Jeg trenger gode råd! (litt langt)

[Hidjey]

Det har seg sånn, at for en mnd siden kom min lille prins til verden. Jeg er ikke sammen med barnets far, og vi var vel egentlig aldri helt sammen heller. Men slikt skjer, og han sa at det var opp til meg hva jeg ville gjøre og at han skulle støtte meg uansett hva valget ble. Han sa at han ikke var klar for å bli pappa, men at man måtte ta ansvar for egne handlinger og slikt svada..

 

Vi bor på hver vår kant av landet, og til mer det nærmet seg fødsel, jo kaldere føtter fikk han. Han sa ikke noe til venner eller familie. Vi har en del felles venner, og når han møtte noen av de og de spurte om han gledde seg til å bli pappa så gikk han, uten å si et ord.

 

Så, barnet kom og jeg ringte i ekstase for å fortelle den gode nyheten. "Jo, gratulerer da. Du får hilse. Kan vi snakkes senere?"

Dette er en mnd siden, og han har fremdeles ikke hilst på barnet sitt, for han "har det så travelt.." Og han har ikke fortalt det til familien, så min sønn har besteforeldre som ikke vet at han eksisterer!!

 

Jeg vet at jeg må gjøre noe, men det er ikke så lett... Dette sliter noe voldsomt på meg, han er jo verdens nydeligste prins han lille gutten min og han fortjener kun det beste!

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg håper noen kan hjelpe meg litt på vei..

[Gjest]

Jeg vet dette er veldig vanskelig...

Jeg har vokst opp med en sånn pappa som sønnen din har, han fortalte sine foreldre om meg da jeg var 18 år!!!! jeg har gått glipp av farmor og farfar gjennom hele oppveksten.. farmor var så sint på min pappa som ikke hadde sagt noe om meg. Jeg har aldri fått noe farmor. farfar følelser for dem...

Snakk med pappaen til sønnen din og si at han får fortelle foreldrene sine at de har en sønn, både din sønn og besteforeldrene har krav på å vite om hverandre, så får de velge om de vil ha kontakt, noe jeg er ganske sikker på at de vil! Om du ringer selv så er det verste de kan si at de ikke vil ha kontakt, det er ille nok, men deres tap!

 

Håper du fikk noe ut av dette! bare spør om du lurer på noe mer, jeg har masse erfaring

 

lykke til!!!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Uansett hva du kommer frem til ber jeg deg tenke deg nøye om for en ting: hvordan ser du for deg at det blir ettersom barnet blir større? Ønsker du regelmessig samvær skal bli etablert? Det vil jo si at barnet må reise en god del mellom dere! Jeg var i presis samme situasjon som deg....... og tenkte på akkurat samme måte. Derfr sto jeg på som bare det for at faren skulle se barnet, noe han gjorde etter 4 mnd.... :-(

jeg styra med foreldrene hans og søsknene hans, som overhode ikke hadde vist intresse de heller - etter han hadde fortalt dem io barnet.

 

Etter at jeg ba dem i en sen dåp - 5 mnd gammel - fikk de jammen blod på tann!!!!! fra å være tilbakeholdne - fikk jeg 2 mnd etter dåpen telefon fra advokat - som ringte for å si at far ønsket ordinært samvær fra nå av..... barnet var såvidt 8 mnd....... jeg fikk panikk - og hadde det veldig mye vondt pga dette. Ment ahan måtte komme hjem ti oss og bli kjent. Vel, for å gjølre en laaaang og vond historie kort - så har vi nå - snart 8 mnd etter på startet med rettsmøte, og vi går mot hovedforhandlig snart. Fars familie øsnker at barnet skal tilbringe 1 uke i mnd med dem. dette siden de bor så langt unna. Barnet er kun 16 mnd!!!! jeg synes dette er altfor tidlig å begynne med noe slikt - men det symnes ikke de...

 

å sende fra meg lille vennen 1 uke pr mnd er jeg ikke glad for på noen måte!!!!!!! er livredd for at dette skal gå igjennom. Er ikke mot at far skal ha samvær, men siden det er slike avstander, så må de vente med veldig lang samvær om gangen.....

 

Så - det hadde jeg ikke regnet med. Faren og jeg har nå pga dette blitt sååå uvenner at det kan ikke måles i ord......HAT forhold!!!

 

Ikke dt at jeg mener du kan komme i slik situasjon, men sier: at du må tenke deg NØYE om på forhånd hvordan du i det hele tatt ønsker at dette skal bli!!!!!!!!! Ikke vær så naiv som meg, og styr og involver for å være ok...etc.....for NOEN kan faktisk være drittsekker tilbake, og få blod på tann, og kreve ting som du ikke hadde tenkt deg godt nok om på forhånd.....

 

skjønner du???

 

hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg betalt en halv million for å slippe dette kjøret her, og tanken på at barnet skal bo 1 uke i mnd (3 MND pr ÅR) - borte fra meg når det er så lite -- gir meg helt breakdown....

 

 

så:tenk på forhånd. HVA vil du...og HVORDAN vil du ha det?

 

bare ett godt råd - fra en som skulle øsnke at jeg sto der du står nå - en gang til...

da hadde ALT VÆRT ANNERLEDES!!!!!!!

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Til HI:

 

X-en min fortalte ingenting til foreldrene sine, så etter fødselen sendte jeg et brev og et bilde av sønnen min til farmoren. Farfaren har faren selv kontakt med (farfaren bor i USA). Farmoren har sendt både brev og pakker til det nye barnebarnet sitt, og jeg synes det er kjempekoselig! Nå er det kanskje litt lettere for meg enn deg på den måten at det var bare jeg som kunne fortelle det til henne. X-en nekter nemlig selv å snakke med henne...

 

X-en selv har enda ikke møtt gutten sin som nå er nesten 7 mnd, så da er det veldig godt at han har en farmor som virker å bry seg!!! Det er grusomt å se det lille nurket sitt som er så fantastisk også bli minnet på denne uansvarlige egoistiske faren som ikke engang har tatt seg tiden med å treffe barnet sitt!!!

 

Tror det jeg vil frem til er at du kan sende et bilde av gutten din til dem, og skrive noen ord, og så la det være opp til dem å ta kontakt med deg for noe videre! De fleste mennesker ønsker kontakt med barnebarnet sitt!!! Og selv om faren er en ***** så er det ikke sikkert at foreldrene er det...

 

Har han søsken som du kjenner? hvordan er de? om de er like idiotiske som pappaen så ville jeg vurdert enda en gang om jeg skulle latt være å ta kontakt! (foreldre kan bomme med 1 barn, men ikke alle (tror jeg)).

 

Lykke til!!

 

Og til deg rett over: vil bare si LYKKE TIL!!! Besteforeldrene har uansett ikke rett på noe samvær med barnebarnet!! (de kan søke om det dersom en av foreldrene er døde, men ikke ellers) Og om det er faren som presser på: du kan ikke nekte ham samvær, men få til en OPPTRAPPINGSPLAN!! Og at de begynner med samvær hjemme hos deg!! Ingen med vett i skallen sender et lite barn på 16 mnd fra seg 1 uke i strekk hver måned!!!

[trillemamma]

Her virker det som om far ikke er klar for ansvaret, og dermed skyver alt unna.

Ikke press han til noe, det kan få motsatt virkning, enda mer kalde føtter.

Eneste du kan be om her (sånn som jeg ser det), er at han skal fortelle familien om babyen.

Gi han valget, enten sier han det, eller du. Gi han en uke, også ringer du.