Hva hadde dere gjort eller sagt?

[Anonym bruker]

Jeg har en stesønn på 7,5 år som bor på andre siden av norge, han kommer og besøker oss i hver ferier og det er kjempekoslig.

Han har 2 mindre søsken der han bor og en liten på 9 mnd her.

Saken er at han har ADHD og kan være litt bortskjemt, så jeg syns det er til tider litt krevende, men det går kjempegreit når vi er to (mannen min og jeg). Han krangler ofte med mor og far for å få det som han vil. Nå har han kranglet med mamman sin og sier han vil bo ber med oss, og hun sier det er helt greit for hun har gitt opp! Mannen min jobber borte og er bare hjemme 1 uke i mnd, mens hun har mannen sin boende hjemme.

Jeg tror og syns at han vil ha det mye betre hos sin mor og stefar, jeg syns det blir altfor mye ansvar for meg og ha helt alene.

Vil så gjerne ha andre sine synspunkter...takker for alle svar.

[Kreoline]

Jeg hadde satt ned foten, dersom du må ha han alene ofte. Den gutten er virkelig ikke ditt ansvar og han er vel på samvær for å ha kontakt med far og ikke for å være sammen med stemor. Det som gjør saken ekstra komplisert er at han har ADHD, men uansett er det ikke din oppgave å ha han alene på samvær.

[Anonym bruker]

Takk, det er det jeg mener og. Hvis han ikke hadde hatt en mor og setfar så selvfølgelig hadde han fått bodd hos meg, men jeg syns at det er mor og stefar sitt ansvar til han er 12 og kan bestemme selv hvor han vil bo. Inntil da mener jeg at han er for ung til å bestemme hvor han vil bo selv.

Men han er også begynt å bli litt vanskelig, med det mener jeg "pøbler" sammen med venner som å kaste sten, slåss og div. Så derfor syns jeg og at det ikke er bra at han kommer til meg. Jeg har ikke tid eller krefter til å ta tak i alle problemene som jeg mener hans mor burte gjøre.

Snakket med han på tlf nå og han tror at når han kommer til oss til jul skal han flytte til oss for det har hans mor og far sagt! Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, men jeg mener at dette er noe JEG må bestemme siden det er jeg som må ha han her alene. Har jeg feil i det? Er det jeg som er urimelig?

[lbml]

Når far kun er hjemme 1 uke i mnd sier det seg selv at han ikke kan flytte hos dere.

 

Du har et ansvar ovenfor gutten, men ikke hovedansvaret. Og det er det du får om han flytter hos dere.

 

Det er bare å si nei. De kan ikke tvinge deg det. Og blir din samboer sur for det, ja, da synes jeg han bare kan bli sur.

 

Så nei, du er ikke urimelig.

 

[Kreoline]

Gutten kan ikke bestemme hvor han skal bo når han er 12 år, men han har rett til å bli hørt når han er 12år. I den situasjonen dere er i med en far som kun er hjemme i uke i mnd, kan ikke jeg se at det er praktisk mulig å la han bo hos dere. Du bør bli hørt, siden det er du som blir sittende med mesteparten av ansvaret og problemene med denne gutten. Du har ingen rettigheter eller plikter overfor denne gutten, selv om du er gift med faren hans. Dersom far ønsker å ha gutten boenes, bør han ta ansvaret fullt ut og finne en jobb der han kommer hjem hver ettermiddag, er ikke det mulig, så er ikke det ditt problem og ansvar.

[Anonym bruker]

Jeg er bare så redd for at jeg skal være den slemme stemoren hvis jeg setter foten ned..

Far og mor har jo allerede sagt ja uten å forhøre seg med meg. Så han går jo og gleder seg til å flytte hit til jul! Huff, jeg føler meg så slem når jeg sier at det blir for mye. Men jeg syns ikke det er rett at jeg skal ha hovudansvaret alene.....

[Kreoline]

Det at gutten blir skufft, må mor og far ta på sin kappe, fordi din mann burde forstå at han burde diskutere dette med deg. Jeg ville ha følt meg totalt overkjørt i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Takker for gode svar. Har tatt det opp med min mann nå og fått ut min frusturasjon, han skulle snakke med eksen sin.

Huff, dette er ikke mye morro...

 

Tusen takk for god støtte.

[Maud]

Hvis mannen din synes at sønnen har godt av et miljøskifte, må han selv være med og ta konsekvensen av det. Han kunne kanskje bytte jobb slik at han er mer hjemme og kan gi sønnen det han trenger? Hvis han ikke er innstilt på det, må han ta sønnens skuffelse på sin kappe.

 

En helt annen ting er at jeg ikke synes det er riktig at en gutt på 7 skal få flytte bare fordi mamma er "dum" akkurat nå og jeg synes heller ikke mamma skal si det er gerit fordi hun synes sønnen er "dum" akkurat nå...

[Anonym bruker]

Du burde jublet og fortalt hvor lykkelig du var for at endelig skulle mannen din finne seg en jobb nærmt hjemmet, og jobbe vanlig 8-4. Knis, knis.

Enig med Maud om at det er helt feil å skifte på hvor barnet skal bo av disse grunner. Vi er litt i samme situasjon akkurat nå. Forstår meg ikke helt på disse mammaene som får så nok av barna sine at de kaster dem på dør. Visste ikke at det var så enkelt som det virker å være for mange.

Hos oss var det en tenårings jente som smugrøyka og hadde ringt for litt over 200,- for mye på mobilen sin. Konfontrert med dødssyndene så hadde hun vært så stor i munnen at hun hadde sagt hun gjorde som hun ville, og ingen kunne stoppe henne, hun skulle flytte ut når hun ble 16 og dele leilighet med venninna si, som også hadde helt teite foreldre.

Så en uke satt barnet helt alene hos oss, hele ettermiddagen, og kvelden, jeg var bortreist og far måtte jobbe. Mora ringte ikke en eneste gang for å snakke med henne. Hun hadde lånt farens mobil for å få sendt tekstmelding til mora for å si unnskyld for å ha vært frekk, og mora nektet å svare, fordi jenta burde forstå at det ikke var godt nok med en tekstmelding som unnskyldning.

 

Hvor kald går det an å bli? Tenk å gjøre slikt mot ungen sin? Sa,boer prøvde å snakke med henne, mora, slik at hun kunne tenke seg om etter at ting hadde roet seg ned. Prøvde å si at en uke, stengt ute i kulda fra sin mors omsorg var mer enn ille nok, og at det egentlig var sannsynlig da en gikk over fra kontantkort, skal vel teste litt. Men nei da! Nå er hun tilbake hos mor, sambo er ikke kommet hjem enda så jeg vet ikke hvordan det har gått.

 

Ikke svar på spørsmålet ditt, bare undrer meg hvilke mødre som sier slikt om barna sine. Nei nå har jeg fått nok av deg, nå kan du finne deg et annet sted å bo! Sikkert det beste for begge stebarna våre tror jeg nok. Men for ditt vedkommende, og mitt, måtte mennene vår funnet seg noe annet å gjøre. Det er vanskelig nok for enkelte av oss å være hjemme med små, om en ikke skal ta på seg ansvaret for barn med bagasje i hverdagen, helt alene. Det kan de ikke forvente!

[Anonym bruker]

Visst han skulle flyttet til dere, så synes jeg det er din avgjørelse om du vil det, siden pappan er vekke så mye..

Hadde han vært hjemme hele tiden hadde saken vært en helt annen