Far er IKKE gravid...

[Anonym bruker]

...mener jeg! Far er svært innvolvert i det hele. Hormoner forandrer seg, han legger kanskje på seg og kjenner på humørsvigninger. Han må gjøre mer husarbeid, og passe mer på de største barna, MEN far er ikke gravid! Det er jeg som har spydd i fem måneder, det er jeg som har bekkenløsning og kryper rundt på gulvet fordi jeg ikke greier å gå, det er min kropp som blir deformert med strekkmerker og hengpupper, og det er jeg som skal igjennom smerte, klipping, revning (forrige gang måtte de skjære hull på magen min!). Nå må jordmødre, og helsepersonell finne på et annet begrep! Far får IKKE lov å ta fra meg det å være gravid ALENE!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Det heter ikke "vi er gravid", som så mange sier, men "vi venter barn" Det er bare mor som er gravid, og jeg blir provosert over de som hevder noe annet..

[Anonym bruker]

Er ikke mann men ....

Man er gravid som par, både mor og far, men ikke på samme måte. men det som skjer med mor påvirker far og motsatt. dette er en prosess man unektelig går igjennom sammen. Dessverre har vi damer en tendens til å få flere og kraftigere symptomer, men jeg synes du undervurderer prosessen det er å skulle bli far!

 

Lykk til med å være gravide sammen!

[Ma-i]

Herrregud for et svar.. jaså så far er gravid han har baby i magen? DEt er det det betyr å være gravid altså.

Hadde far vært gravid ville han hatt svangerskapspermisjon på lik linje med mor, han ville ligget med rier og født et barn, det er fysologisk umulig for en mann å VÆRE gravid.

Å ha svangerskapssymtomer kan alle ha , det er ikke det samme som å VÆRE svanger.

Man har graviditeten sammen ja, men bare mor er gravid.

Sier ikke det er lett å være mann i en slik situasjon, men det er ingen mann som har født ennå, og da er han absolutt ikke gravid.

 

Far er IKKE gravid.

Mor går gravid.

Begge er sammen om graviditetens ytre former og det påvirker dem gjensidig, men også forskjellig og særskilt.

 

min mening

[Gjest]

gravi'd a2 (fra lat., av gravis 'tung') som er med foster, som skal ha barn, svanger bli g- / gå g- / være g- i femte måned

 

Slik står det beskrevet i ordboka...

Hva dere mener er deres egen sak..

[Gjest]

Far er ikke gravid. Han har sin egen prosess i forhold til at han skal bli far, han må være med å takle forandringene i forholdet og hjemmet, og forhåpentligvis tar han oppgaven med å støtte sin gravide partner på alvor. Far er helt unødvendig for at graviditeten skal gå sin gang når unnfangelsen først har skjedd, og var far en one night stand som ikke har fått beskjed, vil han ikke merke et fnugg til at barnet hans blir til. Mor er alfa og omega for akkurat den perioden.

 

Det er etter min mening uheldig å blande begrepene være gravid/vente barn på denne måten.

[Anonym bruker]

Sitat Ma-i

"Hadde far vært gravid ville han hatt svangerskapspermisjon på lik linje med mor"

 

Min mann skal ha permisjon på lik linje med meg, vi deler permisjonen 50-50.

 

Man er et par som kjærester, foreldre, ansvarlige, man går i gjennom det hele sammen, det påvirker begge parter, og min mann skal være med på fødselen (DET er ikke lett for menn heller! Men en annen type smerte! Smerten av å se sin kjære har vondt uten å kunne hjelpe!). Vi er sammen om alt og da er vi også sammen om å være gravide. Selv om det er jeg som har barnet inni meg, føler jeg det er helt greit at også far får ta del i det.

 

Her fokuserer dere videre på alle plagene dere har som gravide med kvalme, bekkenløsning og alt annet som måtte dukke opp, men dere nevner ikke med et ord alle gledene dere får, som far ikke får ta del i på samme måte: Kjenne livet i dere, kontakten med den lille, og å få bli kjent med den lille... dette får far kun gjennom dere, men forhåpentlig er dere villige til å dele dette med han, selv om dere på en måte stenger ham ut av prosessen.

 

Håper dere ikke mener det er mer deres barn enn mannens siden dere har lagt mer blod, svette og tårer i å bære det frem. Det blir litt det samme mener jeg ...

[Gjest]

Det er mor som er GRAVID. Graviditet er en tilstand en *kropp* kan ha. Faren er indirekte berørt, og med det mener jeg ikke å bagatellisere hans opplevelser, men han er ikke gravid. Om jeg får kreft berører det partneren min i aller høyeste grad, men det ville ikke hete at "vi" har kreft.

[humørsvingningen]

ikkemammanå:

Jeg er bare nødt å spørre hvordan i alle dager du kan sammenligne graviditet og kreft?

Å være gravid er da heller ingen sykdom...

 

[Gjest]

Det er ingen sykdom, men det kan det fint bli. På verdensbasis er det noe av det farligste kvinner utsettes for. Og det kan innebære veldig mye mer plager enn en tradisjonell sykdom. Heldigvis er det for de fleste mest gleder med magen

 

Foster og kreftsvulst er det selvfølgelig store forskjeller på, men det fungerer i forholdt til å illustrere at to personer er påvirket av en livssituasjon, men det er forskjell på å ha den nye livssituasjonen inni sin kropp, og å være den som står ved siden av.

[Anonym bruker]

Det var jeg som startet denne debatten. Skulle ønske noen fedre kunne komme på banen...

Det er soleklart at far tar del i opplevelsen, på godt og vondt. Barnet er vårt og det var vår kjærlighet til hverandre som var premis både for den jeg bærer nå, og tulla som nettopp har fylt to år. Han hadde forøvrig mer permisjon enn meg forrige gang... Jeg snakker ikke om enerett på opplevelsen. Men begrepet gravid er og blir en tilstand, som for mitt vedkommende er ni måneder med mye sykdom, smerte og engstelse (pluss litt forventning da:-) Denne tilstanden er jeg om min mann enige om at er bare min tilstand. Når menn sier at de er gravide føles jeg det som om de sier: Vi vet hvordan du har det! Det gjør de ikke, og det kan de aldri få muligheten til å forstå heller.

Kan vi ikke bare finne et bedre uttrykk? "Vi venter barn sammen", er jo like flott. Å være gravid på godt og vondt er noe annet.

Som en av dere sier; Gravid kan en kvinne være etter et one nigth stand, den pappan vet jo ikke at han "er gravid" engang!?

[Anonym bruker]

Er ikke dette far svarer mor debatten? Ikke skravlekjærringer som bitcher debatten..... Kan dere gå inn på en av de andre foraene her inne, og holde dere for gode til å svare her damer.... Geezz....

Dere KLARER ikke la vær å svare her inne dere.....

[Gjest]

Hissig?

 

Hadde sikkert vært lettere å la være å svare hvis menn faktisk sa ett og annet her inne. Når tema etter tema blir stående ubesvart eller med mødre som svarer, så er det fristende å komme med sin mening.

 

Det er så få og/eller så lite aktive mannlige brukere på BiM at de ikke klarer å holde liv i "reservatet" sitt.

 

Det er vel også et svar til HI, menn flest er rett og slett ikke så "gravide" at de bruker så mye tid på et nettforum om graviditet.

[hr.strert]

Enig med deg på en måte og for deg så føler kanskje du deg tråkka på og det er jo ikke bra. mannen er ikke gravid nei.. men å så??? bryr meg veldig lite om dette egentlig.