pappa som gir opp sitt foreldreansvar...

[Anonym bruker]

jeg er en far som gir opp mitt samvær med barnet på 1.år,har hadd samvær hele tiden,men er ikke godtatt av mors familie,og mammaen sjøl. hun vil være alene,og treffe nye menn.klarer ikke lenger å være alene med barnet jeg. hva innebærer dette i jusens verden?noen som kan svare?tror hun får det bedre til mor og hennes familie,og evtuelt ny mamma kjæreste,hun har en allerede. føler meg utslitt å brukt,ser ingen løsning fram i tid.synspunkter?

[Anonym bruker]

Du er like viktig i barnet sitt liv som det moren er! og en ny kjæreste kan ikke erstatte deg!!! Har selv en far til mitt barn som ikke vil treffe barnet sitt fordi han er sint på meg, og synes det er utrolig trist!! Det er barnet som skal settes først!!

 

Og foreldreansvar og samvær er to forskjellige ting!!

 

På meg virker det som om du faktisk ønsker kontakt med barnet, så sats på det!! Om moren ikke vil så har du både loven og retten på din side! Barnet trenger DEG! Jeg tenker som så at jo flere mennesker som bryr seg om barnet mitt, jo bedre vil det få det i livet! Mors nye kjæreste kan være positivt for barnet, men kan aldri ta din plass!! Don't sell yourself short!

[Anonym bruker]

Vel, helt ærlig : synes det er bra gjort jeg, og voksent nok å innse fakta om du virkelig tror barnet vil få det bedre med mor -. og evt. ny mann. Mange barn i dag er offer for ehoistiske foreldre, som tenker på seg selv og SINE rettigheter, at DE har rett til samvær etc....

 

det er barnet som har rettigheter - og noen ganger , IKKE ALLTID, men NOEN GANGER er det faktisk til det beste at en far\ mor ser det og trekker seg tilbake - til det beste for barnet!!!

 

SLIK ER DET.

[Anonym bruker]

Vær så snill: Fortsett!! Du har blitt pappa, og for ungen din er du verdens beste pappa:)

Ikke gi deg fordi mora og hennes familie er "ung og dum", dette greier du!

Snart blir ungen så stor at dere kan snakke sammen, gjøre ting sammen og ha det godt sammen!!

 

Klem på veien og lykke til:)

[Anonym bruker]

Noen ganger er det best om den ene foreldren gir etter - i stedet for å lage livet til å bli som en kasteball.

[Anonym bruker]

Ikke gi opp, du er pappa til barnet og barnet trenger selvsagt deg )

Høres litt lettvint ut sånn som mor holder på........

 

 

[Anonym bruker]

Og de fedrene dette gjelder er ofte ikke istand til å se det selv... så når et menneske faktisk vurderer å trekke seg selv til beste for barnet så tror jeg at det barnet ville hatt godt av å fortsatt ha et forhold til denne pappaen sin!

[Gjest]

Du og barnet har rett til å kjenne hverandre og ha kontakt, og du er ikke avlastning for mor.

 

Få i stand et møte med familievernkontoret, og diskuter fram en ny samværsavtale. Du trenger ikke å ha jenta en hel helg, eller på overnatting i det hele tatt. Hva med dagssamvær eller ettermiddagssamvær f.eks 2 ganger i løpet av 3 uker? Tenk over hvor mye som passer for deres situasjon. Foreldreansvar har med rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet å gjøre, og det trenger du ikke si fra deg selv om du har mindre samvær.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar,er like klok..ha rbarnet 2.gang i uka og overnatting annen hvær helg,og vi koser oss masse,jeg har barn fra før som er hær samme helger,men..er litt eldre enn mor,så ser vel litt aneledes på situasjonen..vet jeg aldri er velkommen i den kretsen,til beste for barnet? kommer vel spørsmål en dag fra barnet også,med årene..utrolig vanskelig,for det er min øyesten,vil nødig at den ska bli en kasteball..da trekker jeg meg stille bort.men takk for respons.

fortvilet pappa.

[Anonym bruker]

Kjemp for alt som du har kjært!!

Å trekke seg tilbake er ikke løsningen. At andre ikke er voksne nok til å innse det burde ikke frata ditt barn en sjanse til å bli kjent med faren sin, nemlig deg.

[Anonym bruker]

Fortsett du å ha samvær..Heller trappe ned litt..kanskje bare annen hver helg istedet?

For kutter du kontakten, så kan jo barnet stille seg det spørsmålet senere hvorfor?

Og du vil kanskje angre på det også..

 

 

[Anonym bruker]

skjønner egentlig ikke hva du sutrer over jeg? Virker jo ikke som om mor trur barnet er sin eiendom om hun lar deg ha barnet såpass mye? det er jo bare ett år husk? Og om mor og mors familie ikke liker deg, hva har vel det å si? Tydelig at du likevel får være far for barnet ditt, og jeg regner med at ingen vil si noe om deg i barnets nærvær!! Slutt å syt din forsmådde elsker (det inntrykket jeg får), og fortsett å stille opp for barnet ditt!!!!