Huff, nå er jeg oppgitt.

[Anonym bruker]

Stedatteren min skulle komme på fredag (igår). Men hun er altså ikke her nå.

Ringte henne på torsdag som vi bruker å gjøre, for å avtale om når og hvor hun skal hentes. De tok ikke noen av telefonene så sambo sendte en melding på fredag om at de kunne komme med henne. Han fikk svar tilbake om at de kom så fort de fikk det til.

 

Senere på fredagskvelden i 6 tiden ringer jenta å spør om hun kan komme lørdags morgen. Hennes far har henne bare annenhver helg og synes derfor at hun kan komme da. Hun hadde ikke andre planer heller så da var det egentlig ingen grunn til at hun ikke kunne komme.

Så begynte jenta å gråte og sa hun syntes det var så kjedelig hos oss.

Han snakket mes hennes mor og hun sa hun skulle få velge selv om hun ville komme eller ikke. Far mente at det er tull, hun har det kjempe bra hos oss. Hun klager aldri over at det er kjedelig når hun er her. Og har alltid noe å finne på og venner å leke med.

Vi finner alltid på noe sammen barna, vi har 2 sammen også så vi leker hele tiden med de.

Vi bruker å være ute å leker. Hele gaten spiller fotball sammen, både store og små. Når det er vinter er alle i akebakken. Inne gjør vi alltid noe sammen og hun får være med å velge hva vi skal gjøre. Om kveldene etter de små har lagt seg har hun vår fulle oppmerksomhet. Vi bruker å spille ett spill sammen eller spille buzz, noe hun synes er kjempe gøy. Hun har også eget rom som hun får være i fred på om hun vil. Og hun har alt av leker som en på hennes alder skal ha, sykkel, ski, akebrett, tegnesaker, cd-spiller, cd-er, filmer, spill ++.

Vi vil at hun skal trives hos oss for hun er jo en del av familien.

 

Vi sa at vi kommer å henter henne. Og alt blir bedre når hun føst kommer. Så fikk han evt ta en prat med henne når hun er her og ikke gjennom telefonen og evt finne ut om noe annet plaget henne.

 

Vel vi kom og han gikk å skulle hente henne. Men hun fortsatte å gråte og sa hun kjedet seg hos oss. Hun ville ikke si hva som var så kjedelig. Så far ga rett og slett opp. Lillesøsteren ble kjempe glad for at vi skulle hente henne. Og ville gå inn å snakke med henne. Når de kom å skulle sette seg i bilen begynte også lillesøster å gråte. Hun ble jo selvfølgelig kjempe lei seg for at storesøsteren som hun kun ser 4 dager i mnd ikke ville bli med.

Jeg kan aldri si til barna at storesøster kommer, for jeg vet aldri om hun kommer før hun står på døren eller sitter i bilen vår.

 

Det er sårende. Både for barna, meg og far at hun ikke kommer. Vi ser frem til helgene hun skal komme.

Men jeg synes det er feil at et barn på 10 år skal velge selv om hun vil komme eller ikke. Hun har siden hun var 4 år hatt valget om hun skal til far eller ikke.

Og hun kjenner meg godt og liker å være sammen med meg. Jeg har aldri kjeftet på henne (iallefall ikke uten grunn). Jeg og hennes far har vært sammen i 6 år og det har vært slutt mellom han og hennes mor i 8 år. Hennes mor er gift og har også 2 barn med han.

 

Lurer på hva jeg skal gjøre, om det er noe jeg kan gjøre eller om hva sambo skal gjøre. Han vi ikke dra til familievernskontoret. Han synes at de skal kunne ordne opp i sine egne "problemer". Jeg har prøvd å foreslå det, men det er visst helt utelukket.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Bare godt å få det ut.

[Anonym bruker]

Hmmm.... ikke enkel situasjon du er i her nei, men kjenner meg faktisk litt igjen. Samboer har to barn fra tidligere forhold og de skal egentlig være her hver 2. helg. Det har aldri vært noe problem tidligere, de har hatt en grei kommunikasjon seg imellom foreldrene. Har noen måttet byttet helg av en eller annen grunn så har det gått greit. De hadde det slik at barna fikk bestemme litt selv også, alt etter hva som skulle foregå i den enkeltes familie. Det kunne hende at de var her både to og tre helger på rad hvis ting skulle foregå (bursdager e.l.) De er 8 og 12 år nå og de bestemmer selv hvor de vil være. I utgangspunktet skal det jo være hver 2.helg og han betaler bidrag for dette. Det siste året har dette sklidd skikkelig ut. Det kan gå mange uker imellom de er her, faktisk så har jeg begynt å notere for meg selv hvilke helger de er her, for det er ikke mange. Etter sommerferien gikk det faktisk nesten 7 uker fra siste besøk til de kom igjen. Da var de sammen med oss i 10 dager i ferien. Nå har altså mor begynt å si at hun skal ha mer bidrag fordi de ikke er her så mye (max 1 helg pr. mnd) Utgangspunktet er at det er 2. hver helg, men at de bestemmer selv - greit nok ,men ska far kreves for mer bidrag?? Han sier at han godt kan sette hardt mot hardt å si at de SKAL komme hver 2.helg, men hvem er det dette går utover da? Barna.... de er kommet i en alder hvor ting foregår i helgene og de synes det er viktigere å treffe venner enn å være her. Det er ingen barn på deres alder her vi bor, så jeg forstår at de savner venninner i den alderen - jeg har jo vært tenåring selv. Han har mye kontakt med de, ringer de flere ganger i uka og sender sms nesten daglig. De vet at de kan få komme akkurat når de vil, men de vet også at pappa ikke blir lei seg hvis de ikke kommer (han blir jo selvfølgelig skuffet, men viser det ikke til barna). Så vi har vel innfunnet oss med situasjonen slik den er: barna hans begynner å bli tenåringer og ønsker å prioritere venner og samvær med de, så synes de det er helt greit å ha kontakt med pappa på tlf. og at han kommer å ser på fotball- og håndballkamper o.l. midt i uka. Da får de vel den kontakten de behøver med han?! Iallefall så synes jeg det er en litt vanskelig situasjon fordi jeg aldri vet om de kommer eller ikke før nesten samme dagen, synes det er greit å vite det en dag eller to i forveien - har det vært fast 2.hver helg så hadde det jo ikke vært noe problem, men plutselig kan vi planlegge noe, så ringer de å sier at de kommer eller ikke kommer.... mange planer som har gått i vasken pga. dette.

 

Var vel egentlig ikke noe svar til innlegget ditt, men kjenner meg litt igjen ang. dette med at det er så kjedelig hos far og at de ikke vil...

[yo mother-til 4]

Hei!

 

Jeg er mor til to jenter som i perioder har sagt det samme. Far er gift på nytt og de har en baby. De har to mindre søsken her hos meg også. De bor 50/50 hos oss (min samboer, meg og søskenene - og far, hans kone og barn). Vi fant til slutt ut at de savnet å være alene med pappa. Når de var der ble de nødt til å dele oppmerksomheten hans med flere, og de savnet den tiden da det bare var dem og pappa. Løsningen ble at han noen helger tok dem med på hyttetur, eller ble mer oppmerksom på at de trengte alenetid bare sammen med ham. Nå går det helt strålende. De er der hele uken og innimellom tar pappa dem med på turer/kino/pizza helt alene.

 

Kanskje det er noe sånt "stedatteren" din føler? Særlig når hun bare ser pappaen sin i helgene?

 

Jeg skjønner at det er viktig at "stebarn" blir en del av fellesskapet også, men kanskje det er vel så viktig å ta hensyn til barnas følelser, så går det seg til etterhvert.

[Anonym bruker]

Ja det kunne vært en mulighet det om hun hadde vært her litt oftere.

 

Men som sagt hun har også søsken her, når skal de få muligheten til å være hos henne om pappa skal bare ha med henne?

 

Og vi har 2 barn, vi kan da ikke ta med bare den ene, fordi han trenger mulighet til å være med bare mamma eller bare pappa.

Det er ikke slik det fungerer. Er man en familie så er man en familie. Har man søsken så må man rekne med å dele.

 

Særkullsbarn skal da ikke behandles noe annerledes bare fordi de er særkullsbarn.

 

 

[Anonym bruker]

"trenger mulighet" hehe, ble litt feil skrevet.

 

Men uansett barnet får mye tid sammen pappa`n sin. De har stortsett hver kveld sammen. Og hun kan jo ikke rekne med å få ha pappa`n sin alene, for han er tross alt pappa til flere.

[yo mother-til 4]

Hei igjen:-)

 

Jeg er litt uenig med deg. Jeg tilbringer ofte tid alene sammen med en av jentene mine selv om de er helsøsken og har flere halvsøsken. Synes ikke du det er riktig at barn skal få mulighet til å noen ganger være helt alene med en/begge foreldrene sine? Selvfølgelig er man en familie selv om man noen ganger gjør ting to og to.

Etter at barna er i seng om kveldene har jeg tid alene sammen med samboeren min. Tror barn har akkurat samme behovet for å være på tomannshånd noen ganger, ofte lettere å få dem til å åpne seg og fortelle om ting som evt. plager dem da.

 

Men det er bare min mening:-)

[Anonym bruker]

Jeg har vært hun jenta du beskriver her.... vel, nesten da )

Tror ikke du skal ta det så personlig, men når du er på den alderen skjer det mye i klassen og med vennene hun ser hver dag. En dag eller to borte fra vennene kan bety store forandringer, slik opplevde i hvertfall jeg det når jeg måtte til min far. Husker spesielt en helg hvor alle i klassen bråbestemte seg for å reise på kino, hele gjengen, men ikke jeg da for jeg måtte til min far.... Veldig kjendelig å komme på skolen mandagen etter å ikke være oppdatert på hva som skjedde på kinoen. Når jeg var 12 fikk jeg bestemme selv når jeg ville besøke faren min og sluttet å reise dit annenhver helg, dette til tross for at jeg hadde det bra der og mange venner der også....

[Anonym bruker]

Joda, du har rett i det. Vi har alle vår tid med hverandre, alene.

 

Men å sette av en hel helg eller en hel dag har vi absolutt ikke mulighet til.

 

Og jeg og samboeren har tid til hverandre. Men den ene timen eller 2 timene før hun går å legger seg så får de pratet litt og gjort det de vil.

Jeg har somregel noe annet å gjøre (klesvask, rydding og din-baby

 

Og hun har mulighet til å komme oftere, og da hadde det også vært mulighet for alene dag med pappa`n.

 

Men denne jenta er veldig glad i søskene sine, både på mor siden og far siden. Og når hun da ser dem bare annenhver helg/4 dager i mnd så må de jo få tilbringe tid med hverandre.

 

 

Takk for svar, setter pris på andre`s meninger )

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg tror også det er dette som er "problemet";jenta har venner og "sitt liv" på en måte der hun bor fast,og i mine øyne er det en helt naturlig utvikling:-)synes ikke man da skal lage "noe ekstra" for å "friste" barna til å komme,blir jo litt feil overfor søskene som "bare" bor fast!

[Anonym bruker]

HI her )

 

Det er ikke vennene som er "problemet" denne gangen. Hun skulle ikke gjøre noe med vennene den helgen. Den beste venninnen hennes er også til sin far den samme helgen.

Det som er problemet er at helgen hadde begynt, moren var for treg til å kjøre henne og jenta hadde ikke lyst til å avbryte kvelden for å komme til oss. Og ikke er det noe å avbryte heller, for vi gjør stort sett det samme som de gjør der hjemme.

 

Og her blir ikke noen barn lokket til å komme. Det er en helt vanlig kveld for oss selv om hun kommer. Gjør ikke noe ekstra utav det. For som du sier, det blir feil ovenfor de andre barna.

 

Det eneste er at når hun er her er vi hele familien samlet. Og når det bare skjer annenhver helg, så kan dere jo tenke selv hvordan det er for oss når hun ikke kommer.

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner broblemet men er jo mest sansynlig noe som plager henne så hun ikke vil dra fra moren sin. Dere kan jo prøve å få moren til å snakke med henne og finne ut hva som egentlig plager henne? for på meg virker det som om hun egentlig har det ganske bra hos dere og at det ikke er familien deres eller pappa som er problemet. Det kan ikke være at moren krangler med mannen sin eller noe sånt da? Nå kommer jeg foresten bare med forskjellige gjettinger og forslag...

 

For det virker jo som om hun ikke vil dra fra mamma. og jeg husker når broren min var på hennes alder så nekta han å dra hjemmefra pga at han var redd for at en av foreldrene skulle være borte når han kom hjem fordi de krangla så fælt.

 

Men prøv å snakk med henne evt få noen andre til å snakke med henne og finne ut hvor det egentlige problemet ligger...

[Anonym bruker]

Jo, mannen min tror han vet problemet hennes. De skal nemlig flytte til jul. Men moren hennes mener det ikke er noe problem og at hun gleder seg til å flytte.

 

Men vi får jo ikke snakket med jenta om det er det som plager henne, for hun kommer jo ikke. Og hadde det vært problemer med flyttingen så hadde hun heller sagt det til far isteden for mor.

 

Noen problemer mellom mor og hennes stefar tro jeg ikke det er, og den veien tørr jeg ikke ta samtalen engang. Da får vi sikkert hennes mor på nakken :/

 

Skal prøve å få stedatteren til å snakke med sin far nå til helgen (om hun kommer), så får han finne ut hva som er galt.

 

Takk for svar )