Helt fortvilet -jenta vår biter andre barn !! (samme som skravle)

[Bratsj]

Uff, jeg griner og griner, aner ikke hva jeg skal gjøre - fikk beskjed da jeg hentet i barnehagen i dag at jenta vår (26 mndr) hadde bitt tre mindre barn i dag - skikkelig hardt !

Jeg er klar over at de fleste småbarn har en periode hvor de biter/slår/dytter og prøver grenser - men dette har vart så lenge nå og vi var sikre på at det var over - fikk helt sjokk i dag !

Hun hadde nemlig en kort periode med dette i vinter, hvor hun prøvde seg på de andre barna - testet hva hun kunne gjøre og ikke gjøre - og personalet i barnehagen tok det kjempefint, slo hardt ned på det og tok henne hver gang - ganske kraftig.

Dette var før hun fikk språk og det gikk over etterhvert som hun ble flink til å snakke.

Nå har hun språk i massevis og ingen grunn til å gyve løs på noen, og helt ubegripelig at hun biter de små da !

Det er jo en ren maktdemonstrasjon !

Vi skal ha en samtale med lederen for hennes avdeling om dette neste uke heldigvis.

Vi merker jo ingenting til dette hjemme, da hun ikke gjør det med de to andre jevngamle barna vi omgås på fritiden.

Vi har jo full trasstid ellers om dagen, regla er "Kan selv" -"Vil ikke" og "Nei" hele dagen.

(hun kan selvsagt være kranglete med andre barn i fritiden også, ville være først, dytte litt etc - men det er også ganske normalt i denne alderen, og hun ber alltid om unnskyldning etterpå)

 

Hva kan VI gjøre i denne situasjonen - bortsett fra å snakke (enda mer) med henne om det ?

Hun vet godt det ikke er lov å bite/slå/dytte - hun sier det selv også.

Og vi prater om at den som blir slått får vondt og blir lei seg etc.

 

I barnehagen er de ganske rådville, de har funnet ut at de skal la en av personale fotfølge henne hele dagen slik at de får tatt henne FØR hun angriper, og det høres jo helt grusomt ut at de føler seg nødt til dette.

Dette er så flaut (hva sier det om oss som foreldre, liksom?) og kjempeleit overfor de barna som blir bitt, og ikke minst utrolig trist fordi det er et tegn på at jenta vår ikke har det helt godt inni seg.

 

Vi er så usikre på om hun gjør dette fordi hun ikke får nok oppmerksomhet i barnehagen (de er ca 25 barn og hun har gått fra å være en av de yngste til å være den nesten eldste på avdelingen pga at alle de eldste er flyttet til egne avdelinger)

- eller om hun rett og slett ikke trives med å være sammen med bare små, og hadde hatt godt av å bli flyttet sammen med treåringene og få litt å bryne seg på igjen ?

Eller er dette en ganske vanlig konsekvens av trassalderen ?

 

Vi er totalt fortvilet - noen som har tips, råd og erfaring med dette ??

 

Hjelp !!

[Anonym bruker]

Niesen min (hun er 2,5 år) biter barna mine. Min søster, hennes mor tar henne ikke hardt nok mener jeg. Hun avfeier hele situasjonen. Og siden hun da har snakket til henne kan ikke jeg gjøre det etterpå, for det er jo hennes jobb å gjøre det.

Men jeg får fryktelig vondt av barna mine. De kommer gråtende å viser frem stygge bite merker nesten hver gang de leker sammen.

Aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Barna mine begynner å bli redd henne.

 

Rådet jeg kan gi er å ta henne for det hver gang. Få henne til å skjønne hvor alvorlig og farlig det er.

 

Første gangen og eneste gangen mine barn bet var heldigvis på meg. Og jeg bet tilbake. Fikk de til å forstå at jeg fikk vondt. Jeg bet ikke hardt, men hardt nok til at det gjorde vondt. Og da ble de lei seg og vi snakket om at det ikke var lov.

 

Det er egentlig forskjell fra barn til barn hvordan de lærer på det og ikke gjør det igjen.

Noen må man være veldig streng til, bruke time-out ol. Andre må man ta på fanget å forklare det til å ha en lang samtale.

 

Finn ut sammen med barnehagen om hvordan de skal ta henne for det. Og siden det bare er der hun gjør det, så må dere finne ut hvilken metode de skal bruke. Men bli enig med dem i hvor langt de kan gå med "å straffe" henne. Hvis du ikke liker time-out og de foreslår det, så skal de ikke bruke time-out. Det er du som bestemmer og det finnes andre metoder. De er faglærte og skal fort få av henne bitingen.

 

Skjønner at du blir lei deg. Men det er mage barn som biter, så jenta di er ikke den eneste. Og det er ikke din feil og heller ikke jenta di sin. Alle har bite perioder, men noen har dem litt lengre. Det kan være andre grunner, men du får snakke med barnehagen om hva de kan gjøre.

[Bratsj]

Tusen takk for svar.

Skjønner at det er kjipt også i "andre enden" (der barnet deres blir bitt) og jeg er jo redd de andre ungene skal ta avstand fra henne pga dette.

Vi håper barnehagen virkelig vil sette inn ressurser på å ta henne kraftig for dette - da vi ikke har sjans til å bidra med annet enn å backe opp deres arbeid ved å snakke med henne om det - siden vi aldri ser henne gjøre det.

De har tidligere brukt time-out da hun hadde en slik periode sist, det fungerte tydeligvis da, for hun sluttet jo kjapt.

Jeg er selv tilhenger av denne metoden - da jeg tror "null-forsterkning" er eneste bra løsning for å få bukt med problemet - hun må ikke vinne noe på å oppføre seg slik, hverken oppmerksomhet eller annet som hun kan tolke som positivt.

 

 

[Bia-liten]

Et par tanker:

 

Når hun ikke biter hjemme ville jeg lett etter hvorfor dette skjer i barnehagen og ikke hjemme. Det kan høres ut som et rop om oppmerksomhet, og det er vel ikke så rart hvis hun er den eldste og derfor den som klarer seg best sjøl. Hun bør vel heller ignoreres enn fotfølges når hun har negativ oppmerksomhet? Dvs, man bør jo si fy, men så bør man ha fokus på den som er bitt....

 

-Hva med å spørre om de kan ha en aktivitet om dagen der de eldste på avdelingen får litt ekstra utfordringer? I bhg til eldstemann er hun på en søskenavdeling med aldersspenn 1-5. (I år 1-4). Der deler de ofte gruppa i to slik at de eldste får klipp/lime/leke med smålego/være med og lage til maten osv osv.

 

- Hvis hun trenger litt ekstra utfordringer kan du jo spørre om hun kan få gå på besøk til de eldste av og til. Være med dem på en aktivitet eller samlingsstund. De har trolig dager de ikke har fullt belegg der også.

 

Tror ikke du skal se på dette som et resultat av trassalderen. Da hadde hun oppført seg slik hjemme også.