Gjest Skrevet 30. oktober 2006 #1 Skrevet 30. oktober 2006 Er i uke 20+4, går bare og venter på å føde, selvom jeg har en datter fra før av... -men det er vel flere som føler det sånn
Gjest Skrevet 30. oktober 2006 #2 Skrevet 30. oktober 2006 ja, jeg følte sånn... men nå går det alt for fooort!! hjelp, ukene bare fyker, har så mye å ordne! skulle ønske jeg bare kunne vente og nyte igjen!
Gjest Skrevet 30. oktober 2006 #3 Skrevet 30. oktober 2006 Har litt vanskligheter med å nyte grunnet at jeg er midt i en seperasjon.. Så jeg kan ikke si at jeg nyter svangerskapet så mye, men gleder meg til den lille kommer da.
Heid Skrevet 31. oktober 2006 #4 Skrevet 31. oktober 2006 Har et akkurat på samme måte. (Ikke ang samlivsbruddet, trist for dere) Trodde det kom til å gå sy mye raskere med nr 2 for da har en liksom et barn å konsentrere seg om og er opptatt. Men nå føler jeg at tiden ikke går fort nok. Kanskje fordi jeg vet hva jeg skal gjennom!? Ang samlivsbruddet deres, hvis du vil snakke om det da!? Jeg har aldri opplevd samlivet vårt så dårlig som nå når vi venter nr 2, trodde dette skulle være toppen av lykke å få en fin familie. Kan jeg spørre hvordan det har vært for dere?
Skilpadden Skrevet 31. oktober 2006 #5 Skrevet 31. oktober 2006 Du er over halvveis, og det er jo en liten milepæl. Jeg er 17+3, så føler at det er en hel evighet igjen, men det har gått litt fortere de siste ukene. Gleder meg til desember, for da skjer det litt mer, og tiden kommer til å fly. Trist at du er midt i en separasjon. Ser ut til at det går samme veien her nå. Orker ikke kjempe mer for forholdet, for han gir f... Han gjør ingenting for å forbedre seg, så da er det bedre å gå hver sin vei selv om det er vondt. Lykke til videre.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2006 #6 Skrevet 31. oktober 2006 Uff.. trist å se at så mange sliter i forholdet - i en tid som egentlig skal bestå av forventning og glede!! Jeg hadde en vanskelig periode mellom uke 7 og 14-15. Jeg var kranglete og sur, tverr og kald. Heldigvis tok jeg et oppgjør med meg selv. Dessverre så er det flere som ikke klarer å komme seg ut av denne sirkelen.. -og en går på dypt vann.. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2006 #7 Skrevet 31. oktober 2006 Selv om det kan virke som mannen ikke bryr seg trenger det ikke å være slik. Han kan tenke mye som du ikke vet om. Det er jo en klassisk årsak til at forhold tar slutt, fordi kvinnen i forholdet føler at mannen ikke bryr seg. Jeg og min samboer har det tøft for tida, og vi har veldig vanskelig for å snakke sammen. Jeg synes han tar veldig lite hensyn til tider.Men jeg tror at det kommer lysere tider. vi er veldig ulike, og vil nok alltid måtte jobbe med forholdet. Jeg er i uke 20(Hva betyr det når dere skriver 17+3 eller lign?) og har en datter på fire år. Jeg synes tiden går supersakte...kanskje fordi jeg har et såkalt høyrisiko svangerskap. Gleder meg veldig til uke 28, da er jo barnet levedyktig...
Jente19*31.01.07* Skrevet 31. oktober 2006 #8 Skrevet 31. oktober 2006 ja.. alle føler det vel sånn.. er glad for at desember er like rundt hjørnet.. den går bestandig så fort.. men tiden går enormt sakte.. men jeg vedder at når bebisen er ut så går tida så fort at du nesten ikke rekker å henge med:p hehe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå