Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #1 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg husker at jeg "alltid" har gledet meg til jeg skulle bli gravid, skulle bli SÅ gøy å få mage, og å kunne spise det du ville uten å være redd for å legge på deg liksom osv osv.. Men nå er jeg lei..... Hva i all verden er så j**** koselig med å plutselig ha ingen klær som passer? hadde vært greit det om du hadde funnet normale klær i butikkene, men NEIDA! Å spise hva jeg vil? haha, nå er babyen min godt over det som er gjennomsnittet, noe som får meg til å tenke på at jeg sikkert ikke kan spise noe søtt og godt før etter ungen er komt, og da kan man jo ikke det heller for da skal man jo slanke seg for å komme inn i normale klær igjen! Og ikke minst, humøret! Hvorfor får man så merkelig humør av å være gravid (vet jo hvorfor, men alikevel!)? Blir så lei! Er lei alt ganske ofte, og føler som om alt bare løper ifra meg og her sitter jeg igjen med dritt humør og en stor mage som er i veien når man skal ta på seg sko! Kunne fortsatt i det uendelige, men jeg har fått sluppet ut litt damp nå, så dere skal slippe å høre mer klaging fra en ekstremt hormonell og GODTESYK gravid.....
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #2 Skrevet 29. oktober 2006 har også problemer med humøret mitt.. off... sambo skjønner ikke det til tider så det blir en delkrangling om det.. han skjønner ikke at jeg ikke kan noe for det.. men sier han skjønner osv...heehhe....men det gjør han ikke.. kan også bli litt lei men tenk på alt du får tilbake for det... blir bedre ettehvert,det er jeg sikker på... håper det går bedre med deg da..
Hoppetussa 25 og Ylva. Skrevet 29. oktober 2006 #3 Skrevet 29. oktober 2006 Hihi.. kunne høres ut som meg på en dårlig dag! Har også problemer med humøret enkelte dager for tida.. Synes heller ikke at det er så fantastisk flott å se ut som en flidhes,sånn føler jeg meg hvertfall om dagen. Vil bare at snuppa mi skal komme uttil oss.) Og at mammen hennes skal bli seg selv igjen! Både i kropp og sinn;)
Hoppetussa 25 og Ylva. Skrevet 29. oktober 2006 #4 Skrevet 29. oktober 2006 Flodhest skulle det være...
Skimmer Skrevet 29. oktober 2006 #5 Skrevet 29. oktober 2006 Graviditet er kjempeoppskrytt!! Jeg liker det heller ikke. Hadde man ikke vært gravid og hatt kontinuerlig hodepine, kvalme, trøtthet, oppblåst i magen, slapp osv så hadde man vært syk. Men dette er jo "normalt" når man er gravid.... Jeg husket fra nr.1 at jeg ikke likte å være gravid, men da jeg ble gravid med nr.2 kom jeg på HVOR dårlig jeg liker det. Gleder meg til mai når jeg blir meg selv igjen... Elsker å være mamma, men skulle gjerne tilbragt graviditeten i koma.
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #6 Skrevet 29. oktober 2006 Å så godt å høre at det ikke bare er meg som er sånn av og til. Men i motsetning til deg, kine_86, så har jeg en fantastisk mann. Han er den som klarer å trøste meg når jeg har disse dagene her, sitter faktisk å snakker med han på tlf nå (han reiser på båt så han er ute 4 uker i slengen). Han forstår meg utrulig bra, og er der for meg med kos og gode ord når jeg har det kjipt.=)
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #7 Skrevet 29. oktober 2006 vintergutt.... jeg sa ikke han ikke var en fantastisk mann...men man kan ikke forvente de skal skjønne alt... ingen grunn til å si noe sånt.. stakk litt det der.. men jeg er vel bare følsom kan jeg tenke meg
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #8 Skrevet 29. oktober 2006 Nei, unnskyld, var absolutt ikke slik ment! Han er sikkert en fantastisk mann han som du har også! Det jeg skulle frem til var bare at jeg er så glad for at han forstår meg. selvfølgelig til den grad en mann kan forstå en gravid kvinne da.=) Så det var ikke slik ment, og det beklager jeg!
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2006 #9 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg kunne ikke vært mer enig med deg!!! Misliker å bare bli "feitere og feitere", samt vokse ut av alle klær. Kviser får jeg og alt blir tyngre og tyngre. Ikke kan jeg kose meg med vin engang... ahhh, jeg er en av de som absolutt mistrives som gravid. Er misunnelig på de som "elsker" det. Jeg er selvfølgelig kjempetakknemlig for at jeg kan få barn og når de kommer er det jo verdt det, absolut, for man er jo forelsket fra den dagen de kommer ut, men fytterakkern, en graviditet i koma melder jeg meg¨på...tjiihii...
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #10 Skrevet 29. oktober 2006 Vintergutt i magen=) ja jeg skjønte vel egentlig det... kan være litt sånn avogtil...tror folk er frekke o.l mens det bare er meg.. er ikke så lett..hehe.. han er flink å trøste meg når jeg trenger det da.. men som du sier er det ikke alle som skjønner seg på gravide kvinner... men du er heldig som har det så bra med din mann.. har det kjempe bra jeg også,ville ikke hatt det annerledes.. lykke til videre
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #11 Skrevet 29. oktober 2006 Nei men jeg leste innlegget mitt etter jeg leste ditt, og da forsto jeg at du tolket det slik du gjorde..=) Satt å pratet med mannen min i tlf da, så jeg skrev det nok på en litt teit måte, hadde ordlagt meg på en annen måte skulle jeg skrevet det om igjen, for å si det sånn=) Bra at du har det bra, ingenting som er bedre enn det=) Har det litt bedre nå jeg også, etter å fått trøst fra mannen min, og å sett at det ikke bare er jeg som føler det slik jeg gjør. Lykke til til deg og=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå