Hvordan er deres barn rundt andre barn, og hvordan reagerer dere?

[winneboo]

Jenta mi er veldig dominerende dersom hun leker med yngre barn(hun er 13mnd) Hun kan finne på å dytte,hyle og rive leker ut av andre babyer sin hender. Men leker hun med eldre barn så er hun faktisk litt mer beskjeden å ikke fullt så voldsom.

 

Prøver så godt jeg kan å si ifra til henne at hun ikke får lov å dytte andre eller ta ting fra de, men hun er så liten å skjønner ikke hva jeg sier. Skal jeg som mor blande meg i denne "leken" eller la barna ordne opp i det selv? Altså hun er ikke voldelig ofte(dytte osv) det skjer ikke så ofte men da sier jeg helt klart fra. Men tenkte f.eks på det når hun tar leker fra andre barn. Om jeg skal gripe inn eller ikke?

Føler at jeg har fått et par stygge blikk fra andre mødre når snuppa mi har tatt en leke fra barnet deres.

[Fru_Pigalopp]

Hvis jenta de tar leker ut av hendene på andre barn ( leker som ikke er hennes) så burde du si til henne at" det er X sin" og gi den tilbake til rett eier. De må lære seg dette før eller siden og heller før mener nå jeg. Hvis hun dytter eller slår bør du også gi klar beskjed om at dette ikke er lov og at "nå fikk X aua". De skjønner jo det ikke enda, men ddet går inn til slutt. Hadde en unge tatt lekene ut av hendene på gutten min og dyttet og slått, så hadde jeg nok blitt litt irritert hvis ikke forelderen grep inn. Selvfølgelig bør barn løse situasjoner selv, men når de er så små må de få litt veiledning om hva som er lov og ikke.

[winneboo]

Har sagt ifra til henne hver gang, men hun skjønner ikke at hun må dele. Har skjedd at hun har holdt på med en leke å at en annen baby har tatt den fra henne å så har hun grabbet den tilbake med makt å da har jeg fått stygge blikk. Dette har skjedd i åpen barnehage.

Forrigang så måtte jeg ta fra henne en leke sikkert 30 ganger å gi den tilbake til den babyen som hadde den først å følte egentlig at jeg blanda meg for mye. Men men

[Anonym bruker]

Hvis hun hadde en leke først så skjønner jeg godt at hun grabber den tilbake. Syns hun har all rett til det. Men hvis hun har maaaange leker og ikke vil dele dem noen av ddem med andre er saken litt annerledes. Ikke bry deg så voldsomt om andre. Man må jo bare gjøre det en syns er best selv. Alle barn må lære seg å dele og forskjell på mitt og ditt. Det skjer desverre ikke over natten, så derfor må vi bare gjenta oss selv heeeeeeelt til de skjønner det.

[winneboo]

Ja det var en spesiell and hun holdt på med å så krabbet det bort en liten baby som tok den, men den stakkars babyen kunne jo ikke noe for det da, han skjønte jo ikke at han ikke kunne ta den. Å jenta mi eier jo ingen skrupler når noen tar en leke fra henne. Men ikke alltid like lett å holde styr på hvem som har hvilken leke først.

 

Hun har aldri slått eller bitt noen,men hun dytta en annen unge når den prøvde å komme seg forbi henne. Off ikke lett dette her, jeg sier jo ifra til henne, men syns det er så vanskelig å hele tiden ha kontroll på hvem som har rett i hvem situasjon.

 

Har ei venninne som har et barn som er 3mnd eldre å hun sa de skal ordne opp i det selv så lenge ikke det blir fysisk vondt for noen av de. Å de leker kjempebra sammen.

[cashewnøtta]

Vesla mi (14 mnd) er også sånn at hun føler seg mer "overlegen" i lek med yngre barn. Vi må nok gripe inn ganske ofte når de er så små ja. Blir risikabelt å la dem leke på "sjølstyr":) Og de skjønner etterhvert hva som er lov og hva som ikke er lov.

 

Bestevenninna til vesla her er 23 mnd og har nå lært seg å byttehandle:D. ("Gir jeg henne en ball så slipper hun sikkert den bamsen")

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jeg er veldig tilhenger av å la barna ordne opp på egen hånd, og at de voksne kun griper inn om det blir "krise". Da tenker jeg på slag, spark, biting, kjempeleiseg unger. Jeg ER der og er klar til å gripe inn, men prøver å holde fingrene litt av fatet. For ofte finner de ut av ting etter en liten stund, det er akkurat som om de må etablere en liten maktbalanse/rangordning? OK dette er utopisk egentlig, for det er ikke så mange foreldre som tenker likt som meg. Men tro det eller ei - vi er en liten gjeng som treffes relativt ofte og har barn på omtrent samme alder og tenker likt slik. Ungene har litt knuffing og krangling i starten, men vi bare observerer så lenge det går relativt fredelig for seg. Etterhvert er det utrolig lite "tull". Og jeg tror ikke ungene våre er spesielt engleaktige ;o)

 

Jeg har forresten den erfaringen at større aldersforskjeller gir mindre krangling, i alle fall når det er få barn sammen (to-tre). Min er ganske bestemt på hva hun vil ha av ting og tar det, men sammen med babyer bare finner hun leker til dem og underholder de. Større barn merker jeg at ofte tar den beskytterrollen overfor min som da blir yngst. Pussig...

[Newton & Prinsessen på erten]

Lillegutt er mer en sånn type som trøster de som har fått seg en omgang av noen andre.

 

Han er litt passiv når det kommer til jentene og lar de styre litt, men med guttene er det litt mer fair play.

Han har ei litt yngre venninne som dytter litt, og da blir han jo kjempe lei seg. Men hun har ikke like mye språk siden hun er yngre og blir nok litt frustrert når han ikke fårstår.

Da pleier vi å sitte litt på siden og veilede litt i "forhandlingene".

Syntes det er viktig at han lærer å forhandle med ord uten å dytte eller å bli dyttet.

 

Så vidt jeg vet har han bare dyttet en gang og det var når ei annen litt eldre venninne satt på trehjulssykkelen og sa "Isaac, dytt meg", da hun ikke nådde pedalene. Og det gjorde han da, gikk bort og gav henne en liten puff på skulderen. Ikke så greit å skille dytt meg fra dytt meg og vite forskjellen, hehe.

 

Har vi babyer på besøk er han raskt inne på rommet og skal hente leker og bamser til de. Er det jevngamle på besøk kan det gjerne bli litt kjekling. Men han er flink å dele, så som regel er det ikke noe problem.

[tullla]

På barselgruppa vår er det en enighet om at vi lar dem ordne opp selv, med mindre noen gjør noe "ulovlig", som å slå eller dytte og bite. Gjør de dette, så trøstes den som har blitt slått, mens den som slår blir irettesatt raskt og fortalt at "slik gjør man ikke", men får ellers minimalt med oppmerksomhet. Det fungerer jo greit når de er så jevnaldrende, men når de er sammen med babyer må man jo være på tå hev hele tiden og passe på synes jeg!

[winneboo]

Ja enig i det. Men hun er ikke sammen med så små babyer da. De er rundt 8-10mnd å hun er 13mnd. Men hadde det vært små babyer der så hadde jeg hvertfall ikke latt de ordne opp selv.

Syns egentlig at det er mer riktig å la de først prøve å orne opp selv men ikke alle som er enig med meg der så ikke så lett.

[Gjest]

Noen måneders aldersforskjell får mindre og mindre betydning jo eldre de blir. Hvis ungen på 8 mnd er lite mobil, så ville jeg ha passet godt på hva min raske jente på 13 mnd gjorde. Du må også ta hensyn til mødrene til ungene ;o) Ikke alltid like lett å se på at lille gullet blir lei seg ;o)

[winneboo]

Foreløbig har ingen babyer blitt lei seg pga min datters griskhet ¤bank i bordet¤ men kommer el en dag det å.

[Ella i farta]

Vi i barselgruppa har vært nøye på å ikke blande oss hvis de f.eks tar leker osv, MEN hvis de slår, klyper osv så blander vi oss...

Føler aldri at jeg kan gi noen stygge blikk til noen, fordi før var det sønnen min som ble kløpet og skremt, mens nå er han tøffere igjen....så det jevner seg som regel ut.

 

De skal jo lære seg å sosialisere med andre barn uten konstant innblandng:)