da kommer jeg i kveld (tror jeg)

[Anonym bruker]

gift i 3mnd,fikk i dag høre at jeg var blitt for fet,ingen ville noen gang falle for meg,jeg var bare ekkel,lat,kjedelig,at han ikke likte at jeg tok på han og at følsene bare var borte for meg.

er ikke i small klassen men er ikke fet heller,veier ikke like mye som før jeg fikk guttungen men da var det jo bare skinn og ben.

så nå sitter jeg her alene uten noen støtte verken fra foreldrene mine,sikkert ikke hans heller bare forde de alle mener dette er min egenskyld.jeg har ingen venn og snakke med om dette.. så passer jo inn her hos dere

så da er jeg her hos dere,håper så inderlig det at han bare tulla med meg.

 

j21

 

 

[Anonym bruker]

glemte å fortelle det at han angret på at han giftet seg med meg..

[Anonym bruker]

Off.. vet ikke hva jeg skal skrive.. Men vi stiller opp her..

Lykke til og håper det ordner seg

[Anonym bruker]

tusen takk det var hyggelig...

[Anonym bruker]

Hørte de samme tingene som deg fra min mann, og det gjør VONDT. Jeg vet. Men man kommer videre.

 

Men hvorfor har du ikke støtte hos familien din? Det høres forferdelig ut.

[Anonym bruker]

de tror på hva han sier,gasnke enkelt og greit,for han er så snill mot meg når andre er i nærheten.

han kom tilbake langt ut på natten å måtte slippe han inn,bor i blokk å vil ikke ha noe leven der,alt var bra helt til i går kveld(under ett døgn til han kom tilbake) da var levene for fult igjen da pga jeg ble litt såra da han viste at jeg hadde sendt inn en søt meld til han på radioen,å han satte på en cd. da klikka det for han og skrek å hyla at gullet vårt ikke var hans at bv skulle ta sønnen min.

(hadde barnevakt i går) så var ute å kjørte å holdt på til etter 1 om natten.

vi våknet i dag så begynte han å skrike til meg så ba jeg han la det være men da spyttet han på meg.

så stakk han av med barnevogna og bilsete som jeg fikk igjen etter mye om og men.

da var det bare lommeboken ol som manglet pluss penger da vi har felles økonomi fikk 300kr som vi skulle klare oss med til den 15 da jeg har solgt leiligheten.

men jeg vet fra før av at han kommer til¨å stå på døren igjen før i morgen,men han vet så godt at jeg unngår bråk og spesielt om natten da sønnen min sover.

jeg er så lei alle de stygge tingene han sier til meg,truslene om at han skla drepe meg,at bv skla ta sønnen min..

og når det gjelder familien min så bor pappa i utlande for tiden og ikke hatt så bra kontakt og min mor og stefar er helt med kællen som da sier jeg er udugelig.

er lei av å bli sett ned på,hele livet da jeg var liten fikk jeg høre,du klarer ingenting,ingen vil ha deg,kan ikke du vær emer som den og den personen.

hvorfor skla noen mennesker få ødelegge livet til andre og slippe i fra det?

hater å være så svak!!!

hadde en fin leilighet selv om det bare var ett soverom,men han fikk meg med på å kjøpe en sammens med han og ja nå har jeg ikke noe sted å gå,ingen ordentlig venninner å snakke med,som ikke sier det videre.

jaja får slutte å klage å tørke tårene..

[Anonym bruker]

Hei igjen. Var jeg som spurte om hvorfor du ikke hadde støtte i familien, og dette høres helt forferdelig ut.

 

Slik du beskriver din mann så er det psykisk mishandling. Og det er forferdelig, det setter spor både hos barn og voksne. Du skriver ikke noe om hvor stort barnet er, men uansett har ikke et barn godt av slike forhold rundt seg.

 

Jeg skjønner at du vil prøve å unngå bråk når du bor i blokk. Det høres så mye og folk snakker.

 

Med familien din kan du gjøre fint lite om de tror på din mann og ikke deg. Du må ta ansvar for deg og barnet. Tydeligvis har du ingen du kan støtte deg til akkurat nå, og det må føles utrolig ensomt.

 

Jeg vil råde deg til å pakke sakene til deg og barnet, det nødvendigste og komme deg vekk mens han er ute. Reis til krisesenteret. Der får dere hjelp.

[Anonym bruker]

sønnen vår blir 11mnd nå,det er jo en av grunnene til at jeg lar han holde på,for å ikke la det gå utover gullet mitt.

snakket med hans mor og far som har hatt dette problemet med han hele livet å sånn jeg forstår det er dette ikke dems problem lenger (de vil ikke bli blandet inn)det er kjmpe ensomt,når han holder på som verst dvs før sønnen min kom hjem i stad steller jeg meg foran vinduet,får bare lyst til å lukke opp å skrike om hjelp,men er for feg..

alt som er i leiligheten er mitt,og leiligheten er solgt å jeg må hitt den 15for å overrekke den til den nye eieren og jeg må jo få pakket tingene ut herfra og vaske ned ol..

har jo en ny venninne men samboeren hennes kjenner min mann og blir liksom ikke til at jeg kan betro meg der heller.

har jo en storesøster og hennes sambo men de bor så langt vekk og med 300kr som jeg fikk kommer jeg ikke langt.

han vet jo hvor de bor å vil ikke at han skal komme ditt å lage leven da de har en gutt på 6år og en liten tulle på 1 1/2..

[Anonym bruker]

Det er en vanskelig situasjon, jeg vet det bare så altfor godt. Har vært i to lange forhold, det ene slik du beskriver ditt med psykisk mishandling (delvis også fysisk) og et der jeg fikk slengt mye vonde meldinger om meg selv og mine barn (dvs. våre barn) da vi gikk fra hverandre og etterpå.

 

I det første forholdet måtte jeg ha hjelp. Jeg dro til krisesenteret her i byen, der fikk jeg hjelp til å finne frem til rette instansene slik at jeg kom meg vekk. Jeg fikk hjelp til å pakke ned sakene mine fra slektninger, men krisesenterets ansatte hadde hjulpet om jeg ikke hadde hatt andre som støttet meg.

 

Om du ikke ser noen mulighet til å komme deg til et krisesenter, så ta i allefall en telefon dit. Det kan hjelpe deg det også.