Dere som har 50/50 ordning

[yo mother-til 4]

Hvordan fungerer det for dere?

 

Og om det er andre søsken i familien, hvordan reagerer de på at noen kommer og går. nye menn, koner, aktiviteter, kjøring, henting o.s.v....fortell om alt

 

Her i huset har vi også 50/50 fordeling av botid. De første to årene delte vi to boliger og så flyttet vi voksne frem og tilbake, men det gikk jo ikke når vi begge fikk nye partnere.

 

Gleder meg til å høre hvordan andre har gjort det.

 

 

[Anonym bruker]

Stebarna er 7 og 8, har i tillegg to felles på 1 og 3. Stebarna kommer/hentes på fredag etter SFO, er her til de kjøres på skolen neste fredag, blir da hentet av moren sin.Fungerer greit, men tror ikke det er det beste for barna. Det er det beste for mor og far. Alt av aktiviteter tar den seg av den forelderen som har barna i vedkommende uke. Resultatet er ofte at ungene kommer seg på trening, kor osv i fars uke, mor følger dårlig opp dette. Lekser gjøres i fars uke - her er det jeg som følger opp (er glad i skolearbeid, he he:). Barna savner mor, spesielt den yngste. Han er endel mutt og trist, og får lov til å ringe mor eller dra dit når det passer henne. Det passer henne nesten aldri når det ikke er hennes uke. Jeg tror det beste for barna ville vært om han bodde hos sin mor fast ihvertfall til han ble litt eldre. Den eldste tror jeg egentlig ville hatt det greiest med å bo hos oss fast, men det er jo ikke aktuelt å splitte dem...

 

Tror som sagt at 50-50 er en voksen-løsning, uegnet for små barn, mer uegnet jo mindre de er..

[Maud]

Jeg har ikke 50-50 for gutten min, rett og slett fordi jeg mener at det ikke er til barnets beste. Har derfor ingen personlige erfaringer, men har mange erfaringer gjennom jobben. Jobber med barn, har jobbet i PPT, nå jobber jeg terapeutisk. Det betyr at jeg ikke møter gjennomsnittet av barn med foreldre som bor fra hverandre og derfor kanskje ikke har et representativt bilde av saken. Har allikevel sett mange nok rotløse barn, barn som ikke føler at de hører hjemme noe sted, barn som stadig savner ting og klær, barn som blir stressete osv til at jeg før jeg ble alenemor var sikker på at 50-50 var en dårlig løsning. Det visste samboeren og siden han også var utro de første 6 mnd av sønnens liv, så var 50-50 aldri noe alternativ da kortene kom på bordet og bruddet var et faktum.

 

Når dette kommer opp i faglige sammenhenger eller blant venner når noen skal skilles, så bruker jeg deres løsning som illustrasjon - ville dere foreldre likt å flytte annne hver uke? Ingen voksne ønsker det som permanent løsning. Da synes jeg det er rart å velge det for barna sine. Jeg tror kanskje Jahn Teigen- Anita Skorgan løsningen er den beste når man har 50-50. Altså bo i tomannsbolig, være veldig gode venner og la barna gå som de vil. Jeg har en venninne fra studietiden som er vokst opp med 50-50 som sier at hun kommer fra et lykkelig skilsmissehjem - lykkelig for foreldrene hennes! Det ble veldig rettferdig for de voksne og de var fornøyde, men datteren krevde en endring da hun var 15. Da var hun ferdig med "pendlerlivet".

 

Jeg mener at 50-50 ikke er egnet for veldig små barn og heller ikke for tenåringer. De midt imellom kan kanskje finne seg greit i det.

[yo mother-til 4]

Hei og takk for svar

 

Jeg etterlyste erfaringer fra dem som _har_ en 50/50 ordning, men jeg er glad for at du tok deg tid til å komme med en utgreiing av ditt syn på ordningen:-)

 

Jeg jobber selv terapeutisk med ungdom, og hvis du leste hovedinnlegget mitt så vil du se at vi foreldrene nettopp flyttet inn og ut i 2 år. Det var ikke ideelt for oss, men selvsagt greit for barna. Det sier seg selv at det opphørte når vi begge fikk nye kjærester. Min eks har ikke vært utro og vi har et meget godt samarbeid, vi respekterer hverandre og tilbringer tid sammen _med_ barna på ulike arrangementer, bursdager, jul, foreldremøter, håndballkamper, konserter o.s.v.

De er forøvrig begge tenåringer og ble tatt med på råd. De ønsket selv å bo en uke hos hver av oss. Først prøvde vi med 2 uker, men det syntes de ble for lenge, så da gikk vi over til en uke.

 

Barna har alt de trenger begge steder, og vi bor ikke langt fra hverandre. De kan ha de samme vennene og være med på de samme aktivitietene.

Jeg synes du er veldig kategorisk når du sier at ordningen ikke er egnet for små barn, eller tenåringer.

For noen kanskje, for andre er den den ordningen som fungerer best når faktum engang er slik at man er skilt og har felles barn. Barna elsker sin far like mye som de elsker meg.....og er villige til å ta den omskiftningen en gang i uka for å få tilbrakt like mye tid med hver av oss.

De vet selvsagt at de når som helst kan velge noe annet.

Synes _ikke_ det høres rettferdig ut at barn omtrent mister kontakten med en forelder de tidligere har hatt daglig kontakt med. Er mye mer redd for hva det kan føre til av tap/sorgfølelse enn at de i en periode av livet bytter mellom mor og far.

 

Ellers så blir jeg glad for å høre hvordan andre har løst kabalen med 50/50 fordeling:-)

[yo mother-til 4]

Sorry, ikke meningen å være sarkastisk altså:-)

 

Leste det nå og det virket litt vel skarpt!

 

 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei.. Samboern min har en jente på snart 4 år fra tidligere forhold og hun bor her annenhver uke( 50/50 ordning) Det har hun gjort siden bruddet mellom foreldrene sine.. Her er det søndag- søndag..

 

Jeg og samboer fikk en jente sammen som er snart 8 uker.. Det er veldig stas for henne å bli storesøster.. Hun er veldig flink med hun lille.. Så de håper vi får masse glede av hverandre oppgjennom årene som kommer..

 

Her har vi det sånn at alle ytterklærne går mellom, men alt av annet "inneklær" har vi hvert vårt. Det gikk vist mellom i starten, men det ble så mye surr i følge samboern min.. Leker går heller ikke mellom, så hun har leker her hos oss som hun da har fått av oss eller en av familien min eller samboers..

Bursdagen hennes feires når hun er her med samboers og min familie. Det samme gjør moren.

 

Vi kommuniserer ganske bra. Bytter dager/helger oss i mellom hvis det skulle dukke opp noe spesielt.. Vi bodde før 1 t-banestopp i mellom, men nå har moren flyttet litt lengre unna.. Men er ikke langt.. Tar vel nå 15-20 min med bane i mellom.

 

Det var det jeg kom på i farten. Hvis du kommer på noe mer, så bare spør??

[Anonym bruker]

Vi (jeg og min ex) har praktisert 50/50 som tre/en hverdagsuke og to/to helger pr. 4 ukers syklus (mandag til fredag og fredag til mandag) - annethvert år. Det er vi og barna ganske fornøyd med. Dette med annethvert år er fordi ingen av oss (voksne) hadde lyst til å ha mindre enn 50% (barnslig, ja, men--) og barna ville bo ett sted mer enn det andre stedet sånn at de hadde et hjem + et sted de bodde mye + at de ønsker å flytte minst mulig og savne minst mulig. Vår ordning innebærer flytting 2 ggr pr 4. uke (det er litt spredning i alder på barna, 17 åringen har vært talsmann for seg og sine 7 og 11 år yngre søsken de siste 6 årene..). Men vi bor i samme skolekrets.

 

Min samboer og hans ex praktiserer 50/50 som en uke hver. Datteren deres på 14 (min stedatter annenhver uke) sier selv at hun misunner mine barn, fordi hun aldri får pakket ut, og jeg merker jo også at min samboer aldri får tatt fatt i alvorsprat ting med henne, fordi hun jo nesten alltid snart skal videre... og jeg mistenker også at grunnen til at hun er så ekstremt bortskjemt er at begge foreldrene dyrker enebarnet de har "på besøk" annenhver uke.

 

Mange hensyn å ta... det er veldig lett å tenke på de voksnes interesser og argumentere for barnas..

[Maud]

Jeg oppfattet deg ikke som urimelig skarp. Jeg var veldig tydelig på hva jeg mener og da er det klart jeg må kunne få klare svar tilbake. Etter mange års utdannelse på universitetet er det liksom ikke klare standpunkter som er gangbar mynt. Akkurat på dette området har jeg imidlertid en klar mening. Skjønner at det finnes nyanser og at det fungerer for noen, det er dere et eksempel på. Leste at dere flyttet ut og inn i to år, men at det opphørte. Det at det ikke er holdbart for foreldre over tid er jo en god illustrasjon på at det er en krevende løsning. Men altså, fint at det fungerer for noen. Skal huske det neste gang noen spør om hva jeg mener om dette.

[Gjest]

Dette er kanskje litt "off" tema sånn direkte, men jeg kom på det og kanskje det kan være litt relevant allikevel.

 

Min kjære har 2 barn fra før, og de er her torsdag til mandag annenhver uke.. vi kuttet ut den ene dagen i uka fordi eldstemann har vanskeligheter med overganger.

 

Men nå ser vi det at ungene er så tilbakeholdne når de kommer, akkurat som om de distanserer seg litt den første dagen..og noen ganger delvis andre. Det er ikke fordi de har det dårlig her - tvert i mot, de storkoser seg bare de har blitt ferdige med overgangen.

 

Dette betyr at når de først har blitt varme i trøya, så er det så liten tid før det igjen er en overgang. Da er det allikevel ikke så lenge siden de var hos sin mor, og den overgangen blir ikke like voldsom.

 

Moren deres er ofte på kurs, så det skjer noen ganger i året at de er her en hel hverdagsuke med påfølgende helg, og da ser vi at de roer seg myye bedre. Når de da kommer igjen etter 7 dager, så er de avslappet og rolige. Vi slipper disse dagene med overgang, og går inn i vanlig modus med en gang. Vi ser jo at ungene trenger pappan sin og trenger å være mer sammen med ham.

 

Var litt overrasket over Mauds veldige tydelighet ang dette, for jeg tror at dette med 50-50 er veldig individuelt. (og det pleier å være noe Maud er tydelig på.. og jeg liker Mauds syn på de aller fleste ting - du virker veldig klok og oppegående..)

Og så må man vel også være så flinke at man tar ordningene opp til vurdering med jevne mellomrom, for ungenes behov kan jo endres med årene.

 

Vel, litt off der altså.. men et synspunkt.

 

 

[Gjest]

Enig med Maud. Tror 50/50 ordning med pendling annenhver uke skaper rotløse barn. I undomsårene blir dette veldig fremtredende da de tester ut grensene i begge hjem. De er jo så kort tid på hver plass at det ikke er rom for å ta opp "vanskelige" ting og dermed får vi bortskjemte barn/ungdommer. Hadde vi levd i en ideell verden hadde ikke skilsmisser eksistert om man har barn sammen, men akk - verden er ikke ideell.....

 

Barna til min mann bodde fast hos oss og hadde samvær med mor. De siste årene har vi praktisert 50/50 siden vi bor i samme skolekrets og trodde dette skulle bli en ordning til alles beste, men nei.... for vår del så har dette opplegget forpestet familierelasjonene. Ingen er fornøyd med situasjonen, men ingen vil gjøre noe med det for å ikke såre mor, far, barn.....

[Anonym bruker]

Da jeg ble stemor hadde min mann annenhver helg ordning. Det var normalen den gang. Det var også de de anbefalte som det beste for barna. Det var oppe til debatt på TV om 50-50 skulle være normal ordningen. Det var mange som mente det, jeg innbefattet, uten at det betyr så mye, ikke er jeg skilsmissebarn, og ikke hadde jeg særlig erfaring fra området, men de fleste jeg kjente hadde denne ordningen.

Min mann bad om 50-50 hun var ikke intressert i det. Men etter en stund så ble det gjort slik. Det fungerte svært dårlig, for alle, så vi gikk bort fra det, og er tilbake til annenhver helg. Det ble veldig rotløst for både barn og voksne. Delt omsorg kan sikkert være vel og bra for noen, men jeg vil tro at for de fleste vil det føles stressende.

At barna har godt av å ha et hjem, (sammen med mor), betyr ikke at de ikke trenger sin far, eller er glade i sin far, eller at han ikke ønsker dem. Barn har et stort behov for stbilitet, og det blir lettest oppnådd med et hoved hjem. I min mening, jeg er også klar over at de lærde strides. Selvsagt er det bra med en individuell tilnærming, hva er best for denne familien, men jeg tror det er mange som finner ut at det ikke var fullt så bra som en skulle har tenkt på forhånd. Høres så fint ut liksom.