Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #1 Skrevet 25. oktober 2006 Mannen min har hatt et forhold over en måneds tid som jeg fant ut om ved at hun ringte og fortalte meg om det. Han ønsket en ny sjanse og jeg ga han det så lenge vi har et barn sammen og fordi vi aldri har hatt et ordentlig ekteskap, men mere et bofelleskap. Jeg vil heller ikke få høre av andre at jeg ikke prøvde godt nok for å få det til. Det er mulig min væremåte har vært delaktig i hvorfor han gjorde det. Jeg har vært redd for å bli såret og skuffet at jeg hele tiden har dyttet han bort fra meg. Og jeg har ikke gjordt mine oppgaver i hjemmet for å teste han om han egentlig har villet ha meg og ikke bare har vært ute etter oppholdspapirene (han er utlandstatsborger). Jeg har som dere skjønner vært ganske bitch mot han og har visst det hele tiden, men har ikke klart å la være. Vi har vært gift i 3 år. Men nå går vi i terapi og det ser lysere ut. Men jeg har et problem med at jeg ikke får han til å åpne seg og prate om følelsene sine. Jeg vet faktiskt ikke hvor jeg har han henn. Jeg kan ærlig si at jeg ikke stoler på han, men jobber med det. Det er under 2 mnd siden jeg fikk vite om det, så det er lang vei igjen.. Jeg skulle så gjerne ha visst hvilke tanker han har gjordt seg i ettertid, og hvilke framtidsplaner han har. Da jeg fikk vite om dette tok jeg og beslagla passet hans for at han ikke skulle kunne forlate landet noe han hadde hatt planer om. Da hadde han aldri fått komme tilbake. Syns det er feigt og urettferdig oven barnet vårt som ikke har noe med dette å gjøre. H*n skal jo ikke lide for at pappaen har gjordt noe dumt ovenfor mammaen. Men nå sier han at den eneste planen han har er å ikke bo langt unna barnet sitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å åpne seg. Har prøvd å prate med han om det og spør daglig om hvordan han føler seg. I går hadde han en dårlig dag, men sier ingenting om det. Jeg har bedt han om å fortelle meg om han når han har dårlige dager og hvorfor, for da holder han seg for seg selv og prater veldig lite til meg. Da tror jeg at han er sur på meg og hvis jeg da ikke skjønner hvorfor blir jeg sur på han og så har vi det gående.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vår neste rådgivningstime er ikke før om 2 uker. Er det noen som har erfaring med å reparere et ekteskap etter at den ene parten har vært utro? Eller har du hatt et forhold på si? Jeg vil gjerne vite hva du tenkte i ettertid.. På forhånd takk!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #2 Skrevet 25. oktober 2006 Glemte å skrive at jeg vet at han har følelser for meg og at han elsket meg før dette skjedde. Jeg har også møtt henne og ble veldig lettet over at jeg har et mye bedre utseende enn henne. Jeg fryktet en "Barbie-dokke". Jeg fant ut i alt dette virrvarret hvor høyt jeg egentlig elsker han. Følelser jeg ikke har turt å kjenne på i frykt for å bli såret.
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2006 #3 Skrevet 26. oktober 2006 Hoff det høres ut som en lei situasjon. Det er ikke så lett nå man ikke kan få den andre personen til og åpne seg. GOD komunikasjon er det aller viktigste i et forhold, man kommer ingen vei uten. Hvist du tror at dere kan greie og komme deg over denne utroskapen etter bearbeidelse og jobbing så burde du nok satse vidre. Men vist det blir sånn at du kommer til og dra det fram igjenn om 4 år når dere har en krangel eller hver gang han ikke gidder og gå ut med søppla, så er det nok bedre og la vær....vist du har tenkt og gi han en sjangse til så burde du virkelig mene det. Selv om du har oppført deg dårlig så er det ingen unnskyldning for utroskap, men det kan jo kansje forklare en del, så det er jo ikke sikkert han er en drittsekk, kansje han rett og slett var ensom eller ville såre deg eller noe...Det er kansje en bedre grunn en at han rett og slett ikke brydde seg nok til og ville holde tissen sin innfor buksene sine. Lykke til! KLEMM
Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2006 #4 Skrevet 27. oktober 2006 jeg ville ha forsøkt å fortalt ham hvordan det får deg til å føle når han ikke åpner seg. jeg ville ha delt mine tanker om at det er vanskelig at han ikke deler ting med deg, og at ditt eneste mål med å spørre er å gjøre ekteskapet bedre og bringe dere nærmere. Jeg ville ha sagt det til ham at jeg forstår at det er vanskelig å plutselig begynne åpne seg om følelser etc etc når man ikke er vant til det. men jeg ville ha fremhevet at han kan klare det hvis han begynner litt etter litt, og at dette vil være godt for dere som par. Non ganger kan det være vanskelig å snakke om timg som går på en selv, så kanskje prøv å Få ham til å reflektere generelt om hva han mener er viktig i et ekteskap, hva som er viktig for at han skal føle at han lever et godt liv og et godt sammliv med deg. Og ikke minst få ham til å si hva han generelt tror et forhold som opplever en slik utfordring må gjøre for å vokse videre. Kan også være greit å fortelle ham at du har tilgitt ham for utroskapen, at du ønsker at dere skal gå videre men at du trenger tid til å bygge opp tillitten igjen. Få ham til å forstå at du nå gir forholdet en ny sjanse, men at et nytt utroskap vil ta slutten på forholdet, men også såre deg. mange opplever at to utroskap tar fullstendig knekken på ens tillitt til kjærligheten mellom to mennesker, og det burde han ikke gjøre mot degsom person. han vil vel ikke endre deg på den måten. Istedenfor å eventulet snakke om detaljer rundt utrokapet, fortell ham i hvertfall engang hva dette gjør med deg, følelsene dine etc og hva det kreves konkret av ham for å fikse situasjonen. Hvis det var nyligdette siste året han var utro, må han jo forstå at du i en periode trenger tid til å stole igjen, at forholdet en stund må gå på dine premisser:eksempler kan være at han ringer hvis han kommer sent hjem, at han aldri overnatter hos kompiser, at han sier fra hvis går seg på hun andre dama etc etc. Slike praktiske avtaler som dere eventuelt føler må til for å komme gjennom denne utfordingen. Men absolutt helt enig i at man etter å ha hatt forholdet en stund på egne premisser, for å stole igjen og for at partneren viser at han virkelig er innstilt på å beholde deg, jbbe for deg, forholdet og barna, må du etterhvert slippe behovet for kontroll? behovet for å ta opp utoskapet igjen og igjen. Lykke til, heier på dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå