"han vil tenke"

[thats me]

Jeg og typen min har vært sammen i 3 år. Vi blei samme veldig fort etter vi møttes, og har siden den gang vært sammen så og si konstant. etter et og et halvt år blei vi forlovet, fram til da var det meste rosenrødt. bortsett fra at han aldri har anstrengt seg for å gjøre noe romantisk for meg, ikke en gang da han fridde, og sa dagen etter at han bare hadde fridd for at vi ikke skulle krangle. et halvt år etter flyttet vi sammen, og noen måneder etter ble jeg uplanlagt gravid, endte med spontanabort, og der er det bare jeg som har sørget. glad over graviditeten har han heller aldri vært.

 

siden vi er ung, 18 og 20l, så bor vi hos han om sommeren og jobber, og når høsten kom, valgte jeg å flytte etter han til en ny by. Men pga manglende interesse fra hans side etter leil.søkin, flyttet vi ikke sammen dette året, men bor ganske nært hverandre..

 

Problemet vårt er at vi krangler om små ting, og store ting, krangler istedenfor å støtte hverandre, skal alltid være best, og heilt ærlig har han nok heller aldri vært mot meg.. det er mange ting som ligger til bunns her, men fram til i sommer har vi i grunn hatt et flott forhold.

 

saken er at etter i sommer, er jeg ikke lengre verdt å kjempe for fra hans side, og han bryr seg ingenting om at jeg egentlig skulle hatt termin for ei lita stund siden. dager som årsdag og bursdager har han heller adri brydd seg om, og når jeg er 3.-4. prioritert (skole, venner, fotball, av og til drikking går foran meg...), så er det vel ikke rart at det blir krangling ut av det, og at jeg blir sjalu, vet jo aldri hva han bruker all den tida han ikke tilbringer med meg til når han ikke forteller det, og når han forteller det, så finner jeg ofte ut at mye er løgner.. små ting som at han bare skal være med gutter, for at jeg så finner ut at jenter er der også.. at jentene er stygg, og så ser jeg de selv, og det motsatte blir da bevist.. at han lyger om slikt, bekymrer meg..

 

i tillegg legger han ikke akkurat ut komplimenter til meg...

 

likevel har vi hatt noe viktig i forholdet vårt, men jeg vet ikke lengre riktig hva det er..

 

uansett, nå for et par dager siden slo han opp med meg!

 

jeg har logge langflat for han, og har godtatt hans mange manglende kjæresteegenskaper... har tilgitt han, og har elsket han for den han er.. han har uten tvil vært grunnlaget for våre fleste krangler, og nå har han slått opp med meg, fordi han syns kranglinga MI tærer på han..

 

det verste er, at nå savner jeg han, og nærmest tigger han om å gi meg en ny sjangse..

 

er så mye mer å fortelle, men må virkelig begrense meg nå.. men ser dere noe håp? vi var liksom alles drømmepar før... og nå sier han bare at JEG er for vanskelig.. Han vil tenke. jeg kan vente hvis jeg vil, men det kan godt hende det vil ta et år eller to, sier han.. hvem sier slikt?? vil han ha meg, så vil han det! jeg vil hvertfall ha han... men for hver lille feil jeg gjør, får jeg høre det hundre ganger at de blant anna er grunn god nok til å dumpe meg... han vet jeg har vært gjennom mye i år!!off..

 

 

håper på mye støtte, forslag, kommentarer og innspill..

[Anonym bruker]

Høres ut som du har det veldig tøft nå, føler absolutt med deg. Jeg har forståelse for at det er veldig vondt når den man vil være sammen med, velger å gjøre det slutt Slikt sitter dypt i hjertet og smerten gjør en desperat. desperat etter å fikse det, desperat etter å få tilbake den gutten eller jenta man er så glad i. Men problemet er at man ofte ender opp med å miste litt eller mye av seg selv, i forsøket på å få tilbake personen man elsker og vil ha. Man ender ofte opp med å oppføre seg, si ting og føle ting som slettes ikke er i samsvar med den man egentlig er, den man egentlig er uten smerten og uten denne desperasjonen som du nå føler.

Det du egentlig ber din kjære om er å ta tilbake ei jente full av smerte og som ikke i dette øyeblikket er den samme jenta som han den gang ble forelsket i.

Det er mange jenter/gutter som ber sin kjære på sine knær om å ta dem tilbake, og noen av dem lykkes, fordi man vekker noe i sin kjære som gjør at de ikke lenger klarer å stå i mot, holde på valget om at de ville slå opp.

Men mange av disse forholdene fortsetter å hangle igjen etter en stund, fordi årsaken til bruddet og utslettelsen av deg som person forstatt vil være den samme.

Jeg tror at du har den største sjansen om å få din kjære tilbake om du finner tilbake til den jenta du var, den jenta du var før bruddet. Kanskje må du helt tilbake til rett etter dere møttes, til tiden da han prioriterte deg, og du kunne vise hm dine behov og de ble prioritert.

Hvis du vet hvem du er og hva du fortjener av ham, og sørger for å gjøre ting du alltid har likt etc etc. Vær deg selv, den jenta han ble forelsket i, men vær det for din egen skyld.

En gutt respekterer og elsker ofte høyere ei jente som vet hvm hun er og hva hun fortjener.

 

Hva tenker du om det jeg skriver? håper i hvertfall ting orner seg for deg.

Varmklem fra Mia

[thats me]

er så godt å få noen til å "dytte" meg inn på rett vei.. er nå en plass der jeg nesten ikke kjenner noen.. Kjæresten/eksen min ville hit, og jeg flyttet med han.. så har få og snakke med, og da blir det enda verre.. men jeg veit du har så rett så rett! jeg kan ikke fortsette å stille opp for han når han føler for det, for å så sitte igjen med hjertet i halsen flere timer senere...

[Anonym bruker]

Kan tenke meg at det ikke er enkelt når du er på et nytt sted midt oppi alt dette. Og det å ikke ha noen spesiell som du føler du kan snakke med nå. Jeg forstår at du synes det er vanskelig å endre på situasjonen, selv om man ofte vet at man burde prøve å gjøre ting litt anderledes. Det er kanskje nettopp fordi du er redd for å miste ham for godt, at du føler du må stille opp for ham når han ber om det, og demed sitte du å venter med hjerte i halsen etterpå.

 

Jeg vet at det er skummelt og vanskelig å skulle la være å stille opp for ham hvis han ringer og vil treffes, for man tenker vel ofte at stiller jeg ikke opp skyves han bare lengre fra meg, og det er jo ikke det du ønsker. Men jeg tenker at hvis han er gutten for deg, hvis han virkelig er det, da er det er kanskje sant at han skyves bort fra deg på kortsikt. For på På kortsikt vil det at du begynner å prioriterer deg selv, begynner å beskytte deg selv, bli din egen støtte, kanskje medføre at du ikke har så mye kontakt med ham, fordi du ikke kan komme en dag og ikke få lov til å komme til ham den neste dagen etc.

Du bør være opptatt med å bruke tiden på å ta vare på deg selv, gjøre ting du liker, og litt etter litt vil du føle mer glede over ting, komme gjennom de vonde følelsene. ikke vær en person som han vet akkurat hvor han har, mens du ikke vet hvor du har ham. Da sitter han med all"makten", makten til å si jeg vil ha deg, jeg vil ikke ha deg.

Men på langsikt kan det likegjerne være at han begynner å tenke på hvor du er, hva du gjør på, at han beynner å beundre at du er sterk. sterk nok til å se din egen verdi og ikke la ham holde deg på vent. Du er jo fortsatt snill og hyggelig mot ham, ikke krangle og diskutere følelsene hans og dårlige detaljer om hvem som gjorde hva etc.

La ham se deg skinne de få gangene dere møtes, selv om du ikke føler innerst inne at du er klar for å skinne igjen. Det er den jenta han eventuelt vil ha tilbake...? Ikke la ham være den som bestemmer om dere skal bli sammen igjen eller ikke..

 

Det er det flotteste ei jente kan gøre for å ha det godt,mener jeg er å se sin egen verdi!

Vit at du er ei jente som fortjener å bli elsket og behandlet godt av gutten du skal være sammens med. Er det ikke ofte når man mister noen at man finner ut hva man har mistet?

Men han har ikke mistet deg ennå, mitt inntrykk er at det føler han ikke.

 

Vær sterk, selv om det er vanskelig. Det blir lettere med tiden. Ikke med engang, men etterhvert så blir det litt lettere, så litt til. det Lover jeg deg!

Hvordan går det med deg i dag? har tenkt på deg og di situasjon. Håper du kommer styrket ut av det med tiden til hjep...

Goklem Mia