Til alle dere stemødre som klager på bio-mor

[Anonym bruker]

synes det blir skrevet så mye dritt om bio-mødre her inne.....

 

Jeg har en datter fra et tidligere forhold (hun bor 50/50 hos meg og hos pappan sin), også har jeg en liten på 4mnd sammen med sambo.

 

Han er verdens beste stepappa og behandler henne som om hun var hans egen datter. Jeg har et veldig bra samarbeid med eksen min, og datteren vår gleder seg hver gang hun skal til pappa, og samme hver gang hun skal til meg. Alt går kjempefint....

 

Hun har en stemor som jeg har truffet en del ganger. hun virker kjempegrei hun, men det ligger alltid en liten tvil der......

 

Når datteren min er litt sur og lei for noe så kommenterer hun ofte at stemor kjefter så mye på henne osv.... Klart at dette er noe jeg føler at jeg må ta opp med eksen min!!!!! Jeg pleier å ringe til ham og snakke ut om sånne ting.

 

Og til alle dere stemødre:

Sånne ting som det må dere tåle altså!!!! man vil det beste for barna sine, og da må man ta tak i slike ting. Og det er viktig at bio foreldrene snakker sammen om alt som gjelder ungene. Ikke forvent å bli invitert på alt som skjer, det er jo tross alt ikke dere som er hovedomsorgspersonene til dette barnet!!!!! samboeren min aksepterer dette, og har ingen problemer med at jeg snakker en del med eksen. og at jeg går sammen med eksen på skoleforestillinger osv...

 

Og det er jo en kjentsak at stefedrene er som regel mye snillere og flinkere enn stemødre..... Alle eventyrene med den onde stemor er ikke tatt ut av ingenting, det ligger en sannhet i det.

Jeg sier ikke at det gjelder alle, men det virker som om menner generelt takler rollen bedre enn kvinner.....

[Anonym bruker]

Det at stefedre er snillere og flinkere enn stemødre, stiller jeg meg svært tvilende til. Når en kvinne blir stemor, overlates ofte mye av omsorgen og pliktene til henne i samværs situasjonen. Mange opplever at du skal være som en mor overfor barnet, mens far gjør det som er gøy uten å sette grenser for barna. Selv om vi skriver 2006, er det fortsatt slik at mange kvinner har monopol på husarbeid og følge opp barna utenom det som far synest er gøy å gjøre for barna. En stefar har lettere for å kunne bli sett på som kul og grei, fordi forventningene til en stefar er noe ganske annet enn til en stemor.

 

Jeg er enig med deg i at det er du og mannen din som har ansvaret for deres felles datter, som ikke bør overlates til andre, selv om det gjerne skjer i en samværssituasjon. Du og mannen din bør selvfølgelig finne ut sammen hvorfor stemor er sint på datteren deres, for det går ikke an. Men det er ikke sikkert at faren til datteren din er helt uskyldig i stemors frustrasjon, men det må ikke gå ut over jenta.

[Gjest]

Jeg hører hva du sier, HI, og jeg er vel til dels enig i mye av det du sier.

 

Som stemor er jeg klar over at jeg ikke er hovedomsorgsperson, men jeg er søren så nære. Jeg er like mye sammen med ungene som faren (kanskje til og med mer, fordi jeg er syk og ikke arbeider), og tar del i det som skjer når de er hos oss.

 

Nå forventer ikke jeg at barnas mor skal invitere meg med på noe som helst, men så gjør jeg heller ikke det jeg gjør for hennes del. Jeg gjør det jeg gjør for ungene (jeg er veeeeeldig glad i ungene) og det gjør jeg på mandat fra barnas far. Jeg forholder meg til det han sier, og vi finner felles løsninger som vi mener er best for barna.

Skulle gjerne samarbeidet med barnas mor, men hun er rett og slett ikke interessert i å snakke med oss overhodet. (og det er en helt annen historie).

 

Jeg er enig med hun som svarte under HI, og det er i at man ikke kan sammenlikne stemor og stefars roller. Menn og kvinner er forskjellige i hvordan vi deltar i ting, og det er nok den største forskjellen.

Men jeg vet jo at stefaren til en venninne av meg fra barndommen var helt fantastisk. Han stilte opp på ALT. Og han tok også konflikter, for det er en del av jobben.

 

Selv er jeg en stemor som ikke viker unna. Jeg klemmer og koser på ungene, jeg tørker tårer og trøster, jeg vasker klær og lager mat. Og jeg irrettesetter dem også.

 

Kanskje dere som er barnas mødre også må tenke at ungene kan si stygge ting om stemor for å få anerkjennelse hos deg? Ungene her prøver å si stygge ting om sin egen mor med jevne mellomrom, for at vi liksom skal reagere. Men vi gir dem ingenting på sånt.

Unger som bor med begge foreldrene gjør jo også sånt innimellom.

 

Tror kanskje HI bør spare seg for å forsøke å heve seg over mennesker som frivillig og med godt hjerte tar seg av barna dine. Jeg vet hvor høyt jeg setter mine stebarn, og jeg ville gitt livet mitt, dersom det hadde vært nødvendig.

 

Ja, jeg forstår at du vil sjekke det opp, og da håper jeg du godtar at like lite som far kan blande seg i ting som skjer når barnet er hos deg, så kan du blande deg i hans omsorgsuke.

 

 

 

[Anonym bruker]

Er det helt utenkelig at hun fortjener å bli kjeftet på?

Jeg kjefter på min stebarn, når de ikke oppfører seg.

Jeg vet at mor ikke kjefter for disse tingene, det påpeker barna villig vekk. Det er ikke bare noe de sier, jeg har sett hvordan hun har det hjemme, så hun ber dem nok ikke rydde opp etter seg så veldig ofte. Hun snakker selv ikke så veldig pent, men jeg ser helst at når barna er hos oss, så kan de oppføre seg mer dannet.

De forteller sikkert sin mor om hvor fæl jeg er som hakker på dem, men jeg kan jo ikke lempe på standarden i hjemmet, få det ned på samme lavmål som hun har i sitt hjem, det er jo andre barn å tenke på også, som fremdeles må lære folkeskikk og manerer.

Har ikke noe problem med at hun ringer til barnas far for å sikutere barna, det har jeg ingen problemer med å finne meg i. Det er vel heller jeg som oppfordrer til å ta kontakt med henne om barnas oppførsel. Dette synest min mann er fryktelig vanskelig.

[yo mother-til 4]

Vil bare stikke inn en liten kommentar, for vi har noen av de samme problemstillingene i vårt /mor/barn/far/ny samboer/ny kone/nye søsken-forhold:-)

 

Barna klager over at fars kone er så pirkete når det kommer til husrengjøring, sko i gangen - ja de sier rett ut at hun har støv på hjernen og radarblikk for smuler.

Har diskutert dette med henne og sagt at vi ikke har det sånn her, at barna rett og slett ikke er vant til å få kjeft for sånne småting (ja, jeg kaller det småting). De blir jo helt overnervøse av å aldri vite hva hun klikker for.

Her i huset er det rent, men slett ikke alltid ryddig. Vi har to små barn også, den minste 11 måneder, og jeg prioriterer andre ting enn å være en god husmor.

Poenget mitt var.....alle er ikke like, og det er ikke sikkert at hun synes huset hennes er lavmål i forhold til ditt. Barna tåler nok at det er forskjeller i oppdragelsesmetode, men noen felles kjøreregler er ikke å forakte heller.

[Maud]

Jeg tror på et vis du har rett i at stefedre ofte har en bedre relasjon til barna enn stemødrene. Det tror jeg handler om at barn tradisjonelt har bodd mer hos mamma enn pappa. Altså får mammas nye partner mer tid sammen med barna og det er mer naturlig for ham å ta del i det daglige livet deres. Hvis datteren din gleder seg til hun skal til pappa, skjønner jeg ikke helt at du tror dette er et stort problem. Barn klager ofte over "den andre", det gjør barn som bor sammen med begge foreldrene sine også.

 

Det er en strevsom jobb å finne sin rolle som steforelder. Jeg er ærlig talt glad jeg slipper. Det stilles mange krav og steforeldre har ofte ingen rettigheter. Jeg er enig med deg i at hun må finne seg i at du og faren går sammen på skoleforestillinger osv. Dere trenger tydeligvis å bli enige om noen kjøreregler om hva hvem skal delta på og hva dere kan "legge dere borti" på den andres banehalvdel.

 

Hva er det du tviler på? Hvis hun virker grei og datteren din vil dra dit, så er det vel greit? Du gjør samme feil som de du kritiserer, du forventer det verste og tror negative ting om en du skal samarbeide med. Det tjener ikke datteren din!

[ana baroma]

Dette innlegget begynte så bra og endte så forderdelig dårlig!!

For å ta det siste først, å begynne å snakke om de onde stemødrene fra eventyrene og overføre det til virkeligheten er fullstenidg feil måte å sammenligne noe på. Jeg visste ikke at det er en kjent sak at stefedre er flinkere og snillere enn stemødrene. Dersom du greier å fortelle hvem som har funnet det ut vil jeg bli glad:)

 

Så neste... dersom du har noe å si om at stemor kjefter, så ta det med BÅDE henne og far. Gå direkte til kilden!! er du sikker på at din datter ikke spiller litt på dette? Og tenk om hun fortjener itt kjeft?

 

Jeg er overhodet ikke sjalu, så min mann må gjerne dra på overnatting hos sin ex om han vil (noe han ikke vil:) - det spiller ingen rolle. Men jeg mener at man skal og må involvere steforeldre i barnet innenfor visse grenser. Utenfor grensene ligger religionsspørsmå o.l. Innenfor ligger tema om oppdragelse, kosthold osv. Er dette en diskusjon foreldrene har i forhold til sine felles barn, så må man invilvere den andre parten som er med på omsorgen. Ellers umyndiggjør man jo voksne mennesker om hva som skal skje i deres eget hjem. Og da kan jo konfliktene være raskt på plass.

 

Jeg forventer ikke å bli invitert på alle slags avslutninger osv, det er uinteressant. Men jeg forventer å få være en aktiv del i min stesønns liv all den tid jeg er en omsorgsperson for han.

[Meg og bøllegutta!!]

Jeg tenkte også på det at hun kanskje fortjener å få litt kjeft?? En vet jo ikke alltid hvordan egne barn oppførere seg mot andre!!

 

Det er også stemorens hjem som datteren din besøker og i det huset bestemmer hun faktisk mer enn deg samme hvor provoserende det måtte høres ut.

 

Når det gjelder det å være med på skole arrangementer og avsltninger så tviler jeg på at det er så mange steforeldre som har noe ønske om å være med på alt.....

Så det problemet løser seg vel i grunn selv?

[Anonym bruker]

Dette går vel litt begge veier? Om begge sider (både pappahjemmet og mammahjemmet) oppdrar barna til å følge de reglene de vil ha i sitt hjem, og støtter oppunder at det er en bra ting at det andre hjemmet gjør det samme, tror jeg faktisk at det å bo to steder kan gi barna en ekstra-kompetanse. For å ta et lite eksempel: Hos meg må barna hjelpe til mer med husarbeid enn hos faren sin, rydde etter seg for eksempel, respektere måltider: komme med en gang når det ropes, spise pent og sitte ved bordet til alle barn er ferdige. Faren deres har au-pair, der er det greit om de slipper skittentøyet rett på badegulvet, maten står på bordet og alle spiser når det passer dem, MEN faren deres er mye flinkere enn meg til å piske/lokke dem med seg ut på tur i all slags vær. Så lenge ingen av oss snakker dritt om den andre (han kunne sagt jeg var tur-lat, jeg kunne sagt mye om au-pairen), kan barna få med seg det beste fra to hjem.

 

Jeg tror det er lettere for oss alle og ryddigere overfor barna om vi oppdrar barna til å fungere sammen med oss ut fra det vi selv er opptatt av. Jeg tåler ikke at skolebarn spiser med fingrene, slikker fingre, slafser med åpen munn og raper ved bordet. Derfor er jeg en bordskikk-nazi. Min eks. spiser som en gris selv, og blåser i sånt. Min samboers eks har også praktikant og spiser selv sjelden sammen med barna sine. Om jeg skulle funnet meg i at listen skulle ligge der han (og hun) legger den mht. bordskikk hadde jeg blitt rimelig gretten ved bordet selv. Når jeg føler meg fri til å mase om sånt (også overfor stebarna), glir alt mye lettere.

 

Men når noen (min eks. men også stebarnas biomor) på en gretten dag finner på å spille på barnas uvilje mot måltidsregimet hjemme hos meg, eller også det at jeg kjører litt konskevent på dette med leggetider (som det jo er veldig populært å være kul og markere at man er sååå fleksibel med).. det er da det blir vanskelig.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Nei, dette trenger vi ikke å tåle.

 

Hvis dere er uenig i måten vi er på overfor ungene deres så er det fars ansvar å si ifra til sin kone, hvis HAN mener det.

 

Dette har biomor ikke noe med.

 

Far har delt ansvar for sitt/ sine barn og hvis far ikke mener at stemor er streng eller pirkete så er det for syne meg ikke mors ansvar å mene noe om det.

Hvordan far vil oppdra barnet sitt i sitt hjem sammen med den han har valgt å leve sammen med er fars ansvar og noe dere biomødre ikke har noe med.

 

Dere sier så fint at far også har ansvar men så lenge dere passer på og kontrollerer slik dere gjør så har han reelt ikke det. Eller?

[Anonym bruker]

Det å klikke, eksplodere, at barna må liste seg rundt på tå, slik form for barneoppdragelse er jeg sterkt i mot. Og jeg vil aldri gjøre det mot verken mine stebarn eller barn.

De har det heldigvis mye enklere enn så, jeg er veldig konsekvent. "Bena hører hjemme på gulvet", "rett deg oppi ryggen", "det heter baaanaaaan, ikke BANNANN", "har du husket å vake hendene dine nå lille venn?", " når en setter våte glass direkte ned på bordet, så kan det lage ringer i lakken, derfor bruker vi brikker", " en må ha tid til å spise med lukket munn", en kan svare telefonen med å si navnet sitt rolig å behersket, en trenger ikke løpe for å rope inn allooooooooooo!", lista er lang, men de kan alt, det er lett å lære ikke vanskelig i det hele tatt.

At de ikke vil, ser det som illojalt ovenfor mora og slike ting, det tror jeg så gjerne. At dekan gjøre ting ekstra slaskete for å protestere, det tror jeg også. Men med andre barn i huset, kan jeg ikke la være å påpeke slike ting til noen av barna, det blir jo feil.

[Anonym bruker]

Åååå, akkurat slik jeg mener jeg også. Men klarer aldri å formulere noe slikt.

 

Nå får de litt å svare på )))))

[Maud]

Jeg er både enig og uenig. Til syvende og sist har du rett. Jeg som mamma kan ikke bestemme hvordan sønnen min skal ha det hjemme hos pappa og jeg kan ikke bestemme hva de skal gjøre. Jeg mener allikevel at sønnen min får det bedre hvis vi samarbeider, utveksler erfaringer og forteller hverandre hva sønnen reagerer på hos den andre. Min sønn sa f.eks. at stemoren kjeftet så mye. Jeg vet samtidig at de sliter med relasjonen mellom henne og min sønn - han velger henne bort til fordel for pappa'n. Da mener jeg at det var riktig av meg å fortelle pappa'n dette. Han ble litt ergerlig først, men har sagt takk etterpå. De valgte å kjefte litt mindre og pappa'n overtok en del av kjeftingen. Dette bedret relasjonen mellom stemor og min sønn.

[yo mother-til 4]

Enig med siste taler:-)

 

Amen!

[augustjanuar]

du forholder deg anonym ja

det du skriver om at stefedre er mye snillere og flinkere enn stemødre skulle jeg like å se dokumentert.

 

min mann forventer at jeg rydder, vasker, tørker støv på rommene deres, jeg skifter på sengene deres, jeg rydder og vasker etter dem i huset ellers, jeg lager middag som de liker til dem, jeg gir dem frokost, jeg gir dem kveldsmat, jeg smører niste til dem, jeg vasker, tørker og rydder på plass klærene deres, jeg kjører dem til venner som bor for langt unna å gå til, jeg får dem avgårde på skole, jeg passer dem når skolen er slutt, jeg mekler mellom dem, jeg legger dem til klokka er ni, jeg pusser tennene på den minste, jeg leser for dem, jeg spiller ludo og andre spill med dem, jeg sykler med dem, jeg setter på plaster når en har slått seg, jeg trøster dem når de er lei seg, jeg gjør leksene med den minste, jeg kjørte land og strand rundt for å få tak i sjokolade, youghurt, is, sjokoladepålegg og ost uten melk pga allergi, jeg kjører dem på stranda for at de skal få bade om sommeren, jeg kjøper klær til dem, jeg passer på at de har regntøy på seg når det regner, og kjukke klær når det er kaldt, jeg følger dem til legen, jeg prøver å ordne opp for dem, jeg tørker av lysbrytere og dørhåndtak etter dem og mye mye mer som jeg ikke kommer på akkurat nå.

 

forventer du dette av din kjære sambo? det er mye lettere å være sirkusstepappa enn hverdags-og sirkusstemamma.

 

det er de voksne som bestemmer i vårt hjem, ikke 6-åringen, ikke 9-åringen eller 2-mnd-babyen. tydelig at du ikke klarer å svelge dette.

 

hvorfor stoler du ikke på faren til ditt første barn? tror du han hadde latt sin datter være sammen med en voksen-person som ikke var grei med henne?

 

jeg forstår det også sånn at din sambo aldri hever stemmen til din datter som du har fra før

[freebird]

Jeg reagerer på en hel del ting her, men det er selvfølgelig utifra mine egne erfaringer. Alle har vi jo opplevd forskjellige ting her i livet.

 

JA, mødre og fedre må helt klart snakke sammen når det gjelder barnas ve og vel. I vårt tilfelle ønsker far å blande seg inn i mors hverdag da hun er på nippet til å flytte tilbake til en arbeidsledig alkoholiker. Dette går direkte ut over barna og noe far helt klart ønsker blande seg inn i. Når mor derimot gjentatte ganger ringer oss for å minne oss på dagligdags ting (som vi aldri har glemt i første omgang), da synes jeg det er unødvendig innblanding i vår hverdag. Jeg synes det er en stort paradoks at hun fortsatt behandler min mann som en annenrangs far og føler behovet for å kontorllere det han og jeg gjør, når hun selv ikke klarer å skape et trygt og godt hjem til barna selv. I mine øyne kommer et godt hjem først og tørt klesskift på skolen litt lenger bak...

 

Jeg kan ikke stille meg bak uttallelsen om at stefedre får bedre forhold med barna enn stemødre. Stefaren til mine stebarn har gjort en SÆRDELES dårlig jobb! Han kritiserte spesielt et av barna mye og forventet at barnet skulle ta initiativet til å bygge opp et bedre forhold dem i mellom, noe som selvfølgelig ikke skjedde. Har opplevd mange andre stefedre som gjorde en middels slapp innsats og fikk et tilsvarende forhold til stebarna. Samtidig kjenner jeg også andre stefedre som gjør en meget god jobb, dette handler i bunn og grunn om personer og ikke kjønn.

 

Selv anser jeg meg som en veldig god stemor, barna sier "Jeg elsker deg" hver kveld når vi sier natta og jeg elsker dem tilbake av hele mitt hjerte. Jeg kjenner også andre stemødre, både knallgode og de som prøver så godt de kan men slåss mot dritt som biomor pumper inn i barnet. Det er ikke lett å bygge opp et godt forhold til barn som allerede har fått innprentet fra mor at stemor er håpløs!

 

Du bør nok være litt forsiktig med sånne generaliseringer bare fordi din nye mann er en god stefar og fordi datteren din klager over stemor når hun er sur og lei. Om mine stebarn tør å si til moren sin at de elsker meg, det vet jeg ikke. Ikke vil jeg presse det fram heller, barna vil ikke såre moren sin og sier heller ting de vet hun vil høre når de er hos henne. Tenk litt på det, barn er ikke dumme og datteren din merker nok at du er noe skeptisk til din eks' nye samboer.

 

Når det gjelder å akseptere å ikke bli invitert med på skoleavslutinger osv så synes jeg du glemmer barna. Det er mine stebarn som ønsker og forventer at jeg er med, da blir jeg jo med uansett hva biomor måtte ønske! Det er jo ikke biomors avslutning, det er barnas!! Foreldresamtaler er noe helt annet, her ville jeg ikke møtt opp annet enn om både mor og far ba meg om det.

 

Helt til sist vil jeg bare si at det er kjempe flott at din nye mann tar så godt vare på din datter!! For det er sånn det bør være, uansett om det er stefar eller stemor. Det er barnas beste dette handler om, ikke de voksne og deres redsel for å miste kontroll over barna. Tillat din datter å bli glad i sin stemor, du vil aldri bli dyttet ned fra din mamma-trone. )