dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 #1 Skrevet 30. oktober 2006 jeg har en fin liten fyr på fem år, som i og for seg er et helt normalt barn. det jeg trenger at skal gå over er at han har begynt å "lure" meg som han kaller det. han lyver og gjør ikke det han skal. jeg blir dritsur, men mest av alt så tenker jeg at jeg driver å lager en dritunge som ikke vil snakke med meg, og som velger uærligheten fremfor ærlighet og til og med en og annen konfrontasjon. har jeg skremt ham fra å snakke med meg nå da eller? jeg vil jo så gjerne at det skal være litt som i amerikanske filmer... at alt er lett og fint og bra, og ingenting går meg hus forbi. egentlig så handelr dette om at jeg er redd for at han skal bli tennåring uten at jeg har lagt et godt nok grunnlag... mulig jeg bekymrer meg litt tidlig :-)
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 30. oktober 2006 #2 Skrevet 30. oktober 2006 Her kan ikke jeg hjelpe, Storebror er bare 4 år og Knerten bare 8 mnd. Så de er foreløpig mammas små englebarn..... Om enn så lenge.
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 30. oktober 2006 #3 Skrevet 30. oktober 2006 Men jeg kan godt si at det går over fordet...
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #4 Skrevet 30. oktober 2006 du kan bare smile å si at det går over ;-)
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #5 Skrevet 30. oktober 2006 ja nettopp, du kom meg i forkjøpet
♥Snulder Skrevet 30. oktober 2006 #6 Skrevet 30. oktober 2006 Vi har også en fin fyr på 5 år, som lyver og lurer alt han orker. OG--- jeg vet det går over... har vært igjennom det med de andre:)
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 30. oktober 2006 takk takk takk... skal jeg bare smile og si; der lurte du meg ?
Urtete Skrevet 30. oktober 2006 #8 Skrevet 30. oktober 2006 Min eldste er også 5 år, og jeg merker at hun utvikler seg i enormt stor fart for tiden! Og hun henter impulser fra mange kanter, det er helt tydelig... :-/ Det er liksom ikke bare vi nærmeste som er alene om å gi input i oppdragelsen. Hun er jo i barnehagen hver dag, og da er det klart at hun "plukker opp" mye der - da tenker jeg både positivt og negativt altså. Hun holder helt klart på å bli stooor jente, og hun markerer klart at hun er et eget individ som ikke lenger lar seg styre like lett som 2- og 3-åringen. Tror ikke du trenger å bekymre deg så mye ennå...., jeg synes det er mye som går i perioder når det gjelder barnas utvikling og barneoppdragelse. Spesielt når det gjelder trass og oppførsel...., våre kan være som engler i et par uker for så å bli til småjæ&%# neste uke. Og sånn går det liksom i bølger.... He he he, ja tenk om livet kunne vært som en amerikansk film! Det kan jeg også tenke meg! En romantisk komedie, kanskje??? ) :-)
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #9 Skrevet 30. oktober 2006 mm, og aller helst med julia i hovedrollen... :-) neida, klart, du har rett... det går i perioder, og jeg vet jo det. jeg er bare så redd for at det er jeg som er sånn at han ikke vil være ærlig, men antagelig er dette et velkjent fenomen. jeg merker også at han suger til seg impulser utenfra i et mye større monn nå enn før. han er som en svamp, både når det gjelder oss, og når det gjelder andre, og når det gjelder reaksjonsmønster.... det siste der er vel også en ting som plager meg, men det vet jeg at går over. han vil heller forsøke å gjøre noe to ganger for å få den samme reaksjonen, enn å bare være naturlig og si det han vil si. forteller vitser 3 ganger... sier den samme morsomme setningen 14 ganger... sier fine ting 5 ganger på 2 sek. alt han får positiv tilbakemelding på gjentaes i det uendelige, men det er jo ikke no rart... alle prøver jo å tviholde på bølgen av å få andre til å le - jeg kjenner mg igjen. okei, jeg har ikkeno å klage på og ingenting å være bekymret for.... jeg bare trenger å høre at det går over. :-) Phantomet... jeg tror jeg må låne den boka snart, før jeg graver meg ned og sette skilt utenfor døren med " obs pass deg for udyret" utenfor. jeg vil jo bare være den greie fine blide mammaen til verdens fineste lille fyr.
Urtete Skrevet 30. oktober 2006 #10 Skrevet 30. oktober 2006 Ha ha ha, ja de er som svamper i denne alderen! ) Suger til seg absolutt ALT!!! Hvis det er noen trøst, dritgrei, så kjenner jeg meg igjen. Når det "stormer" som værst med de små, tenker jeg også på hva i all verden jeg gjør galt... Er ikke det litt typisk kvinnfolk, da?? Vi tror det meste er vår feil... - inntil det motsatte er bevist! Nei, la oss leve i denne amerikanske filmen vår, dritgrei! Der alt er så enkelt & greit og livet er bare hærlig HELE TIDEN!! Du........, egentlig hadde det blitt veeeeeldig kjedelig i lengden! Livet skal gå litt opp og litt ned, det!!!! ;-)
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #11 Skrevet 30. oktober 2006 veldig sant det der altså.... det er noe med at klisjeer blir til av en grunn... det som er godt hadde ikke vært så deilig hvis ikke vi hadde opplevd litt av baksida også... takk urtete du er snill du!
Urtete Skrevet 30. oktober 2006 #12 Skrevet 30. oktober 2006 Du er jammen du også, dritgrei! :-)) Klem!
phantomet Skrevet 30. oktober 2006 #13 Skrevet 30. oktober 2006 Det går over Dritgrei!!!! *smiler* Og boken kan du få låne når som helst....lurer jo på hvilken det er du vil låne i stabelen, men uansett så får du låne!
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #14 Skrevet 30. oktober 2006 herlig jeg vil låne den som heter: "du er den beste morra i verden, bare hold ut det går så fint atte"
phantomet Skrevet 30. oktober 2006 #15 Skrevet 30. oktober 2006 Å ja den.....*skratter* Kanskje jeg kan prate inn på en motivasjons dvd, så kan du bare sette den på hver gang du er i tvil?
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #16 Skrevet 30. oktober 2006 det er akkurat det jeg trenger.... GOD JUL! :-) nå har han hatt konsert ved middagsbordet, med bevegelser, og nå sitter han oppe og spiller trommer så han har det ikke så værst ;-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 30. oktober 2006 #17 Skrevet 30. oktober 2006 Vet ikke helt om det er noen trøst, men det går over. Og du kan trøste deg med at jentene er tøffere å ha med å gjøre enn guttene, som tenåringer ihvertfall! Jeg har 3, fra snart 7 mnd og opp til 18 år:-) Jeg vet hva jeg snakker om kan du si.......Mye hormoner til tider, og jeg mener - uten å gå inn på en diskusjon, at tenåra er den aller tøffeste tiden, både for barnet og for foreldre:-) uten å nøle! Men, grenser, grenser, grenser, kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet og så grenser og kjærlighet i en herlig blanding.....det er tingen;-))) Og tålmodigheten tror jeg utvikler seg i takt med barnet, den blir større og større og STØRRE med alderen;-) Nå synes jeg liksom trassalderen i 2-3 års alderen forekommer meg som rene piece of cake - tenk det da! Det som var helt grusomt den gangen de store var små......hi hi.....kan hende jeg skifter mening om et par år;-) Men, alt går som regel over.......også har du oss gamliser her inne da - som har vært ute en vinternatt før;-) Værsågodbrukossdudritgreiheihei:-)
dritgrei hei hei! Skrevet 30. oktober 2006 Forfatter #18 Skrevet 30. oktober 2006 takk takk takk takk og tusen takk, nå må jeg nesten gråte... :-) både fordi det går over, og for at jeg kan få være minst et sted... og her er det mange fine damer som er gode inni seg og som vil hjelpe når det trengs! takk!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå