Når blir barnet hørt i samværssaker??

[Anonym bruker]

Barnet er 3 år og NEKTER å dra til far, som han ser en helg i mnd. Han gråter og gruer seg lenge før enda vi prøver å snakke om det og forbrede så godt vi kan....lurer og lokker etc.... men synes så synd på han....lille vennen.. når han kommer hjem etter samvær er han urolig i dages vis, og livredd jeg skal bli borte...

 

 

MÅ han på samvær??

[liten og lettmett]

Han er i allefall for ung til å bli hørt. Unger skal vel høres fra de er 7 år, men da er det også bare høres. De skal ikke bestemme selv.

 

Hvordan har han det når han først har dratt avgårde?

 

Det kan være mange grunner til at han er slik rundt samvær, men det med å være urolig etter samvær er ikke unormalt. Hold en åpen dialog med faren om du har mulighet til det. Du kan også forhøre deg med familievernkontoret om hvordan dere bør forholde dere.

[Gjest]

Er det mulig å la ham se faren MER? Hvis det er lenge siden dere bodde sammen, eller dere aldri har gjort det, vil jo ikke gutten kjenne faren sin så godt at han er helt trygg på å være der, og faren vil ikke kjenne gutten sin godt nok til å gjøre ham trygg heller når samspillet mellom dem ikke er på topp. Å treffe ham oftere, men med kortere besøk, vil gjøre dem bedre kjent. Så hvis geografien tillater det, ville jeg forsøkt det. Når det blir mer positiv kontakt hvor han ikke blir atskilt fra deg lenge om gangen, kan dere kanskje få til mer telefonsamtaler eller f.eks kontakt med webcam også. Inkluder faren litt i samtalene i det daglige også, f.eks det hadde pappa likt, pappa hadde blitt stolt av deg, pappa fortalte meg at du var så flink til å..., lage tegning til pappa el lign. En 3-åring sin frykt for at mamma skal bli borte må jo tas på alvor, men i lengden gjøres det nok best ved å ikke skvise bort far. Småttens separasjonsangst har jo med alderen å gjøre, ikke med at far ikke er god å ha. Så lenge far er en fin fyr, da.

[Anonym bruker]

Gruer 3 åringer seg?? Tror jeg ikke noe på, men at han har separasjonsangst fra deg det kan jeg se. Han er kanskje veldig "avhengig" av deg? Vant med at du alltid er der? Misforstå meg rett, alle barn er avhengig av sin mor :-)

 

Ville latt han se faren oftere, kanskje en ettermiddag ekstra hver uke hvis forholdene ligger til rette for det. Han må jo få bli kjent skikkelig med faren. Og ikke si til han at han må... Velg å si det på en annen måte.. At pappa gleder seg til besøket og at når han kommer tilbake til deg skal dere kose dere masse igjen..