk hvordan vi hadde følt det på oss selv med venner. klær, ting og tang som er rellative viktige i hverdagen.Glemt ditt og glemt datt.

Hvis foreldrene mener 50-50 er det beste så la barnet bo et sted så får foreldrene pendle.

Det er det beste for barnet.

Poenget hun skulle fram til er ar barn trenger et holdested som er deres hjem også kan samværet være like mye.Barna trenger et sted hvor de viktigste tingene er og heller kunne ta de med til det andre stedet enn å ha litt her og noe glemt der.

 

[Anonym bruker]

Ja, ta noe så viktig som sykkel.

 

Det er sportsutstyr som foreldrene betaler i fellesskap. Far betaler sin del gjennom bidraget, og sin del ved at foreldrene spleiser på selve kjøpet.

 

Barnet bør ha sykkel hos far også, og den bør far skaffe. Er denne finere enn den hjemme, bør barnet få ha den nye med seg hjem, og la den være der.

 

Kanskje aksepterer barnet at den "gamle" sykkelen da kan være hos far? Hvis ikke er jo barnet uten sykkel hos far, og det er ikke noe gøy.

 

Samme prinsipp gjelder for alle eiendeler og utstyr. Bo 60% hos mor, og ha alt der. Vær hos far 40%, og du unngår alle problemer med glemt ditt og glemt datt. (Når du er HJEMME. Tiden hos far er det ikke så farlig med. Da skal du jo være sammen med FAR, og utsyr, eiendeler etc klarer du deg fint uten)

[Anonym bruker]

Hovedsaken er jo at barna får ha kontakt med begge foreldrene. Og ikke hvor mye samvær det skal ha med hver. Foreldrene ordner samvær etter hva som er best for dem og ikke hva som er best for barna.

Når barna begynner på skolen og foreldrene ikke bor innenfor samme skolekrets så sier det seg selv at barnet ikke kan bo 50-50 hos foreldrene. Da tenker de kun på seg selv.

 

Og det med materielle ting. Når det er snakk om 50-50 så kan jo foreldrene ha alt av utstyr til barnet på begge plasser. Og de fleste har jo flere barn enn bare særkullsbarna så da gjør det jo ingenting om barna har dobbelt opp med klær og utstyr. Det er jo bedre enn å ta med alt frem og tilbake.

 

Vi har sykkel og ski og alt av klær barnet trenger hos oss. Vi henter barnet på skolen så vi har ikke altid mulighet og plass i bilen til å hente alt barnet trenger når det skal ha samvær hos oss.

Vi kommer altid til å kjøpe de tingene barnet trenger hos oss. Egentlig er det mor`s ansvar siden hun får barnebidrag og barnetrygd og barnet kun er her annenhver helg. Men vi har valgt å gjøre det slik uansett. Vi bruker de tingene veldig mye så derfor skaffer vi dem også. Og vi har flere barn som kan arve det.

 

 

 

[Anonym bruker]

Da er vi jo enige Anonym 10.43.

 

Det beste for barnet er å bo så mye hos mor at fullt utstyr DER dekkes av barnetrygd, far og mor i fellesskap. Og å ha fullt utstyr dekket av far og stemor hos dem.

[Gjest]

Her i huset velger barna selv å bringe større ting til far. Vil de ha med sykklen eller all legon, så klart de kan det. Jeg sørger for klær som vintertøy, sko og div og sender dette med og ønsker far å kjøpe ting utenom gjør han det.

Viktigste er at barna føler de kan bestemme over sine ting og bringe de med hvis de ønsker det.

Og som sagt den som har den daglige omsorgen sørger for dyre ting som dresser, utesko osv, hvis ikke annet er avtalt.

[Gjest]

Jeg må bare få si at her snakkes det om TING! Jeg er rystet over hvor enspora dere er.

 

Det er ikke likegyldig hvor mye tid barna får med far, også her gjelder kvantitet.

 

Mine stebarn har et HJEM hos oss. ALLTID. Her får de gå ut og inn som det passer seg, enten det er såkalt "farshelg", eller mors "omsorg".

Jeg deler det inn i "farshelg" og "mors omsorg", fordi det er sånn det kommer frem her.

Hvis det skal være sånn at min rolle som mor skal ha en sååå mye større viktighet enn fars rolle, så vet jeg ikke om jeg vil ha barn i det store og hele. Ingen barn har godt av å kun ha en morsfigur i livet sitt. Barn trenger mange input. Far har masse å bidra med som jeg ikke kan formidle like godt - og omvendt.

 

Den mannen jeg vil ha barn med er en flott fyr med masse omsorg og gode verdier til barna sine. Han formidler trygghet og omsorg på en måte som jeg synes er flott. Jeg kunne ikke engang falt for ham dersom han ikke utviste disse egenskapene overfor barna sine. Og jeg ser hvor godt barna har det sammen med ham. Skulle vi få felles barn, vil jeg være trygg på at de i alle sammenhenger ville være i de beste hender hos ham.

 

Nå er det sånn at barn skal være voksne mye lenger enn de er barn (vanligvis er det ihvertfall sånn). En dag vil min kjæres særkullsbarn vokse opp, og se at de hadde en mor som trenerte far, og fratok dem samvær med ham fordi hun var sjalu og egoistisk. En dag vil de forstå at han kjempet for dem, og at hjemmet deres også var hos ham. En dag vil de forstå at det er faren som spilte rent og ikke var ufin. Ikke moren.

 

Dere mødre som føler dere suverene overfor far - sett tingene i perspektiv og se fremover. En dag får mange av dere et forklaringsproblem overfor ungene, og hva vil da skje. Kanskje hadde dere barndommen deres, men kanskje det blir alt?

 

 

 

 

[Gjest]

Hei, jeg skjønner godt hva du mener og skal fram til, men leser du det første innlegget så ser du hva min mening er med dette utgangspunktet handler ikke mitt innlegg om ting men om barna. Også om dette som vi voksne mener fungerer bra men kanskje ikke er så bra for barna.

Det jeg skal fram til er hvor viktig det er for barna å ha et tilholdssted. Tenk bare på deg selv hvis du skulle pakket baggen hver uke og dratt fram og tilbake,dette er ikke noe dissing til de som har barn men en eller to uker hver, men se det fra barnets sted.

La barnet bo i et hus og la foreldrene pendle hver uke fram og tilbake, dette måtte jo hvert det ideelle for de.

 

[Anonym bruker]

Ja huff! tenk hvis du skulle pakket baggen hver uke og dratt fram og tilbake.

 

Sett fra barnets sted er det bare såååååå mye bedre å pakke baggen hver onsdag og annenhver fredag og tilbringe ca 40% av sin fritid et sted de ikke bor eller har sine ting og venner.

 

Men seriøst: All honør til Angelica om hun pakker sin bag og flytter ut i fars helger, slik at barna kan bli i sitt hjem og far kan flytte inn for helgen (med eventuell ny dame og nye barn).

[yo mother-til 4]

Hos oss er det barna som har fått bestemme hva de ville. Et samlivsbrudd er uansett ikke en ideell situasjon, så hvor fritt og uhildet grunnlaget for avgjørelsen har vært kan jo alltids diskuteres, men de har ihvertfall bestemt at de vil bo 50/50. Vi har prøvd ulike ordninger, men kommet frem til at 50/50 er den som passer best for alle involverte.De var gamle nok til å ta avgjørelsen selv.

Synes det er merkelig at enkelte er så kategoriske i sine synspunkter. Har lest så mye negativt om 50/50-ordningen i det siste. Når alt kommer til alt mener ihvertfall jeg at det aller viktigste er at barna er trygge på at mamma og pappa fremdeles er kjempeglade i dem, at mamma og pappa kan samarbeide og snakke sammen på en fin måte _selv_ om de ikke vil bo sammen mer, at mamma og pappa aldri snakker nedsettende om hverandre til barna. Hvis barna er sikre på at de er elsket, og foreldrene kan samarbeide, så finnes det sikkert like mange løsninger som det finnes familier.

 

I say no more:-)

[ana baroma]

Jeg tror ikke på at en psykolog sitter med den ENE og RIKTIGE sannheten i spørsmål om samlivsbrudd. Jeg vet ikke hva som er værst for et barn med samvær hos begge foreldrene. En typisk uke for min stesønn kan se sånn ut:

 

mandag: våkne hos far, på skolen, så til bestemor etter skolen til mor er ferdig på jobb

tirsdag: mor

onsdag: mor

torsdag: far, overnatter

fredag: mor

lødag mor

søndag-torsdag: mor

torsdag-søndag: far....

 

Melding i meldeboka om han skal hit eller dit, han skal skynde seg å leke med lekene hos far, besøke farmor og farfar, tanter og onkler, dra på hytta osv... ALT dette skal gjøres på få dager. Jeg vet ikke om det er så ille med 50/50, da kan man roe seg ned en hel uke, bedre tid der man er. Og samarbeider man bra - så er det få problemer med ting og tang. Det er LØSBARE ting.

 

Så jeg tror ikke nødvendigvis på at det beste er "vanlig samvær"...

Men det er sikkert best for mange mødre. Da beholder man kontrollen og får i tillegg bidrag. Ikke for å være slem, men denne debatten kan godt nyanseres litt mer enn at "du hadde sikkert ikke likt å flytte anenhver uke". Jeg for min del hadde likt det bedre enn annehver helg faktisk.

 

 

[Anonym bruker]

Stebarna er her har annenhver uke, de er 7 og 9. De har begge betrodd meg at de helst vil bo hos mor, selv om de har det fint her. Tror det beror på at de synes synd på mor og vil passe litt på henne. De vil f.eks gjerne ha med ting herfra til henne, penger, evt mat, klær og leker. De vet at hun har dårlig råd (alt er relativt og hun har ikke dårlig råd sammenlignet med mange andre, hun har en kostbar livsstil - og er veldig flink til å klage over dårlig råd). Jeg føler hun misbruker barnas omsorg litt ved å la de gå rundt å bekymre seg og passe på henne. Men det kan jeg ikke si - hverken til henne eller til barna. Jeg passer på å alltid være positiv i omtalen av mor, mest fordi jeg merker at det gjør barna glade. Vanskelig å si hva som er best, men tror definitivt at både mor og barn her har godt med en pause fra hverandre, selv om barna bekymrer seg for mors velbefinnende i fars uke.

[Gjest]

Helt enig med deg, TanteBassa:) Satt og tenkte på det i går, men så tenkte jeg at jeg skulle la debatten ligge.

 

Jeg tror nemlig heller ikke at EN psykolog har rett. Jeg tror heller ikke at EN løsning er den rette for alle.

 

Kjenner godt det du sier om hva stesønnen din skal igjennom når han er hos dere, sånn er det her også. Vi er ofte på farta for at ungene skal se besteforeldre og annen familie (eller vi inviterer hit). Farmor ville gjerne ha dem på overnatting fra lørdag til søndag, og da var de der fra formiddagen lørdag til middag søndag. Det var stas for dem, men vi var litt leie fordi vi fikk jo ikke vært så mye sammen med dem som vi ønsket.. siden vi bare har dem fra torsdag til mandag annenhver uke.

 

Det er mange hensyn som skal tas, og jeg tror mer på løsningen der ungene flytter frem og tilbake, for da er det enklere å omstille seg for dem. Det vil i de fleste tilfellene bli forskjell med mor og far tilstede i det samme hjemmet, men aldri samtidig.. (men det er min mening).

 

Til den som skrev at ungene fikk velge hva slags løsning de ville ha, så tror jeg ikke på den løsningen som god i det hele tatt. Ungene skal få slippe å ta slike valg, som før eller siden vil tære på samvittigheten deres.

 

I vår situasjon så er samarbeidet så som så.. Moren er ikke villig til å gi opp sitt eierskap, og mener at de er på "besøk" hos far for å avlaste henne.. da er det ikke lett, da..

[ana baroma]

Huff, jeg er så glad for at vi tross alt har det greiere med samarbeidet enn dere. Selv om mor er veldig fast bestemt på at 50/50 ikke er gunstig for ungen. Men vi samarbeider nå iallefall!!

 

At ungene skal bestemme selv er uansett å stille ungene i et umulig dilemma. De ser ikke konsekvenser eller hva som er best for seg selv, De skjønner ikke alltid at det ikke er så bra med nugatti på skiva hver dag heller... Det er derfor de voksne som regel driver med oppdragelse:)

 

Synes ofte debattene her inne blir veldig unyanserte og preget av hvilken situasjon man selv subjektivt sett er i. Dermed ser man ikke at andre løsninger kan være til det bedre for andre barn. Min far er psykolog, og mener for eksempel at 50/50 kan være det beste for et barn dersom foreldrene samarbeider og ikke bor så langt unna hverandre.

 

Jeg er stadig imponert over min mann og hans ex, som virkelig har svelget store kamelflokker mothårs for å få det best mulig til for sønnen sin. De kamlene jeg har svelget etter at jeg kom oppi dette er knapt større enn nyfødte og uten pels:)

[Maud]

Jeg er helt enig med deg i en ting - psykologer vet ikke bedre enn andre hva som er best ved samlivsbrudd. Det er faktisk ikke en eneste side om dette i pensumet. Så hvis man som psykolog mener noe om dette, så er det sannsynligvis nokså velbegrunnete meninger basert på generell kunnskap om barn og erfaringer opparbeidet seg gjennom jobben.

 

Kjenner jeg blir irritert av at du påstår at "vanlig samvær" er best for mor fordi hun da beholder kontrollen og får bidrag. Dette er vel dine erfaringer med den biomoren dere samarbeider med. Mine grunner for å mene at "vanlig samvær" er best er ikke de du refererer til!

 

Er enig i at debatten kan nyanseres, det som passer for Per passer ikke for Pål og det som passer for Pål passer ikke for Anne. Min sønn er 7 og han blir regelmessig spurt om han ønsker endringer i den avtalen vi har (om han vil være mer hos pappa, mindre er ikke aktuelt). Han vil ikke være annen hver uke hos faren om han hadde fått mulighet til det. Han vet at hennes barn har det slik og sier at det vil ikke han. Det er klart han er preget av det han kjenner til og nye muligheter virker skummelt. Tror ikke han tar hensyn til meg, men det vet man jo aldri.

[ana baroma]

Det er klart at det ikke står noe i noen fagbøker, fordi forskningen er så mangelfull. Jeg trr mest på de fagpersonene som sier at her må man forsøke å finne en løsning som er til det beste for barnet, og foreldrene kan forholde seg til. Men man ser jo om ungene har de bra med de løsningene man kommer fram til:) Og jeg tror man kommer langt om man sier i avtalen at man skal revurdere avtalen med jevne mellomrom.

 

Om du blir irritert når jeg sier det jeg sier, så er det helt OK, men jeg VET at det stemmer i mange tilfeller. Jeg vet om mange i min krets av venner der far absolutt er interessert i å stille opp på lik linje som mor, eller kanskje mer. Men de slipper ikke til. Og ja, dessverre vet jeg mange mødre som ikke vil ha mer samvær med far enn høyst nødvendig for å få mest mulig bidrag. det er bare å lese på aleneforeldresidene, så ser du hva noen skriver.

 

Jeg tror at mange mødre ber far være far på mors premisser. En mann gir kanskje ikke omsorg på samme måte som en kvinne, men den kan være like bra!! Så å uttale seg bombastisk i barnefordelingssaker er veldig vanskelig, det er mange følelser, påvivirking fra venner og familie osv som ligger til grunn for de valgene man tar.

[Maud]

Jeg er enig med deg i at de fagpersonene som er mest troverdige er de som tar hensyn til at denne familiens behov er individuelle og spesielle og at det ikke finnes et svar som passer for alle.

 

Det jeg blir provosert over er at du skjærer alle over samme kam og sier at mødre er ute etter bidrag når samvær fastsettes. Jeg tror også at mange fedre tvinges til å være fedre på mødres prinsippper, men jeg tror også at mange fedre unnlater å ta opp kampen. Fars bidrag i barnas liv er viktig. Hvis mor ikke skjønner det, må far rope høyere, få andre til å rope for seg og ikke gi seg.

[ana baroma]

Nja... kunne kanskje vært tydeligere! Jeg skrev mange, og jeg mener kanskje noen:) Jeg vet at ikke alle er ute etter det, men jeg ser så mange mannlige venner bli grovt utnyttet, så jeg blir litt bisk på det punktet. Sorry, ikke meningen å skjære alle over en kam;).

 

Ja, mange menn burde kanskje rope høyere, eller få andre til å rope. Men når svaret er at mor flytter langt avsted, og man har jobb og kanskje ny familie der man er - så er det faktisk ikke så lett. Når mor svarer med å fortelle løgner om vold og trusler, eller bare trenerer samværet - så er det heller ikke så lett;)

[yo mother-til 4]

Til den som skrev at ungene fikk velge hva slags løsning de ville ha, så tror jeg ikke på den løsningen som god i det hele tatt. Ungene skal få slippe å ta slike valg, som før eller siden vil tære på samvittigheten deres.

 

Må bare få kommentere dette:-) Vi kan bare ikke træ en ordning nedover hodet på ungdommer med sterke meninger, det er klart de må få være med på å bestemme det selv. Vi satt sammen alle 4 og kom frem til det beste for OSS.Jeg snakker altså ikke om 7 åringer.