mor nekter far å ha ungen i jula

[Anonym bruker]

Noen som vet?

Hun hadde ungen sist jul, nå er det fars tur..men ho har bestemt seg for at hun skal ha han selv, og nekter at far skal ha han..

Har far noen rettigheter her?

Han har elers sønnen annen hver helg og annen hver onsdag..når han er hjemme fra sjøen..

Dessuten er hun flink å bruke ungen mot faren, og psyke han ned påden måten..

 

veldig takknemelig for svar

 

velger å være annonym denne gangen

[Anonym bruker]

Om hun nekter så er det nok ikke stort han kan gjøre nei. Å kontakte familievernkontoret ka jo være en mulighet kanskje.

Skikkelig trasig når slikt skjer:-(

[Anonym bruker]

de har en skriftlig avtale igjennom familievern kontoret..men ho bryter dennå da..noen rettigheter da?

[Anonym bruker]

Siden de har det skriftlig har han mange rettigheter. Ta kontakt med familievernskontoret så få dere vite det dere trenger.

 

 

[Anonym bruker]

når de har en skriftlig avtale om annenhver jul kan ikke mor nekte! da er nok familievernkontoret rette veien å gå for å få råd og hjelp.

 

[Gjest]

Ja - har dere skriftlig avtale så står far mye sterkere. Gjør som de andre sier her, ta kontakt med fam.vern kontoret.

 

Vet også om en far som meldte mor for kidnapping til politiet, da hun saboterte alt mulig samvær. Da ble det straks orden i sakene.

 

Håper det ordner seg for dere!! Lykke til.

[Maud]

Hun kan jo egentlig ikke bryte samværsavtalen, men i praksis kan det være vanskelig for far å nå frem. Sørg for at han tar kontakt med familiekontoret raskt og gi henne beskjed om når de skal dit. Det er kort tid til jul... Hans eneste reelle mulighet til å tvinge gjennom samvær i julen er en rettsvurdering av samværet. Forhåpentligvis gir hun seg når de snakker om det på familiekontoret...

[Anonym bruker]

jeg har ingen planer om å skulle bli alenemor, men skulle det skje kan en være helt sikker på en ting. min sønn blir med meg i jula.

ikke bare var det meg som var gravid, og meg som fødte han, det var også meg som var oppe med han om natten, og som også er det, det er jeg som steller, det er jeg som var innlagt på sykehus, og sov på en madrass på gulvet på barneklinikken, (velferds norge) da han var innlagt i nesten fem uker. min mann dro på ferie med særkullsbarna. det er jeg som trøster og blåser på. det er jeg som har ammet, etter det var ferdig er det fremdeles jeg som sørger for at han ikke går sulten. det er jeg som oppdrar og det er jeg som stimulerer og lærer.

 

vi snakket om ting, min mann kunne ikke være den som gikk hjemme fordi han må forsørge de andre barna også. han har ugunstige arbeidstider, men vil ikke skifte jobb, fordi de er tilpasset samværet hans, fra lenge før jeg kom inn i bildet. det var dette som ble den naturlige arbeidsfordeling mellom oss. jeg trives godt med det, og elsker å være mor, fordi om jeg nå skal ut i jobb igjen.

 

tilbake til poenget, om min mann forlot meg, og jeg ble alene, kommer det ikke på tale at han skal sitte der å skumme fløten, jeg ha all hverdag, og han kose seg med juleribbe og pakker, annenhver helg og ferier. jeg trives med hverdagen det er ikke det, men jeg vil da også ha kosen med gutten vår, og han trenger da også å ha kos med meg. men nå er det ikke en aktuell situasjon, kanskje ville jeg ha tenkt annerledes om det ble en realitet, men det tror jeg da virkelig ikke.

 

mine stebarns mor forbauser meg, ikke vil hun ha dem i helgene og ikke tar hun dem med på ferie. helt tullerusk hele dama spør du meg, men det er vel fordi hun ikke greier seg så bra alene. veldig trist spør du meg.

[Anonym bruker]

Til Anonym fra Anonym!

 

I alle dager, unner du ikke ungene å være sammen med far? Og skaulle du fått hovedomsorgen ville det jo selvsagt blitt naturlig med helger og ferier som samvær vel? Bor dere tett nok blir det jo ofte 50 - 50 delt. Og enten det eller at faren til ungen fikk hovedannsvaret ville nok vært best for deg.................................................................................................................................................................................................

[Anonym bruker]

???

 

Synes det er et godt poeng dette med hverdag kontra ribbe og pakker, er enig med anonym som vil ha litt feriekos med barna også, ikke bare hverdagene!!

 

Men 50-50 er vel mye vanlig nå, hadde blitt det hos oss også hvis vi skilte lag. (Står i samboeravtalen vår). Men er likevel litt usikker på om det er best for barna. Kanskje er det bare best for foreldrene.

[Anonym bruker]

det var jeg som sa t jeg ville ha hatt mine barn hos meg i jula.

 

jeg er som vedkommende ovenfor her langt fra sikker om at 50-50 er det beste for barna, det finnest absolutt delte meninger om det. en annen ting det nok kommer an på er hvordan det fungerer i den enkelte familie og for det enkelte barn. det er nemlig ingen vedtatt sannhet om at det er det aller beste i alle tilfeller.

 

vi hadde barna hans på vanlig samvær, det funket fint, så gikk det over til delt, og det funket veldig dårlig, både for oss, og for barna.

han var fremdeles i helge appa modus, og det går jo ikke når barna er der halve tiden. rent praktisk var det vanskelig å få til ungenes aktiviteter og sosiale liv. litt lenger avstand, måtte i bil.

ungene ble veldig rotløse. alt var tungvindt for dem, mindre plass, ville ha leker og klær fra det andre hjemmet, de var misfornøyde.

 

har en venninne som vokste opp med delt omsorg, hun hatet det. hun er selv skilt i dag, og de har ikke delt omsorg for sine barn.

[Anonym bruker]

ps. har gått tilbake til vanlig samvær. det funker bedre for alle, hårdest er det for faren som skulle ønsket han fikk til delt. men barna trivest bedre med det, uten at de sier det. virker roligere og mer tilfreds, både med å være borte fra mora sitt hjem, og med å være hos oss.

mora kunne nok tenke seg mer barne fri i perioder.

[Maud]

Det forbauser meg at du tror at du kan bestemme at barna ikke skal feire jul hos far dersom bruddet er hans skyld. Jeg må innrømme at jeg tenkte tanken selv etter å ha blitt bedratt at han skal i hvert fall ikke påføre meg juleferinger uten sønnen. Det går selvfølgelig ikke an å resonnere slik. En pris å betale ved samlivsbrudd er å måtte dele på helger og høytider. Det er slik fordi man mener det er til barnets beste og da hjelper det ikke at den ene forelderen oppfatter seg selv som uskyldig offer for samlivsbrudd. Jeg synes mange damer drar veldig langt det at "Det var jeg som var gravid, gjennomlevde en fødsel, ammet osv" Slik er det bare, far betaler en nokså høy pris ved å måtte stå på sidelinjen og man kan ikke forvente at han skal fortsette å stå der de gangene mor mener det passer henne best.

[Anonym bruker]

hallo

jeg mente egentlig ikke bare i de tilfeller der det er fars skyld at forholdet ryker. jeg leste nå hva jeg har skrevet og forstår godt hvorfor du trodde det. jeg mente heller ikke bare fordi det er kvinnen som går gravid og føder og ammer, men jeg prøvde å få frem at det nærme båndet fortsetter i lang lang tid etter det strengt tatt er nødvendig, i de aller aller fleste tilfeller er det mor som har hovedomsorgen forbarna. som gir det ekstra stryket på kinnet, som alltid er tilgjengelig for barnet.

jeg tok med et eksempel fra oss, barnet innlagt på sykehus i fem uker, så det var alvorlig, men han fikk den behandling han skulle ha. når små barn er på sykehus må en forelder være med. ikke bare fordi sykehuset ikke har kapasitet til å se etter alle barna selv, men også fordi syke barn trenger mamman eller pappan sin. det er jo både smerter og skremmende for de. en ønsker kanskje også å være med på legevisitten som går hver dag, slik at en får oppdateringer om fremgang og tilbakegang.

vi tok dette litt på tur, men midt i reiste min mann på hytta, koste seg i bakken og med fisketurer. jeg hadde aldri reist fra slik at barnet ikke skulle se meg på 10 dager i en slik situasjon.

hadde du syntes det var greit nok, fordi han hadde pappan sin hos seg? om du hadde et sykt barn, og en forelder uteble fra besøk på sykehuset, er det da sannsynlig at det var deg, eller faren?

hvem er det som alltid er der, er det deg, eller er det far? jeg tror de fleste som spør seg om dette, finner ut at svaret er mor, fordi om barnet er stort og ikke avhengig av morsmelk.

jeg vet det er en stor pris å betale å stå på sidelinjen, men i mange tilfeller setter mannen seg der, helt av seg selv, lenge før samlivsbruddet.

 

jeg mener ikke at min mann er en dårlig far, men han er en far, og ikke en mor!

jeg vet at systemet sier at en skal dele julehøytiden, men jeg tror ikke det er nødvendigvis riktig for barnet, eller foreldrene. jeg vet det er vanlig med 50-50, men er ikke sikker på om det bør være normal ordningen, er ikke sikker på at det passer best for de aller fleste barn.

jeg mener det er viktigere for et barn å ha jul samen med den forelderen som alltid er der, da mener jeg ikke bare rent fysisk er til stede, men som gir omsorg i alt hun gjør.

 

selvsagt trenger barna tid med sin far, selvsagt trenger de en far, men at det må være annenhver jul, er ikke så selvsagt. og jeg mener ikke det skal være kun de gangene det passer mor best, de må jo ha en samværsavtale i bunnen.