Barnas aktiviteter på hjemsted - i samværshelger!

[Anonym bruker]

Min samboers x og hans barn bor en drøy time unna oss. Stadig oftere skjer det at barnet (på 10 år) har aktiviterer planlagt på sitt hjemsted i hans samværshelger. Feks fritidsaktiviteter som fotball, andre aktiviteter med familien på den siden og spesielt bursdager.

Hittil har barnet som oftest deltatt på disse aktivitetene i helgene, og da mister ofte pappaen resten av helgen fra lørdagen eller hele søndagen feks. Og det gjør det umulig for oss å planlegge helgene, for ofte kommer dette opp i siste liten.

 

Hva synes dere der ute? Både stemødre/fedre, bioforeldre, osv. Hvor greit er det at det som planlegges spiser opp samværshelgen til pappaen? Hva er vanlig? Sier helgepappaer at det er viktigst at barnet får gå i bursdagen til bestekompisen i klassen i helga, eller sier han at det er hans samværshelg så barnet må være hos pappaen?

Er det greit at barnet av og til ikke får være med på ting fordi mamman og pappan bor langt fra hverandre?

 

Jeg er sånn i tvil om hva jeg synes om dette. Ser at saken har mange sider, for pappaen ser jo barnet sitt mindre og mindre, samtidig som bursdager og aktiviteter blir stadig viktigere jo eldre de blir. For vårt samlivs del innebærer det at annenhver helg kan vi ikke lenger planlegge noen hyggelige fellesaktiviteter sammen. Alt blir så oppstykket.

 

Noen med lignende erfaringer? Noen med gode råd? Hva gjør dere? Har dere satt noen grenser?

Håper på mange svar.

 

 

 

 

[gullet kom 03.07.07]

heisann...

vi har en grei ordning når det dukker opp bursdager,dåp... osv på hver av sidene... (sambo sine barn det gjelder) vi bytter evt helger deler opp helger etter hva som passer.. men nå som vi skal flytte går jo ikke det men det har fungert kjempe bra.

men da må jo nesten begge parter være samarbeidsvillig...

 

lykke til:) håper dere finner en løsning alle er nøyd med.

[mamman til gogutten]

Tror det er viktig å tenke på hva som er barnets beste her i hver enkelt sak. Tror nok barna synes det blir kjedelig å ikke få delta på sine fritidsaktiviteter og det kan nok gå tilbake på forholdet til faren. At ungen ikke får være med ilag med sine venner fordi han må til faren. Mi sambos barn er fortsatt litt liten for slikt som fritidsaktiviteter men vi har snakket litt om det. Tror nok vi må bli flinkere til å reise dit barnet bor og stille opp som "heiegjeng" på aktiviteter og vise interesse for de fritidssyslene som måtte dukke opp. Barnet bor også en times tid unna.

[*Mustang Sally*]

Hos oss så får barnet delta på det den skal i helgene. aktiviteter, bursdag o.l Vi deler heller opp helgen, bytter helg o.l

 

Sambos jente

[Singelmamma og banden]

Dette med fritidsaktiviteter er noe barnet må få være med på - men siden dere bor en time unna, kanskje faren kunne vært med av og til? Det er jo en overkommelig avstand, og hvis det er snakk om kamp og slikt, ville tro det hadde vært moro for din sambo å følge litt opp også.

 

Ang dåp og bursdager og slikt - noe av dette vet man i god tid og da går det an å bytte om på helgene. Verre med bursdagene til vennene, men man vet jo ca når de har bursdag etterhvert, og det går jo an å reise til faren først el etterpå el noe med en så kort avstand (vi har 10 timer med bil...)

 

Men datteren min gikk glipp av 3 bursdager til vennene sine (også bestevenninnens..) i høstferien fordi ho skulle til faren, og dette falt ikke i god jord hos henne. Nytter ikke å holde det skjult heller, for de snakker jo om det på skolen. Så noe må man faktisk bøye seg etter. Må legge til at datteren min ser faren bare i ferier også, og da blir dette ekstra vanskelig, for ho blir jo misfornøyd med løsningen...

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for mange innlegg.

Jeg ser at det dere hovedsaklig tenker er at løsningene må være til barnets beste. Jeg tenker at også det å tilbringe tid sammen med faren er viktig og i lengden "til barnets beste". Om noen år vil de kanskje angre at pappaen fikk lite samvær med barnet pga andre aktiviteter. Men samtidig er det som skjer "her og nå" viktig for barnet, feks bursdager osv.

Må også legge til at i vårt tilfelle er det vanskelig å få byttet helger pga biomors jobbing, så resultatet er uansett mindre tid i samværshelgene.

Vel, jeg tenker videre på hva jeg synes om dette, med ny innsikt fra svarene deres !!!!

 

 

 

[Gjest]

Jeg ser at vi kanskje tenker litt likt. Etter mitt vet så er det til barnas beste at vi som voksne oppdrar og prøver å gi dem et liv med et godt innhold. For mine stebarn er det slik at at vi kjøre dem tilbake til deres hjemsted i helgene hvis det passer. de bor bare 30. min fra oss. Men vi har vært veldig klare på at pappahelger er pappahelger og mammahelger er mammahelger. Vi bytter ikke. det blir lett kaos hvist 3 voksne og 2 barn skal begynne å bytte på helger som det passer. Det er jo slik i vanlige familier også at det ikke er alt som det er tid til. Jeg tror det er viktig at barnet lærer og vet at de er ønsket og at de beriker sine foreldres liv med sitt samvær. Det er så mange ting vi ønsker å lære dem at helgene blir litt hellige i forhold til det. Dette vet de også. Barna her ønsker også tid isammen med pappa, men det er nok viktig for di vi forteller dem det og hvorfor.