Denne står på Søvndebatten også..., men jeg er DESPERAT

[Anonym bruker]

Desperat trebarnsmor med tvillinger (jenter) på snart 4 med store sovehjerter, trodde liksom det skulle bli en smal sak da nr 3 (gutt 7 mnd) kom. Men han sover f... meg ikke! Ligger og skriker mens jeg skriver dette... Han er mye, mye mer urolig både natt og dag, veldig var for den minste lyd, har så og si aldri like lange soveøkter på dagen, rasende når han ikke vil sove eller ikke får pupp om natta. Tok nattavvenning på ham 2 uker etter at han startet med grøt (da var han 6 mnd) 2 x om dagen (han spiser veldig godt, har hele tiden vært stor og kraftig), og iflg pappaen (som tok avvenningen) gikk det uten særlig dramatikk. Men nå begynner jeg å lure på om han egentlig snakket sant, så nå tør jeg ikke la ham ha ansvaret på natten... Lillemann har vært veldig forkjølet en ukes tid, og da har vi falt tilbake i gamle vaner med pupp om natta. Nå våkner han hver 3. time og er helt UMULIG. RASENDE. Og nesten umulig å roe. Jeg er for sliten til å begynne å amme om natta igjen, det GÅR IKKE (trenger mye søvn, hvis ikke blir jeg veldig deprimert, og det går utover alle - ungene inkludert). Klarer egentlig ikke å la ham skrike, men ORKER IKKE å gå inn til ham heller, er redd jeg skal bli sint og skremme ham. JEG ER DESPERAT!!! Plager meg selv med masse dårlig samvittighet, jeg var mye SINT og deprimert i dette svangerskapet og tenker at det kanskje er derfor han er så urolig. Men han er blid og rolig når han er våken (de fleste kommenterer det), og mannen min bare fnyser av meg når jeg drar fram dommedagstankene. Det at jeg klandrer meg sjøl gir meg forresten enda mindre å gå på, for jeg blir så frustrert og sint... HVA GJØR JEG???

[Gjest]

hei! kjenner meg igjen i mye av det du skriver, jeg må også ha mer enn to timer søvn ellers slutter det i depresjon for min del. jeg ble deprimert etter sist fødsel og er kjempevar varningssignalene denne gangen. så når jeg har vært trett, sliten og lei meg og ikke minst sint i en tid nå, har jeg vært nødt å ta det opp m samboer slik at han tar sin støyt og lart meg hvile.

 

det er vel mitt viktigste råd, at mannen din tar en natt eller to nå igjen og lar deg hvile og sove ut. legg deg så langt vekk fra babyens rom som du bare kan. bruk ørepropper slik at du ikke hører noe. sannsynligvis vil han ha puppen din for kosen og når han lukter tilgang men ikke får, blir han galsint!! derfor må nok mannen din til pers nå! stol på han, han er pappaen til babyen, og han har jo gjort det en gang før:-))

 

lykkt til!!