Dere med barn som har steforeldre/er steforeldre.

[Gjest]

Lurer litt på en ting, hvor ofte er dere med på ulike aktiviteter med barna?

 

Jeg synes det er veldig stas å følge opp, og både barna og barnas far liker at jeg er med. Ungene vil jo gjerne vise fram sine aktiviteter + skole/bhg til meg. Har aldri tvunget meg på, men hvis de vil ha meg der, så stiller jeg såklart.

 

Men moren synes at jeg er skikkelig "pain in the ass". Hun mener at jeg ikke har "rett" til å være med på ting.

 

For ordens skyld, jeg traff ikke barnas far før over ett år etter at hun hadde brutt med ham og flyttet.

 

Kommentarer? Hvordan er det hos dere?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Samboern min har en jente på snart 4år fra tidligere forhold. Vi har 50/50 omsorg. Jeg synes også det er koselig å følge opp og tuttemor vil gjerne at jeg blir med.. Ekstra stas er det for henne viste frem lillesøsteren sin på snart 2 mnd.. Jeg traff pappaen hennes da hun var 1år.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er stas å følge med på aktivitetene og skolen til stebarnet. Også hos oss synes stebarnets mor at jeg ikke har noe der å gjøre.

 

Men jeg gjør det alikevell. Jeg har like mye med oppdragelsen av barnet som hennes far har og da må jeg også få bidra til alt det andre.

Og når far foreks ikke kan kommme på foreldre møte så stiller jeg opp. Jeg vet at når mor kun drar er det ikke alt far får vite. Foreksempel så fikk vi vite at hun ofte kom for sent til skolen. Og det er jo mors feil og hadde ikke vi hvert der hadde vi ikke fått vite det.

Og vi får mail direkte fra de som styrer med aktivitetene, så vi har oversikt over alle kampene de skal spille. Det synes jeg er greit. Mor vil ikke at vi skal bry oss om skole og aktiviteter og forteller ingenting om hva som skjer. Men far vil bry seg, og har ordnet slik at han får beskjed like mye som mor.

 

Sist det var foreldresamtale fikk ikke far beskjed. Når vi fant ut at det hadde vært forklarte hun seg med at hun ikke trodde at far ville bli med? Og gangen før der, ringte hun en morgen å sa det ikke ble foreldresamtale pga av at læreren var syk. Men det viste seg at det var tull, hun dro hun. Og forklaringen der var at hun ikke ville ha meg der. Greit nok det, men far ville ha meg med og da har hun ikke mye å si ang det. Han bestemmer han å.

 

Barnet vil gjærne ha meg der. H*n synes det er geit å ha så mange "foreldre". Liker både meg å stefaren sin. Men det kan hun ikke si til sin mor, så det er mellom oss. Moren gjør alt for å vise at hun blir såret når barnet snakker om familien sin her. Hun er kjempe såret for det, og sier til oss at "mamma ikke liker at jeg snakker om dere der hjemme".

 

Så derfor må vi trenge oss på. Og siden barnet ikke har noe mot det, så bryr vi oss ikke om barnets mor. Hun kan bli så sint hun bare vil.

 

Det ble slutt mellom far og barnets mor 2,5 år før vi traff hverandre. Men hun likte ikke at han ble sammen noen andre for da kunne hun ikke bestemme over han lengre. Og da ble hun helt gal. Selv etter 8 år hun er gift og har barn med sin mann er hun like ille. Hun skal ha kontroll over alle. Og alt skal gjøres på hennes måte og alle skal stille opp for henne når hun ber om det.

Og vi må ikke be om noe selv, da blir hun vanskelig.

 

[Maud]

Jeg har en lei tendens til å svare på tråder jeg "ikke har noe med". Har lest overskriften din to ganger nå og mener det er greit at jeg svarer, jeg har barn som har steforeldre. Min 7-åring har både stemor og stefar. Min helt ærlige mening er at jeg liker bedre at mannen min er med enn at stemoren er med. Når det er sagt, så er det mitt problem og selvfølgelig er hun velkommen på det hun måtte ønske å være med på. Faren og kona kommer på ting i regi av skolen, men ingen av dem deltr på fritidsarenaen. Sønnen min ringte selv faren og ba dem om å komme på en avslutning for svømming, det fikk de ikke til. Sønnen min har nok lett for å føle seg avvist og har ikke tatt noen nye initiativ, men jeg informerer om fotballkamper mellom foreldre og barn, flere avslutninger på svømmekurs osv. De kommer ikke.

 

Jeg tenker at når jeg krever at stefar og stemor skal følge opp grensesetting og være lojale overfor de retningslinjene vi trekker, så må de også få være med på det "morsomme". Synes av og til vi er i overkant mange når han møter med fire foreldre på skoleavslutning, men han trives med det og for ham er det naturlig.

[Gjest]

Takk for svar, alle 3 over her.

 

Det hender jeg blir så i tvil når jeg til stadighet blir motarbeidet av barnas mor. Derfor måtte jeg få litt input fra dere kloke menneskene her inne.

 

(Og Maud, kjempfint å få ditt syn - som alltid! Du er og blir en klok og fornuftig dame. Og du er har jo et barn som har steforeldre.. akkurat som overskriften sa... ;-) )

 

Det skjer nemlig noe i bhg til minstemann til uka, og jeg kvier meg, fordi jeg vil ikke ødelegge for moren. Men så sa min kjære at han så gjerne ville ha meg med, og sist jeg ikke kom på arrangement i bhg, så ble minstemann så lei seg. Han måtte si at jeg var syk, så hun forstod at jeg ikke uteble fordi jeg ikke er glad i henne.

 

Fiiint at mange er glad i barna, synes jeg.. selv om man til tider har mange representanter på ulike arrangementer.

 

 

[Maud]

Takk for komplimentet. Du er ikke en så aller verst stemor selv heller har jeg mistanke om. Stemoren til sønnen min er ganske grei, men det virker som om du er enda bedre :-)

 

Jeg tror biomoren "din" har en utfordring i forhold til å skjønne hva som er hennes problem og hva som er problematisk for barna. Hvis minstemann vil ha deg der, så er det viktigere enn om det er vanskelig for henne!

[Gjest]

Åå, så koselig sagt av deg! Nå ble jeg glad!

 

Jeg tror jammen du traff spikeren på hodet med hensyn til barnas mor. Hun fremmer aldri ungenes behov uansett, det er alltid hennes egne.

 

Og du.. jeg blir med på det arrangementet. Bestemte meg NÅ! :-)

 

Takk skal du ha!

[Maud]

Så bra at du blir med! Det tror jeg er riktig for barnet både på kort og lang sikt og det er viktig for relasjonen til moren på lang sikt. Hun må bære lære seg å leve med at du er der.

[Gjest]

Samme sier min kjære. Og det er jo fellesting jeg er med på. Ikke foreldrekonferanse, foreldremøte el.l. selv om jeg gjerne hadde gjort det. Men min kjære følger alltid opp sånt.

 

Må bare påpeke at jeg holder meg i bakgrunnen når det er fellesarrangementer. Jeg er blid og vennlig og prater når jeg blir tilsnakket, og komplimenterer ofte ungene foran henne.

 

Hun kaller meg for "hun blondina til pappa" ovenfor ungene.. ja, ja.

 

Hun klikka forresten etter et fellesarrangement på skolen. For jeg hadde snakket med noen andre foreldre.. og det hadde jeg ikke noe med, jeg var IKKE foreldre. Hun konfronterer aldri meg direkte, bare slenger ting til min kjære og ungene.

 

 

 

[Anonym bruker]

det har jeg også erfaring med - kom "i skade" for å snakke med andre foreldre på en skoletilstelning, og da fikk jeg høre etterpå - via min mann - at biomor syntes det var fælt..

[Gjest]

hehe.. ja, anonym, det er for ille vet du.

 

Men vi får bare huske at barnas mor må eie sine egne problemer, og så får vi ta oss av våre egne problemer. Jeg slutter ikke å snakke med de andre foreldrene - det får da være grenser.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er stemamma. Hos oss har det vært slik at jeg (og stefar) har vært med på tilstelninger som avslutning ol. Men jeg synes ikke jeg har noe å gjøre på et foreldremøte. Det er for foreldrene. Noe annet er selvsagt om biofar ønsker at jeg skal gå fordi han ikke kan. Men da vil jeg at det skal være ok for biomor. Ønsker ikke å presse meg på. Tror bare det skader mer enn det gjør nytte.

 

Når det er sagt, så hadde ikke biomor lyst at jeg skulle være tilstedet ved henting/bringing og avslutninger tidligere. Hun mente at det var så vanskelig for dem (mor og far) å snakke sammen. Min mann (og jeg) trosset henne der og omsider sluttet hun å be om det. På den tiden begynte også stefar å være med.

I ettertid ser jeg at det å trosse henne på dette området kan ha vært med på å bygge oppunder konfliktene våre. At konfliktene har fått tilført noe nytt å krangle om- som bygger opp konflikten istedet for å tone den ned. Dette gjelder for så vidt ikke bare denne konflikt, men alle små konflikter som ikke har direkte med barnets beste å gjøre (men som går mer på hva biomor vil og ikke vil, penger etc). Av og til tror jeg kanskje det er best å bare la ting ligge, slik at man ikke selv "gir ild til et ulmende bål".

 

Jeg har vel fått et annet perspektiv på ting etter at jeg og sambo fikk barn. Og jeg har vel ikke det behovet for å være "mamma" for sambos barn. Men jeg overlater foreldrerollen mer til barnets mor og far. Det betyr ikke at jeg har sluttet å bry meg om barnet eller at jeg ikke viser omsorg og kjærlighet for barnet- for det gjør jeg. Jeg bryr meg veldig om stebarnet mitt og er veldig glad i barnet. Men jeg har vel mer oppdaget min rolle i det hele og min rolle overfor vårt barn. Da er det kanskje også lettere å akseptere at man ikke er "mamma" for stebarnet. Jeg er ikke sjalu lenger fordi de har noe sammen som jeg ikke er en del av...

 

 

[Anonym bruker]

Det er så utrolig koselig å høre en stemor kalle barnet for tuttemor!!

 

Har merket meg du har gjort det mange ganger før.

Tipper du er verdens søteste stemor!:-)

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Vet du hva? Hvis din kjære sier at minstemann vil ha deg med, så hadde jeg blitt med.. Det samboern min gjorde i starten var å ringe moren og høre om det var ok at jeg ble med.. For jeg var også redd for det samme som deg.. Jeg er ikke med på foreldresamtaler, foreldremøter ol..., men annet er jeg med på.. Synes det er koselig jeg:)

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Tusen takk det var snilt sagt.. Fikk litt klump i halsen jeg nå.. Jeg er utrolig glad i tuttemor og det er foreldrene mine..Håper og tror hun har det fint med oss alle:)

[Anonym bruker]

Jeg har en liten stedatter på 5 snart 6 år. Verken jeg eller pappa'n er velkommen på arrangementer i forbindelse med bhg eller fritid. Moren gir aldri beskjed om det skal skjer og når mannen min tilfeldigvis får vite om noe har han besluttet å ikke dra. Jenta er veldig var på moren og farens forhold og når de ikke klarer å oppføre seg i nærheten av normalt når de møtes er det best at bare moren er der. Vi var i kirken da hun fikk 4 års boka og det gikk greit siden det var et stort arrangement med masse folk. Vi trengte liksom ikke å prate sammen..

 

Pappa'n (og jeg) kunne tenkt oss og deltatt mer, men foreløpig er det ikke slik. Når hun blir eldre skjønner hun kanskje mer og hvis hun da spør om vi vil komme på ulike arrangement vil vi nok helt sikkert komme. Nå er det naturlig for henne at livet hos moren og livet hos faren er to adskilte verdener...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Så trist at det er sånn spesielt for stedattern din. Jeg har selv en stedatter hun blir snart 4år. Hun spør meg om jeg vil bli med henne på diverse ting i bhg og blir lei seg om jeg ikke kan el.. Bruker som regel å være med på det meste..

[yo mother-til 4]

Jeg synes det er trist at moren ikke kan være mer raus og voksen.

Hun burde skjønne at du er en viktig omsorgsperson for datteren hennes. Hun burde egentlig prise seg lykkelig over at eksen har fått en ny samboer som ønsker å stille opp/som engasjerer seg og bryr seg!

 

Ikke gi deg du:-) Flere skulle vært som deg! Kanskje moren skjønner det når hun selv får et nytt forhold.

 

ps! Jeg er mor som har barn med "stemor". Hun er snill og grei hun også, men slett ikke som deg mht å stille opp på ting, og det synes jeg egentlig er litt synd.

[Anonym bruker]

Hei

Her blander du kortene utrolig mye.

 

Du bør selvfølgelig ha rett til å være med på aktiviteter. Men på foreldremøter og foreldresamtaler har du faktisk ikke krav på å være med. Det er de to foreldrene som har foreldreansvar som har krav på det.

 

 

[augustjanuar]

jeg deltar alltid på aktivitetene som far er med på, feks skole/bhg-avslutninger, åpen dag i bhg/skole. fotballtrening/kamper, speider, 4-års-boka i kirka, barneidrett, st.lusia-oppvisning, juleforestillinger. jeg kjører barna til venner for at de skal ha noen å leke med. jeg blir med barna til legen/legevakta, jeg satt hos den elsdte da han var innlagt på sykehuset (men det var kun mor eller far som sov hos ham om natta, mest fordi mor ville det sånn)

 

men på foreldresamtaler og foreldremøter blir jeg ikke med, fordi jeg føler at jeg ikke har noe der å gjøre.

[ToPrinsesser<3]

Mannen min og jeg har et felles barn på to år. I tillegg har jeg en 12 åring, og han en på 12 og en på 8. Barna hans bor hos oss og er hos mor annenhver uke. Hos er det naturlig at vi følger ungene de ukene de hos oss og så tar mor og hennes mann "deres" uker. Men, vi stiller på fotballkamper o.l på "deres" uker også, viktig at ungene kan se at de voksne kan være i samme "område" selv om de voksne kan ha sine uenigheter.

 

Men, vi har opplevd at mor ble sur fordi jeg fulgte 8 åringen til tannpleier fordi mannen min måtte på et møte og ikke kune følge ham selv. Det er vel slik med noen mammaer at de kanskje er litt "redd" for stemødre? Føler posisjonen sin truet?

 

Min samboer stiller opp for min 12 åring på en helt fantastisk måte; papaen bor i en annen del av landet og har fulgt opp sønnen sin med samvær annenhverhelg når han tidligere bodde i samme by. Derfor føler jeg meg utrolig heldig som har en samboer som stiller opp 110% for ham :-)

 

Jeg også møtte mannen min 1 år etter eks-kona hadde flyttet ut.

[Gjest]

Tror du er inne på noe der, Noramams. Mange mødre føler seg nok truet av vår posisjon. Spesielt med tanke på at ting glir veldig godt hjemme hos oss, så er nok det ekstra truende for moren.

 

 

Veldig synd at de ikke kan sette barnas beste foran, og stole på fars avgjørelser. Når far mente at du kunne ta med sønnen til tannpleier, så er dt hans avgjørelse når barnet er i hans omsorg.

 

Vi er i den situasjon av vi ikke tør å få fellesbarn før vi har orden i situasjonen med hans barn fra før. Det er trist. Men jeg valgte nå denne mannen, så ordner vi opp i dette.. :-)

[Attpåklatten :-)™]

Heldige meg:-)

Synes det er flott med stemødre eller stefedre som ønsker å stille opp for sine stebarn:-) Her i huset har sambo alltid stilt opp for mine eldre barn og for ham har det vært helt naturlig. Jeg skulle faktisk ønske at min eksmann kunne inkludert sin nye samboer mer enn han gjør. Vi har invitert til bursdager etc, men eksen takler det dårlig - dessverre for barna. Om vi voksne bare kunne forstå at det ikke handler om oss men om barna, så hadde nok forholdene rundt omkring vært litt bedre for de små:-))

Stå på du og involver deg, men vær forsiktig med å overta er mitt råd:-))

 

Hipp hurra for sånne som deg!!!