Ble dere bedre mennesker av å flytte for dere selv?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg konstant som en surmegge, kjeftesmelle og som den som må rette på alle i huset.

Her gjør ikke sammboer noe før han får det listet opp, og jeg mister tolmodigheten med alle, tom barna fordi jeg har det så dårlig med sammboer.

Blir dette bedre når jeg flytter for meg selv?

Eller vil jeg komme til å bli så sliten av å være alene med to barn at jeg ikke har overskudd da heller?

 

Jeg er egentlig en veldig grei jente, men nå går det rundt for meg her Jeg vil ikke være sur og sliten mer.

 

Hvordan gikk det med humøret deres etter at dere ble alene?

[Gjest]

Ja, ble så absolutt et bedre menneske

Og tålmodigheten min er myyyyye bedre nå enn før, rett og slett fordi jeg VET at jeg er alene med barna, husarbeid og alt annet også.

Er mye mer slitsomt med en samboer som aldri gjør noe som helst enn å være alene om det. Men nå har jeg en sånn innstilling fordi jeg prøver å gjøre meg selv optimistisk. Det er ikke lett å være aleneforelder. Men heller alene med alt enn samboer, men alikevel alene.

[Snart_tenåringsmor]

Jeg ble definitivt et bedre menneske... jeg slipper jo å være misfornøyd hele tida nå, og jeg slipper å krangle. Og jeg VET at det er jeg som har ansvaret for det som må gjøres. Ingen å være sur på