kalle stefar pappa

[Anonym bruker]

Hva synes dere om det?

Iallefall sårt for bio fedrene som opplever at ungene kaller stefar for pappa..

Jeg er veldig bevisst på at mine ikke skal kalle min samboer pappa..

Synes det blir helt feil.

Ilaafell visst ungen har en far som stiller opp

[Anonym bruker]

Jeg har sett unger som kaller stefar for pappa når far er omtrent ute av bildet. Men her kalles steforeldrene med navn. Både jeg og stefaren hans. Noe annet blir fullstendig feil, siden ungen faktisk HAR foreldre som stiller opp. Forøvrig er jeg IKKE mamma, men stemor:) Selv om jeg er veldig, veldig glad i stesønnen min!!

[Maud]

Vi skrev faktisk i samværskontrakten vi at nye partnere skal betegnes ved navn og ikke som mamma og pappa.

 

Sønnen min hadde en liten periode der han spurte om han kunne kalle samboeren min for pappa. I samme periode ville han si farmor til samboerens mamma også. Da var jeg gravid med lillebroren. Sønnen min spurte om samboeren min gledet seg til å bli pappa på ordentlig. Jeg tenker at det han holdt på med var å sjekke hvor sterk hans relasjon til stefaren var og om den ventete babyen var "bedre" enn ham. Det var ganske vanskelig å vite hvordan vi skulle reagere. Vi sa at du har jo en pappa, men hvis du vil si pappa til X av og til kan du det. Det gikk noen uker der han vekslet mellom å si pappa og X og så var det over. Nå går det kun på fornavn igjen.

 

En lang utlegning om oss...Jeg mener fortsatt at barn har en pappa og mamma og det er de som skal bli kalt ved de betegnelsene. For oss var det allikevel riktig å slippe prinsippene en liten periode. Snakket samtidig med sønnen min om at han har en pappa og at pappa nok vil bli lei seg hvis han vet at du sier pappa til X. Det forsto han.

[Anonym bruker]

Hos oss forsvant barnefar etter noen uker. De har imidlertid god kontakt og vanlig samvær i dag. I tillegg har jeg en samboer som har vært inne i bildet siden hun var et år og vi venter barn nå.

 

To-åringen sa lenge pappa til begge, i dag sier hun stort sett pappaX og pappaY, men samboer er tidvis bare fornavn og far tidvis bare pappa. Jeg synes faktisk det er helt greit. Så langt har alt vært initiert av henne, dvs jeg måtte jo spørre etter hvert om hvem hun mente når hun sa pappa, og da kom nok pappaX og pappaY i mer hyppig bruk.

 

Det viktige er jo at begge har en sentral plass i livet hennes og at hun skal vite hvem som er faren. Samtidig synes jeg det er unaturlig når man får to barn med så kort mellomrom og som er i typisk søskenalder at den ene skal si noe som den andre (av hensyn til sin far -som tross alt valgte å dra sin vei på et veldig vanskelig tidspunkt helt selv) ikke skal få lov til. Jeg tror det kan bidra til mye søskensjalusi.

 

Jeg opplever at min viktige rolle som mor ikke går på å vokte fars følelser rundt om barnet har to "pappaer" og andre "formalia", men å tilrettelegge for at hun skal kunne være glad i far og snakke om ham og at det skal kunne ta plass i hjemmet vårt også (selv om det kan være krevende for meg)

[Anonym bruker]

Har sans for synspunktet at bare den ordentlige pappaen skal kalles pappa. Men også sans for synspunktet at barnet skal få lov til å kalle stefar for pappa. Ikke greit nei.

 

Som en praktisk ordning DERSOM man aksepterer at barnet kaller stefar også for pappa, kan man jo gjøre på samme måte som med ordet onkel:

 

- Snakker du TIL Per kan du kalle ham Per, Pappa, eller Pappa Per.

akkruat som Ole kan kalles Ole, Onkel eller Onkel Ole når du snakker TIL ham.

 

- Snakker du OM Per, er det best å kalle ham Pappa Per hvis han ikke er den eneste som kalles pappa. Akkurat som du ville snakket om Onkel Ole, ikke bare om Onkel hvis barnet har flere som er (eller kalles for) Onkel.

 

Den biologiske blir altså Pappa Per, og stefar blir Pappa Geir, og begge kan TILTALES som pappa. Så lenge barnet selv ønsker å kalle Geir for pappa, Det går nok over, etterhvert blir han bare Geir.

[Gummelillan]

Min eldste datters biopappa er kjempeflink og stiller opp mye for henne. Likefullt kom spørsmålet ganske tidlig fra henne om hun ikke kunne si pappa til min samboer. Jeg reagerte på dette og tok det opp med biopappa. Men han er så storsinnet at hans synes det er helt greit. Så her i huset sies det kun pappa til begge, men med utdypning av pappa X eller pappa Y med navn dersom det trengs for å unngå misforståelser.

 

Har tenkt mye på at hvordan vil jeg reagere på om hun begynner å si mamma til min eks' nye partner.... Vil vel ikke akkurat hoppe i været av glede, men må vel akseptere dette jeg også. For meg er det viktigste at hun benytter betegnelser som hun synes er riktige.