Anonym bruker Skrevet 3. november 2006 #1 Skrevet 3. november 2006 sitter her og griner nå..skikkeli lei meg.. vært på kvadrat med svigers idag,vært kosligt det.. men tingen er at jeg har sakt til typen at jeg har lyst til å gjøre noe gøy nesten vær dag denne uken..lyst til å dra på byen med han og noen kompiser av han kanskje.. så idag da vi var på kvadrat sier han at han skal ut idag.en gammel kompis skulle bli med.(møtte han idag jeg og),å så kult sier jeg.har skikkelig lyst til å bli med:) men neida..han ville ut med kompiser denna gangen..en kompiskveld. greit det.selvom det er litt dust når han viste jeg ville ut. men så ringer han en gammel vennine i bilen og spør om hun blir med.og jada kan bare ta med seg vennina! da ble jeg dritsur og sa han var asshole for han ville jo ha kompiskveld..men han mente hu var og kompis.men vennina da??! så sa jeg ja men du skulle jo ha guttekveld?da sa han gut/jente samme det.er venner.og at tingen faktisk var at han bare ville ha en kveld fri fra meg! greit vi bor sammen men i det siste har jeg suttet hver kveld for meg selv forann tv men han har prata med folk på msn. vet han ikke er utro.kjenner han såpass. men hva er dette?er han lei av meg?er jeg overfølosom? følte sjalusi når han ikke vil ha med meg men andre jenter er greit. sier han ikke vil no med de.og vet det.men hvorfor vil han ikke ha med meg??gjør så vondt for jeg tenker altid at han er den første jeg vil ha med ut om det skjer no... hva skjer??
Anonym bruker Skrevet 3. november 2006 #2 Skrevet 3. november 2006 Om du overreagerer så gjør jeg det oxo... Hadde typen min bedt med ei venninne, så hadde jeg blitt potte sur!!! Er ikke du venn,selvom du er dama? Jeg og samboer er bestevenner,og ville aldri gjort noe slikt mot hverandre. Utrolig frekt av han,rett og slett.En guttekveld innebærer ikke ei venninne og ikke deg...nei vett du hva... Du må rett og slett snakke med fyren,spørre han rett ut hva det er som plager han!
Anonym bruker Skrevet 3. november 2006 #3 Skrevet 3. november 2006 det som plager han sier han er at han vil ut med venner alene uten meg en gang i blandt.han treffer de ikke utenom disse byturene en gang iblandt... og da synes han det er dumt jeg altid vil bli med.. ellers er han bare hjemme.
2barns mor Skrevet 3. november 2006 #4 Skrevet 3. november 2006 Er jo greit å ha en vennekveld en gang i ny og ne, både med gutte- og jentevenner, men dette skal jo gå begge veier. Men jeg synes ikke at du overreagerer nå han la det fram slik han gjorde det for deg. At du ikke får være med men en annen jente når han ville ha kompiskveld er vel litt mistenksomt spør du meg.... jeg hadde iallefall stilt han mot veggen der!!
Anonym bruker Skrevet 3. november 2006 #5 Skrevet 3. november 2006 jo skjønne hva du mener.men denne jenta er gammel god vennine.som en søster for han.nå ble ikke hun med alikevel da men at han spurte henne gjør meg irittert..når han helst ville være uten meg...!
Anonym bruker Skrevet 4. november 2006 #6 Skrevet 4. november 2006 Tror ikke jeg hadde godtatt det uansett jeg...Guttekveld inkulderer ikke jentevenner da. Nå kan det hende jeg reagerer slik, for at min samboer ikke hadde gått ut uten meg,hvis jeg ville bli med.Ikke hadde han ønsket det,langt mindre sagt det.Her er vi begge velkommne,liksom.Nå går ikke vi så mye ut nå,eller før jeg ble gravid,men vi gjorde det alltis sammen.Sitter jo ikke oppå hverandre hele tiden uansett. Så,jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til...har ikke det samme problemet...
Anonym bruker Skrevet 6. november 2006 #7 Skrevet 6. november 2006 En guttekveld kan gjerne innbære en venninne vel. Jeg har guttevenner som godt kan være med på jentekvelder. Det betyr vel heller kvelder uten make. Min lesbiske venninne får heller ikke ta med kjæresten sin på jentekveld.
Chrissie09 Skrevet 7. november 2006 #8 Skrevet 7. november 2006 Synes det høres ut som han får lov å gjøre litt som han vil, er du litt for snill mot han kanskje? Prøv noen uker å være med dine venninner, lag masse planer som ikke inkluderer han. Gi han litt tilbake med samme mynt, min erfaring er at det de ikke forstår når man prater om det, er kanskje lettere om de får erfare det selv. Jeg synes i allefall ikke du overreagerer, hadde blitt inderlig sint og såret selv. Lykke til
Maya06 & Leah 07.08.09 Skrevet 8. november 2006 #9 Skrevet 8. november 2006 Dette høres ut som samme situasjon jeg har sittet i ganske så lenge! Samboeren har de siste par månedene vært ute neste hver kveld med venner, vært på byen osv.. Jeg har stort sett bare sittet hjemme for jeg orker ikke stort annet.. Helt til jeg satte meg ned og snakket ordentlig ut med han her i forige uke.. Da hadde jeg fått nok og tenkte på at det kanskje var bedre vi gikk hver for oss.. Da fortalte han meg at han har skikkelig panikk for å bli pappa.. Han gleder seg ja, men føler seg helt kvalt av å sitte hjemme.. Han er glad i meg og sier at det er ikke meg det er noe galt med, men siden jeg bærer på hans barn "hans problem" eller hva jeg skal kalle det, er jeg en konstant påminnelse av det han gruer seg mest til! Det fikk meg til å forstå at selv om jeg synes det er leit at han hele tiden er ute, aldri vil finne på noe med meg den lille tiden (2 siste ukene) vi har sammen bare oss, så trenger han rett og slett litt "space" til å takle sine egne følelser på uten at jeg "blander meg inn" Jeg fortalte han selvfølgelig hvordan det var for meg å sitte alene hjemme hele tiden osv, men at jeg respekterte hans "frykt" og skulle gi han den tiden han trenger.. Etter denn praten tilbrakte vi hele helgen sammen Vi spiste god mat, pratet, så på filmer osv og hadde det skikkelig kos! Både på mandagen og idag har han vært som en helt annen person.. Han var ute med venner idag, men det synes jeg bare var digg siden vi var sammen hele helgen.. Han kom og la seg og vi lå en stund å pratet (noe vi ikke har gjort på lenge) til han sovnet og jeg nå sitter her og skriver til deg.. Synes at du absolutt ikke skal tolerere oppførselen hans, men det kan jo hende at han sitter på de samme tankene som samboeren min gjør uten at han har fortalt deg dette? At når han ikke vil finne på noe med deg, er det fordi du skremmer han og det han frykter som kommer? Veit ikke, men måtte bare svare siden jeg synes denne situasjonen var veldig lik min! Har du prøvd å snakke med han?? Håper hvertfall det ordner seg! Kanskje han bare er like redd som samboeren min Men ikke helt tør å snakke om det..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå