Jeg føler meg så utrolig ensom.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mye problemer med alkohol og nor rus tidligere, og har i løpet av denne tiden støtt bort mange av vennene mine. Jeg er arbeidsledig, og samboer jobber mye, og er ute med de fra jobben ganske ofte, og da blir jeg sittende her alene. Jeg finner ikke energi til å gjøre noe som helst om dagen, er nesten aldri utenfor døra, og står sjelden opp før langt på dag, og selv da kommer jeg meg sjeldent lenger enn i koseklærne og bort til sofan. Jeg har ingen egne penger, og derfor ikke mulighet til å gjøre noe som helst. Samboeren min sørger for at jeg alltid har nok mat i huset, så jeg lider ingen nød sånn sett. De siste to dagene har jeg spurt ham om ikke han kan kjøpe lyspærer, men han har glemt det, så jeg sitter i mørket. Foreldrene mine ringer meg aldri lenger, og søsteren min har nok med seg og sin egen familie. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Før når vi drakk og ruset oss sammen sørget han alltid for at vi hadde nok penger til dette, og han bruker fortsatt mye på dette, men han vil aldri gjøre noe med meg lenger nå som jeg ikke kan drikke.

 

Jeg kjeder meg så vanvittig, og jeg er så alene. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Riga19 - jente 14.10.06]

:-(

 

Jeg kjenner meg veldig igjen, så jeg skjønner hvor tøft dette her er! Men jeg sliter fremdeles, så jeg har ikke noen tips egentlig for hva du kan gjøre. Kjæresten min finner aldri på noe med meg, mens med alle andre så har han det gøy...jeg derimot sitter hjemme aleine. Ingen som kommer på besøk, og jeg kommer meg i hvert fall ikke ut til noen.

 

Jeg spurte etter hjelp da, men den fikk jeg ikke før leeeenge etter at jeg hadde bedt om den, og det skulle liksom gå så mye fortere siden jeg var gravid (spurte jordmora mi om henvisning videre i uke 17 av svangerskapet, og fikk "psykolog" i uke 37). Så jeg vil råde deg å søke hjelp fortest mulig...hørtest jo litt ut som depresjon det her, og det kan kureres. Men jeg har altså ikke kommet så langt med hjelpen ennå, så jeg håper noen andre her har noen flere tips. Forresten...hvis du kontakter fastlegen din, så kan hun eller han henvise deg videre til psykolog.

 

Men har du prata med samboeren din om det her? Jeg snakka kjempemasse med min, men frustrasjonen økte bare av at han fremdeles ikke skjønte hvor ille jeg hadde det,- ja, til og med jeg skjønte jo ikke til tider hvor ille det var!:-/ Men det hjelper likevel å få følelsene sine ut.

 

Håper ting ordner seg...du har i alle fall oss her på bim å snakke med!:-)

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Nå da du selv ikke drikker og ruser deg lenger, og faktisk venter en liten baby, går det ikke an å prate ordentlig m foreldrene dine? Hvis du forteller hvordan du har det? Kanskje de savner deg men ikke vet helt hvordan de skal takle deg, hvis du har støtt dem fra deg tidligere?

 

Et annet tips, som er utroolig kjedelig og hardt, er at du MÅ tvinge deg selv opp litt tidlig og komme deg ut en tur. Ha et mål om bare en liten halvtimes spasertur! Om du synes det er vanskelig å motivere deg, så tenk på at den lille har veeldig godt av det. Kanskje du kan ordne m noe musikk å høre på mens du går. Jeg tror nok at om du greier dette så blir resten av dagen litt bedre. Det hjalp iallefall meg når det var på det verste, selv om det ikke var alle dagene jeg greide det!

 

I tilleg støtter jeg forslaget om å prate m fastlege/jordmor, og ikke minst med samboern din...

 

Lykke til!!

[Liongirl]

Heisann!!

 

Huff så trist høre at du har det slikt,alle har vi tunge dager og det e ikke no kjekt nei...håpe alt ordne seg for deg trenger du en venn prate me e nå eg her for deg iaffal.Men prøv og ta kontakt med legen eller snakk sammen med samboeren din og sett ord på hva du virkelig føler tror han vil forstå deg jeg prøv bare litt til du så ordner det seg.....god klemz liongirl....stavanger

[Anonym bruker]

Ikke sitt inne og syns synd på deg selv!! Det blir bare verre! Ta deg i sammen og kom deg litt ut, søk hjelp for vanskene dine. Jeg blir bekymret når du sier at han fortsatt bruker mye penger på rus!!! Om du har sluttet med dette nå har du jo vist at det er tak i deg jente! Dette kan du klare å komme ut av men ikke så lenge du ligger på sofaen!

Mener ikke å være stygg med deg men du må ta tak i problemene dine selv og søke hjelp.....det er desverre ingen som kommer på døra di og spør om du trenger hjelp.

 

Lykke til, dette kan du klare!