Når naboens barn vil leke...........

[Lille]

Her hvor vi bor har vi noen naboer som er verdens triveligste mennesker. De har to barn. Og er TOTALT forskjellige med hensyn til barneoppdragelse i forhold til oss.

Deres 2 unger kunne gjerne ha vært her HELE tiden hvis det var opp til dem og bestemme. På sommeren kommer de rett inn i hagen hele tiden og mange ganger er de der bare "plutselig".

De hører ikke etter hva vi sier og hvis vi ber de gå hjem er det ikke alltid at de gjør det men huserer rundt i hagen vår.

De går rett inn i hagen til andre naboer som har trampoline f eks og begynner å hoppe uten å spørre om lov. Foreldrene har ikke kontrol på deres unger og virker egentlig som om at de ikke bryr seg om hvor de er henne.

Vi har faktisk begynt å bare hilse høflig på de men aldri oppsøke de selvom vi skulle være ute samtidig, da vi syns dette er en veldig slitsom situasjon. Vi vil aldri la barnet vårt leke hos de da vi ikke stoler på foreldrene med hensyn til hva som er lov og ikke. (Vi ser jo at de ikke vet hvor deres barn er).

Det er en kjedelig situasjon da vi ikke vil bli uvenner med naboene våre, men vi føler kanskje at de ser litt rart på oss nå. Men vi har bestemt oss for at vi ikke vil ta ansvaret for å "passe deres unger", det virker noenganger somom at det er det vi gjør.

 

Hvordan ville dere ha løst denne situasjonen?

Det hjelper ikke å snakke med foreldrene, har forsøkt det. barna er vel 4 og 6 år..............

 

[Anonym bruker]

Jeg er personlig av den oppfatning at mine barns leker er deres og huset og hagen vår er vårt. Ergo, hvis noen ønsker å komme hit for å leke f.eks, så forventer jeg at det blir spurt av foreldrene eller ungene selv hvis de er store nok. Det er da også å forvente at barna drar når de blir bedt om det. Vi hadde noen nabo barn som plutselig var i hagen vår og på verendaen å lekte med gutten min sine leker, og vi var ikke ute selv en gang. Og det verste av alt var at faren var ute å bare så på. Måtte gå ut flere ganger å si at de ikke fikk være her når vi ikke var ute selv. Hva om det hadde skjedd noe og de hadde ødelagt seg? Hvem hadde fått skylda da? Nei litt folkeskikk må man kunne forvente seg. Om ikke fra barna, så i allefall fra foreldrene som bør passe på sine barn. Så hadde jeg vært deg, hadde jeg faktisk gitt barna beskjed om at så lenge de ikke inretter seg etter dere, så kan de desverre ikke få leke hos dere.

[mimi79 vente nr 2]

Hos oss har vi det veldig fint og greit. Vi har god kontakt med naboene og her er det helt greit at de leker med hverandres leker,så lenge de setter det mer eller midre tilbake. Vi har møttes og møtes mye ute og de leker omhverandre med lekene da. Vi foreldrene ser på og prater i vei. (og er konflikt løsere noen ganger) En av naboene satte opp en trampoline i våres i hagen,litt på siden,slik at vi ikke kan se rett inn til dem. Det var bare sånn:"dere må gjerne bruke det,bare fint og hygglig." Hun hadde faktisk også gjort huske stativet litt om slik at vår lille kunne bruke den. (Nå er han så stor så han bruker vanlig huske)

Den andre naboen er også veldig hygglig og at vi kan låne,men de oppfordrer ikke på samma måten.

Vi selv har det helt avslappet iforhold til lekene ute,og det å leke i hagen. Vil vi ikke at de skal være der, sier vi i fra,og de respekterer det for det meste. Barn er barn. Foreldrene kommer også innimellom bort til oss for å høre om det er greit,men hos oss ligger det i luften,så ikke nødvendig å spørre om det hver gang. Nabo barn 5 år,vårt barn 3 år.

 

For dere som liker å ha leker helt i fred,kan jeg skjønne at det er vansklig situasjon. Kommer de i hagen deres er det dere som må lage reglene,kan de ikke følge dem,send de hjem. Gå hjem med de og si til foreldrene at de ikke kan være der når de ikke hører,kanskje dette må skje noen ganger før foreldrene og barna (forhåpentligvis) skjønner.

 

Lås lekene inne i bod,ta de med inn om det er mulig,dette gjør det mer utilgjengelig,men kanskje mer attraktivt når lekene er ute..

 

Har ikke andre forslag,priser meg bare lykklig over hvordan vi har det. Avslappende og deilig

[Anonym bruker]

.

[Lille]

Men tror kanskje at du misforsto meg litt. Det er ikke lekene eller ungene som er "problemet". Det er mer det at vi i lange perioder har 2 barn ekstra å passe på fordi at foreldrene virker ut som om at de ikke bryr seg.

 

Jeg vet med meg selv at uansett hvor godt et naboskap jeg har, eller kom til å få, vil jeg aldri sende barna mine bort i flere timer og "liksom" anta at det er greit å overlate ansvaret for mine unger til noen andre. I dette tilfelle naboene.

 

Og så er det ikke det at de ikke får lov å komme hit å leke, men det er det at de kommer HELE tiden!

 

Jeg liker at hagen er min og at huset er mitt. Jeg liker ikke å bli "invadert" av andre når jeg ikke selv ber de hit til alle døgnets tider. Det er som jeg skriver noe med den privare sfære..........

 

[Gjest]

må bare fortelle om drittungene i nabolaget her.

 

Jeg satt i stua, og hørte unge snakk, og trodde naboen hadde besøk (bor i rekke hus) men syntes de hørtes litt for gammle ut til å besøke naboen. Litt senere la jeg på plass noe vasketøy på soverommet, og sytes stemmene var så nære. kikket ut av vinduet, og der var det to jenter på trappa vår. tenkte mye om uforskamma drittunger, og gikk for å jage dem. Lite ante jeg at det gikk ann å bli så sint!

 

begge to hadde tatt av seg ben klærne og satt å tissa på trammen min, de hadde plukket de to siste rosene av rosebusken min, for å pynte håret sitt, hadde plukket masse eplekart fra treet, og kastet rundt. holdt på å skli på reva, på et eple da jeg gikk ut. De hadde gravd i blomstebeddet mitt. makan til ekle unger, skal en lete lenger etter.