Sjalusi er vondt

[Anonym bruker]

Jeg er sjalu. Det blir bare verre og verre. Samboeren min og jeg har vært sammen i 3 år, og vi har en gutt på 6 mndr. Vi har det stort sett bra sammen med en del misforståelser og dårlig kommunikasjon har vi.

Mitt problem er at jeg er så sjalu. Vi går ut stort sett hver for oss pga mangel på barnevakt. Sist lørdag var det hans tur. Jeg hadde en litt ekkel følelse da han kom hjem. Da han la seg og sovnet gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før: Jeg sjekket anrop og meldinger på mobilen hans. Følte meg ganske ekkel, for inntil nå har jeg vært så bestemt på at det er en privatsak... men der falt prinsippene i do. Altså, fant ikke noe spesielt, men begynte å søke opp uspes.numre på nettet. Fant et damenavn, og måtte selvsagt henge meg opp i det. For å gjøre en lang historie kort brukte jeg 2 søvnløse netter og en pyton dag på å finne ut at oi sann - den jenta vet jeg jo hvem er, og det er ingen trussel whatsoever. Moralen er vel at jeg burde ha spurt han. men da var jeg redd for at han skulle skjønne at jeg var "på sporet" og bli enda mer forsiktig... Nå ikveld gikk han en tur ut, og jeg gjennomsøkte hele garderoben hans, gransket alt som finnes av papirer, lette vel egentlig etter en eller annen lapp med et jentenavn og tel.nr på, men nei da. Ser ut som jeg har masse feilslåtte mistanker om min kjære.

 

Ja, jeg vet jeg tar feil. Men fy søren så vondt det er å være sjalu!

[Anonym bruker]

Jeg vet akkuratt hvordan du har det, for det høres nemlig veldig likt ut som jeg hadde det i mitt forrige forhold. Vi hadde ingen barn, men begge jobbet mye sent og på forskjellige dager og gikk derfor ut mye uten hverandre. Det endte med at jeg ble helt spycho, klarte virkelig ikke å stole på ham, selvom han aldri gav meg noen egentlig grunn til at jeg ikke skulle kunne det. Det var så ubeskrivelig vondt, jeg gikk gjennom telefonen hans, lette gjennom tingene hans og selvom jeg ikke fant noenting som kunne gjøre meg mistenksom, ble jeg nesten bare sintere, og tenkte at han var så utspekulert at han kunne skjule det så godt. Jeg hadde det forferdelig dårlig med meg selv på den tiden, og følte meg så grusom fordi jeg oppførte meg slik, i ettertid lurer jeg nesten på hva jeg egentlig ville? Ville jeg finne noe, slik at jeg hadde en grunn til å gå? Jeg var så inderlig glad i ham og så redd for å miste ham, men samtidig var vi så utrolig forskjellige.

 

Han gjorde meg aldri noe vondt, men denne historien har ingen happy ending allikevel, det endte nemlig med at jeg ble så sjalu og mistenksom at jeg tilslutt nesten bare klarte å dyrke de negative sidene ved meg selv, og hvem var det som var utro tilslutt da? Det var meg det.

 

Det tok meg lang tid å tilgi meg selv for all den smerten jeg skapte rundt meg på den tiden, men nå i dag venter jeg barn med en annen mann som jeg har det bra sammen med, og som jeg ikke har noe problemer med å stole på i det hele tatt. Jeg vet ikke hva det er med ham, eller kanskje med meg som gjør at jeg klarer det, men nå tar aldri sjalusien overhånd lenger.

 

Moralen er: Gå i deg selv, hva er det du egentlig vil med forholdet ditt?

Det er ikke hans skyld at du er sjalu, men det er din egen, og du må lære deg å hanskes med den før den ødelegger mer enn du har råd til.

[Anonym bruker]

Er jo ikke alltid det er våres skyld da..Er også i samme blemme som dere..Kansje ikke så rart man blir det da, når samboer juger til meg og hele tiden er opptatt av alt annet..Føler også at når vi er ute og handler f.eks så er det jo og stirre på det som er...Jeg orker seriøst snart ikke mere jeg.. Det blir bare værre og værre..Og han har jo seff blitt noe bedre men syns aldeles ikke at han er noe snill mot meg..Er stygt og di at : Dette for du fikse selv...Er jo han som startet hele greia. OM enkelte ting kansje kunne vært sagt på forhånd så hadde han sluppet den usikkerheten. Og at jeg faktisk er nødt til og gå igjennom tlf hans hver gang!! Skjønner jo at den er litt privat men det fins da grenser... Sitter jo faen meg og ruger på den jo... Er jo ikke rart jeg blir nyskjerrig da! Uff har det helt j.... selv for tiden..Ikke særlig morro..Da man kansje hadde ventet seg at dem ville bry seg litt mere da det trossalt er ett barn på vei men nei da. Om dette fortsetter så trur jeg at jeg vurdere og bli aleine..Kan vel få det bedre enn dette!!

[Anonym bruker]

Mulig han har en annen da. Spør han rett ut om han har en annen da

[Anonym bruker]

Har gjort det, .emn han sier nei..Det ville han aldri ha gjort mot meg..Han sier han er sterk motstander av utroskap..