Flere enn meg som har en terrorist av en baby?

[Anonym bruker]

Sover ikke på dagen. Nattasøvnen blir bare dårligere og dårligere. I natt sovnet hun kl ett og startet dagen kl 7, da hadde hun spist tre ganger på den tiden. Vi har prøvd det meste, kiropraktor, manuell terapaut, helsestasjon flere ganger, ingenting hjelper. når hun startet dagen idag, la jeg meg ned og gråt, jeg klarer ikke mere. jeg får aldri slappet av, kolapser snart. skal til lege på torsdag, det er siste håp. Har en flink mann og flik familie ellers som stiller opp og avlaster. Og en datter på 2 år som også krever sitt. Babyen er snart 4 mnd. Har dere noen råd å komme med? Er det flere enn meg som har det sånn? Jeg føler at jeg er den eneste i verden som har en sånn baby. Snufs.... tar lett til tårene om dagen...

[Vona]

Oi, har du også en 2-åring og en baby på 4 mnd! Jeg óg!!

 

Har slitt en del jeg også, først med sjalu storesøster og så dette at babyen har så mye vondt i magen kveld og natt... (luftsmerter) Jeg har skrevet x antall fortvilte innlegg på både Småtroll 0-1 og 2-3.....

 

Var til kiropraktor i går og skal igjen i morgen, og har også kuttet ut melk i kostholdet. (testet ut koffein-kutt tidligere) I kveld er tulla faktisk bedre! Mulig det er tilfedlig, men jeg håper så inderlig at ting begynner å bedre seg!

 

Skjønner akkurat hvordan du har det, jeg har selv ikke sovet på flere uker (samboer har vært borte i forbindelse med jobben sin i 3 uker). I natt holdt babyen det gående fra kl 01.30 . 03.30. "Jippi, endelig sovna hun (i armene mine), nå kan jeg sove!" Og tror du ikke 2-åringen våkner en time senere og lager leven.... En kan bli så utrolig sliten, og jeg har virkelig felt ganske mange tårer jeg også!

 

[Augustmam]

Ja. Men eg har 2 stk på 5 mnd og ein storebror på 2 år og 2 mnd. Sove på dagen har dei heldigvis gjort heile tida, men sammenhengende soving på natta har det vert lite av. Mat kvar 3.time på natta fra nyfødt til nokre mnder er jo normalt, men her hos oss blei det tidlig til mat kvar 2. time og av og til åt dei annakvar time og veksla på etinga. Dette har jo gått virkelig utover nattesøvnen min og eg er sliten og ikkje så opplagt som eg burde være. Føler meg til tider ganske humørsjuk og, følte virkelig at eg var blitt ein person som eg ikkje likte, kort lunte osv. Kan nevne at mannen min har for lengst flytta på eget rom, så ikkje nåke hjelp der nei. Men han jobber jo og treng nok søvnen. Eg har ikkje brukt nåke energi på å trumfe han.

Men det eg merka meg om natta var at ungane, så snart dei var komt opp i senga, slutta å ete, berre låg og sutta svakt. Dei var også godt mette på morgonen, gulpa ein del. Så eg har vore klar over ei stund at dei mesteparten av tida bruker meg som smokk og veldig gjerne ville ligge i mamma si gode varme seng, tett inntil mamma sin kropp. Dett høyrest jo veldig godt ut for dei, men det heldt faktisk på å knekke meg.

Så har eg jo storebror som forøvrig sover godt på natta på eget rom, men som gjerne kunne tenke seg ei opplagt og blid mor.

DET EG GJORDE DÅ ei natt eg låg og grein i senga mi, for eg var så utslitt at HEILE KROPPEN VERKA! Var at eg tok dyna mi og gjekk opp i stova og la meg. Følte meg heilt forferdelig sia eg "rømte" fra ungane mine, men allerede den natta viste det seg å ha virkning. Dei sov litt lenger intervaller og eg tok dei gjerne opp når dei grein for å trøste eller få opp ein rap, visst ikkje det var smokken som mangla. 2.dagen sov dei m 3 og 6 timers intervaller og dei sov til kl 10.00 om morgonen! Dei var heller ikkje ihjelsultne, som eg hadde tudd, men dei åt. Ein annan ting, dei var begge dagane i strålande humør om morgonen! I natt som er den 3.natta, skal eg også sove i stova. Eg la ungane mine kl 19.30 og dei søve enda, men rekner no m at dei vil ha litt påfyll i 24-tida. har nett vore nede og gitt dei mat no.

Min eldste sønn fekk pupp på natt til han var over året. han var aldeles ikkje sulten på morgonen. Når eg endelig bestemte meg for å avvenne han var de ikkje vanskelig og jammen blei natta annerledes:) Det var nesten sånn at eg grua meg litt til å begynne å amme igjen, men det har jo gått greit:)

Til no har det gått bra og eg kjem til å ligge her i stova sikkert ei stund til, så får vi sjå om dei skal inn på eget rom, dei 2, eller om vi fortsatt skal ligge på samme rom. Men eg vil gjerne ha dei så godt som avvendt på nattes tid. Men eit måltid skal eg no klare.

Eg føler meg allerede bedre, verker ikkje så mykje i kroppen lenger, føler at eg har letta 10 kilo. Alt føles bedre. Berre håper at vi får det til no då. Men dette var mi historie og mine erfainger. Ettersom eg har fått vite så treng strengt tatt ikkje barn rundt 6 mnd mat på nattestid. Selvfølgelig eg prøver ikkje å avvenne ungane mine før eg meiner at dei er klar for det. Men eg har merka meg at dei ikkje spiser spesielt mykje om natta og da er det vel andre ting, som kosen som styrer dei....Mine unger sover bedre og meir sammenhengende på natta og det gjer mor også. Vi er alle meir opplagde no.

[Sivalur]

Har du prøvd å få til noen rutiner på babyen? Jeg fikk tidlig tips fra en venninne om at hvis jeg ble sprø av amming 'døgnet rundt' og lite søvn på natten, så skulle jeg prøve å følge opplegget til en engelsk 'nanny' som heter Gina Ford. Tror det går ut på å gi mat til faste tider og ha faste leggetider og ståopp tider. Siden jeg ikke har en terrorist men en veldig snill baby (ja jeg vet jeg er heldig) så kom jeg aldri så langt at jeg prøvde det opplegget. Men kanskje det kan være noe for deg? Hvis ikke det er for sent ved 4 mnd da... Ihvertfall sa min venninne at hun hadde fulgt det opplegget og etter 3 dager sov babyen natten gjennom og var blid og fornøyd...

 

[Kjerringhelvetet <3]

Dette hørtes ut som noe jeg kunne skrevet selv! Her er det opptil 15 timer med skriking om dagen, lite og veldig oppstykket søvn, intet samliv og alle bokas gode tricks er prøvd. Jeg har offisielt gitt opp å prøve å få henne til å ligge i seng, vogn, osv, nå får hun bare roe seg der hun roer seg, om det så er på armen min mens jeg går omkring, der får hun ligge til hun våkner igjen. Så lenge det er stille. Føler heller ikke at helsestasjonen har tatt meg på alvor de gangene jeg har snakket med noen der om situasjonen. Lurer litt på om man må true med å skyte seg? Hehe. Jeg venter i spenning på den magiske 3-mnd-grensen, men tror ærlig talt lite på at det vil bli noen forandring. får heller ta det som en bonus om det blir det. Masse sympati fra meg- Ingen råd da jeg har brukt opp alle selv, men som sagt - masse sympati.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Til Dodge...... Jeg råventet på den magiske 3-mnd grensen jeg også. Og det har blitt litt bedre: hun sover i vogn i det minste, og av og til kan jeg legge henne i sofaen og hun kan sove der litt. Men i senga- ikke planer!

 

Så det har gått hardt utover skuldre og armer av all bæringen. Alle sier at ting går seg til etterhvert, men det føles ikke sånn når man står midt oppi det. Så alle har min sympati også. Godt at man ikke er alene om å ha det slik!!!

[Kjerringhelvetet <3]

GuriMalla- prinsesse 24.06.06

 

Hvor sover hun om natta nå? Sammen med dere?

[Anonym bruker]

Dersom INGENTING hjelper og babyen skriker MER enn vanlig kolikk (tenker da gjerne egentlig i all våkentid) og er tydelig plaget med luft og diare (rar avføring) kan det være lurt å sjekke om baby har laktoseintolleranse.

 

Vi trodde at det var kolikk men det var laktoseintolleranse - fikk en ny baby og et nytt liv....

 

Bare en tanke siden de aller fleste sier : ...er nok bare litt kolikk, går snart over...

[perly]

Hei! Har hatt det sånn vi også. Vi har også prøvd det meste.Fra babymassasje til minifomdråper, men ingen ting hjalp. Begynnte å bli utrolig slitn, tårene trillet å tålmodigheten i fohold til storesøsknene var minimal. Da kom en nabo å spurte om jeg hadde prøvd å gi henne sukkervann, noe jeg ikke hadde. Men jeg fant ut at det var verdt et forsøk å det HJALP:) Så nå ligger hun i sin egen seng på natta å i vogga eller ut i vogna på dagtid:) Endelig kan vi slappe av å kose oss. Håper det ordner seg til det beste for dere også.

 

Lykke til videre!