Grepet av panikk.........

[tutta!]

Nå ser det ut til at jeg kommer å bli alene med sønnen min. Vi finner bare ikke ut av det.

Jeg kjenner at jeg stritter i mot med hele meg. Bare tanken på å ha ansvar for en liten oppvoksende gutt gir meg full panikk. Det er ikke selve det å skulle være alene om han som er problemet. Jeg ser bare så mye ulemper for gutten når han må vokse opp uten begge sine foreldre under samme tak.

Pappaen vil selvfølgelig at vi skal være venner og fortsette å gjøre koselige ting sammen. Men der er ikke jeg. Jeg føler meg så sviktet, og det av min beste venn!!!

[Anonym bruker]

Join The Club!!! voks opp....thats life....

 

sorry...

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Unnskyld meg anonym, hva fan er det for noe svar???

 

Jeg skjønner deg veldig godt, er ikke noe morsomt å bli alenemor. Det er tøft og vanskelig, men du får jo så mye tilbake også av den lille gutten din. Jeg er selv alene med en liten gutt på 9 dager nå, er utrolig sliten og har mest lyst til å legge meg ned å grine men gjør det ikke. Har jo gullet mitt som er så nydelig, er ikke hans feil at forholdet mellom meg og faren ikke fungerte. Tenk på den lille gutten din og gjør det beste ut av det, det er det eneste som hjelper. Du er heldig som har en barnefar som vil ta ansvar og vil ha samvær, bruk det for alt det er verdt, du trenger garantert den avlastningen du kan få Lykke til videre hvertfall, vet ikke om du fikk noe ut av svaret mitt men...