Til dere som sliter dere ut med amming..

[Anonym bruker]

Hei!

Må bare få ut litt her og dele min erfaring med dere som har det tøft med amming. At dette skulle bli et problem streifet meg ikke engans som gravid. Har ammet i 5 mnd og det har vært 5 harde mnd. Da jeg begynte å amme raste jeg ned i vekt og det slet meg ut fysisk og psykisk. Prøvde å ta dette opp med HS om hva jeg burde gjøre. HS er ammepoliti og syns jeg absolutt ikke burde kutte ut ammingen, for min melk er barnets beste og inneholder nærmest livsmedisin for han.. Så fra hennes møter gikk jeg ut med kjempe dårlig samvittinghet fordi jeg vurderte å slutte å amme. Kjempet derfor videre med ammingen fordi jeg ikke skulle "ta livet" av ungen med mme..Begynte å miste melken etterhvert og da var det bare å ta pumpen fatt for å få opp produksjonen på melken.. Får lyst til å kaste opp når jeg ser den gule elektriske pumpen...

Etter 5 mnd kastet jeg altså inn håndkle. Og resultatet var strålende. Jeg fikk et mye mer fornøyd barn, som sover om natten og smiler om dagen. Før var det mye gråting og han virket utilpass. Og mammaen har det mye bedre og endelig har jeg overskudd til både barnet mitt og omverdnen.

Til neste barn skal jeg heller følge min egen magefølese. Som førstegangsfødene sluker man jo alt man kommer over og vil gjøre alt etter boka..

 

[så var vi 4]

Så deilig for dere da

[Skogro]

Enig med deg...Hadde det sånn med mine to første, ammet de bare 2 mnd Nå går det mye bedre denne gang og vil fortsett så lenge det går. Men det blir friskebarn av mme også!

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måte til jenta mi var 4 mnd..

[Anonym bruker]

Meget godt innlegg! Jeg kjenner meg litt igjen, men vil ikke kutte ut ammingen, det går rimelig bra nå - men jeg har også slitt og det tapper en for så mye energi...men skal holde ut en stund til jeg da.