Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2006 #1 Skrevet 28. oktober 2006 Blir så forbannet og oppgitt over eksen til min samboer at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av og til!! Min samboer har 2 barn fra et tidligere forhold, begge i tenårene.Vi har vært i sammen i litt over 3 år nå. I den perioden har vi prøvd å ha barna så ofte og jevnlig som mulig. Det vil si at vi har barna minst 2 helger i måneden. Ofte blir det 3 helger, pluss ekstra i ukene når biomor trenger hjelp i forbindelse med jobb. I perioder hvor biomor "sliter"( det vil si at hun i følge henne selv føler seg ensom, fordi han har gått videre.Men hun vil ikke ha han på noen måte tilbake) får vi likevel høre at vi har ungene altfor lite. Han er en kald, egoistisk person i følge henne. Men så når hun kommer ut av denne perioden så kan hun innrømme at ; joda, vi hjelper henne mye.Og han har jo aldri hatt barna så mye som han har hatt de siste årene!!!!Greit nok at hun synes det er trist at hun er ensom,men det er tross alt 8 år siden det ble slutt mellom de, og da må det vel være "lov " å gå videre i livet. Det hele toppet seg når jeg mistet i 12 uke. 2 dager etter utskraping bestemte hun at vi skulle ha barna, fordi hun skulle på fest. Selv om det kanskje ikke passte optimalt akkurat da, så måtte jo bare barna komme. Døren står alltid åpen for dem. Men då hun fikk høre at vi hadde bedt barna om å vise litt hensyn denne helgen, og at det ikke ville bli en helg med masse " action", overnattingsbesøk o.l, så fikk vi beskjed om at jeg var barnslig, fordi jeg ikke taklet aborten bedre enn det!!ER IKKE DEN LITT PÅ KANTEN?!!!Og han var en følelseskald og nedprioriterende far for barna, som ikke tok hensyn til deres behov og ønsker.Tok bare hensyn til meg mente hun. Ja, vi tok kanskje mest hensyn til oss på det tidspunktet, men det TRENGTE vi!!Alt dette sa hun foran barna så de hørte det!! Sorry...trengte bare å få blåst litt frustrasjon ut av meg ..... Er så fortvilenes når vi virkelig prøver så godt vi kan....
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2006 #2 Skrevet 29. oktober 2006 Hei.. Har du hørt for ett vås?!!! For ei kjærring!! 1. Uansett hva hun mener; så skal hun ikke snakke sånn mens barna står å hører på! 2. Dessuten bør hun ikke si sånn til deg heller; det skaper ikke akkurat gode samarbeids forhold! 3. Hun har heller ikke noe med åssen grenser det settes i hjemmet DERES; så lenge det ikke går utover barnas sikkerhet på noe måte! 4. Hensyn og empati er noe ALLE har godt av å lære seg å vise! ( og fy f... det har nok ikke hun lært! Hun er jo totalt ribba for empati!! Og det kan ikke være bra for barna å bli oppdratt på den måten!!! Er det rart samfunnet blir kaldere og kaldere? Barna er heldig som kan lære sånt av dere da =) Uff... !! Jeg blir så sint når jeg leser sånne innlegg! Skjønner ikke hvorfor biomødre ikke kan være glad for at barna har en stemor som bryr seg om dem... Det er kun sjalusi som driver dem. Det tror jeg....... :/ Ikke finn deg i det! Sett foten din ned, HARDT!!!!! Og si at sånt snakk finner du deg ikke i, ikke nærheta av barna! OG at om HUN ikke forstår og ikke kan sette seg inn i, hvordan situasjonen var for DEG etter sykhusbesøket. Så er det faktisk HENNES problem og ikke DITT. Og at du vil ha deg frabedt flere sånne kommentarer!! Mvh. trollmor )
lessist Skrevet 29. oktober 2006 #3 Skrevet 29. oktober 2006 Flott svar!!! enig i det å måtte si ifra og sette noen grenser av og til, - man kan si ifra på en pen måte. Ikke lett dette...
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2006 #4 Skrevet 29. oktober 2006 takk for svar på innlegget mitt, jenter.Ja,jeg vet at vi burde si klart i fra, og sette grenser oftere enn det vi gjør. Men; det er veldig vanskelig.Biomor er ikke lydhør ovenfor andre sine meninger når hun har en dårlig periode, som hun kaller det. Men i ettertid kan hun komme å si at hun ser nå at hun tok feil. Hun forsvarte faktisk at hun hadde snakket negativt om min samboer foran barna!!Hadde en helt logisk forklaring på det, og mente at det var helt rimelig! Selv hennes egen mor sier at hun ikke vil gå inn i nesten hvilken som helst diskusjon med henne, fordi hun er redd for at hennes datter skal kutte kontakten med henne, dersom hun sier noe som ikke faller i god jord hos henne.Moren til biomor har også fortalt oss at biomor ikke tenker over hva hun sier til sine barn om faren deres når hun har en dårlig periode. Hun sier at hun gjentatte ganger har sagt til henne at hun for alt i verden ikke må sette barna mellom barken og veden. Vi orker ikke mer bråk.Trenger å komme oss etter aborten, og alle negative kommentarer hun kom med etter den. Så nå gjør vi som biomor vil.Vi kjører og henter alltid barna når de skal til oss, fordi mor ikke vil / orker / har ikke råd til å kjøre. Vi har barna alt det ekstra hun vil, fordi da slipper vi kommentarer om at vi aldri stiller opp for henne, at vi er nedprioriterenes ovenfor barna, og derfor skal vi aldri mer få ha barna hos oss. Vi lage vel bare ris til egen bak nå, men vi må komme oss "ovenpå" igjen før vi orker å gå inni den konflikten som vi vet det kommer til å bli når vi setter ned foten ovenfor henne, og setter grenser for hva vi vil utsette oss selv for fra hennes side. Samtidig er det viktig for meg og min samboer å skåne barna mest mulig for de voksnes samarbeidsproblemer, som de tross alt ikke har noe med.Og at de vet at døren alltid står åpen for dem. Det går vel bedre etterhvert sikkert.....håper vi....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå