Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #1 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg har nå tre unger, og er ofte alene med dem når de skal legges om kvelden. De to minste er på 2 år og 8 mnd. Det er noe krevende kan man si. Jeg har etter mye om og men kommet frem til den harde kuren...gråting. Føler at jeg ikke har noe valg. Da jeg ikke har mulighet til å dulle dem i søvn hver for seg, for så å hjelpe den tredje med lekser. Og så rydde og vaske til tolv om natten. Resultatet har blitt: Minstemann legges klokka syv. God og mett. Jeg synger, tuller litt, og går ut. Han har skreket noe voldsomt i 5-6 dager. Siden jeg startet. Går inn med jevne mellomrom. Men dette ser ut til å fyre ham opp enda mer. Snakker jeg gjennom døren,,,blir det heller ikke bedre. Jeg kan desverre ikke tolke om han er redd...han høres totalt desperat ut. Har to til tre slike timer på natta også. Enten fra 2. eller oppstart klokka 3. Han på to, vokner så klart. Men er lettere å håndtere. Men nå sitter jeg her utenfor de lukkede dørene og hører på ren galskap der inne. I en time har det vart. Altså,hva faen,,,(sorry banning) skal jeg gjøre, . Om ikke annet. Har noen andre gode forslag....som ikke handler om samsoving, terapi, healing eller magiske berøringspungt!!!! Senga er full fra før av. Dessuten blir de bare gira av å komme oppi senga. Kommer om morgenen.,det holder. Nattesøvn begynner å bli viktig for hele familien. Det går på helsa løs å dulle med tre klegg. Hilsen ekstremt engstelig, men tross alt hard mor.....der tok det slutt...grininga. en time gitt...Og der begynte det igjenn. Totalt crazy der inne. Det er pokker ikke mulig... Hilsen Huff
Sigbeth Skrevet 24. oktober 2006 #2 Skrevet 24. oktober 2006 vet ikke om en førstegangsmor som meg har noen rett til å gi deg råd, men jeg syntes 8 mnd høres litt ungt ut for skrikekuren. tror den kan fungere på eldre barn, men da i løpet av 2-3 dager. Og dessuten, hvis du stadig går inn eller snakker gjennom døren, følger du den (kuren)vel ikke akkurat heller? Mener personlig at så små barn ikke skal ligge og skrike hysterisk i mange timer. Hadde det enda vært sutring.... Skal innrømme at jeg ikke har hatt noen 8 mnd barn selv, skulle ønske jeg hadde hatt noen gode råd til deg. Det eneste måtte være å blåse i å være god husmor og ikke vaske og rydde til langt på natt hver dag. Muligheter for hjelp i huset?
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #3 Skrevet 24. oktober 2006 Takk for svar Sigbeth. Klart du kan si noe selv om du ikke har flere barn. Men du skjønner. Jeg har en på 2 som også skal legges. Han kan ikke få være våken til langt på kveld, skal tidlig opp, og i barnehage. Og jeg skal hjelpe eldstemann med lekser. en veldig viktig sak. Og dette med husarbeid. Jeg har vaskedame. Men det er jo ikke vasking det er snakk om. Her er det snakk om å rydde av middagen og vaske tøy, pakke sekker og annet som må gjøres hver dag. Også er det heller ikke rett at minstemann okuperer hele meg. Toåringen skal ha sitt han og. Jeg forsøker defor å fordele dullinga. En trøtt baby gråter uansett. Jeg kan bære henne på ryggen. Men bærer toåringen også...som trenger ekstra stell, også. (litt utvikligshemmet). Men dette går seg jo til. jeg mener jeg har kommet frem til en OK. løsning. Men synes det er litt drøyt med den gråtingen. En annen ting...jeg er jo totalt utslitt. Hvordan skal jeg kunne holde ut påtatt morskjærlighet i det uendelige med å amme eller bysse, eller bære. Det er jo fare for total ødeleggelse av møblemang...eller annet levende. Så jeg er ute etter hva andre har opplevd. Jeg evner ikke å holde på med tre barn til kl.22.00 i flere måneder til.
-carina- Skrevet 24. oktober 2006 #4 Skrevet 24. oktober 2006 Skjønner at dette tar på... Jeg har selv en eksemplarisk unge, men dersom jeg er i dårlig form en dag og han da (typisk samtidig, ikke sant) også er i dårlig form, så undres jeg på hvordan i all verden jeg skulle ha klart å ha mer enn en... Kan ikke få litt hjelp av noen i blant? Kan far komme og hjelpe til litt, og så evt. reise tilbake på jobb senere? Få deg en fridag i uka hvor du tar vare på deg selv og samler krefter til resten av uka? Har du mulighet til å slappe av litt på dagtid mens minsten sover, da? Hvis du skal gjennomføre skrikekuren, så må du vel i hvert fall være veldig konsekvent. Og så vil jeg tro at rutiner og faste klokkeslett er veldig viktig. Dersom du gjør akkurat det samme hver kveld, til samme tid, og er konsekvent med den skrikekuren skulle det vel kunne gå seg til i løpet av 3-4 dager... Du må jo forsikre deg om at det ikke er noe annet galt med babyen, da... Men det har du sikkert gjort! Søvnmangel kan jo gjøre en temmelig desperat. Kanskje du kan ta det opp på helsestasjonen, kanskje de ahr noen flere løsninger? Sender deg noen varme tanker, i alle fall! )
Sigbeth Skrevet 24. oktober 2006 #5 Skrevet 24. oktober 2006 Skjønner at det er vanskelig. Vet hvor ille det kan være når baby bare gråter, selv om vi har vært ganske heldige der. Jeg får bare si lykke til, håper du får råd av noen andre med erfaringer...
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #6 Skrevet 24. oktober 2006 8-måndters angst?? Altså den berømte separasjonsangsten? Prøvd å legge en t-skjorte du har brukt nært inntil huden, ved ansiktet hans?
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #7 Skrevet 24. oktober 2006 Ved 8 mnd trur eg nok at han er klar for skrikekuren. Høres fælt ut, men trenger ikkje være det. Eg har sjølv vert igjennom det og det tok ikkje så mange dagene. Det er som nemnt over, veldig viktig med faste rutiner til faste tider, som det hørest ut som du har. Da veit jo babyen ka som skal skje, og vil etter kort tid innfinne seg med det, visst du berre er konsekvent. Eg ville ikkje småsnakka gjennom døra. Det opplevde eg at berre gjorde min gutt enda meir sint og besatt av å få meg inn til han. Men du må gjerne gå inn til han og snakke, fortelle han, repetere for han at no er det natt og no skal han sove godt i senga si. Det gir trygghet. Prøv å virke rolig å beherska og snakk m lav natt-stemme. Kan til nøden ta han opp for trøst ein gang, men kun visst det er absolutt nødvendig, Visst ungen er så oppspilt/skreket så lenge at den faktisk må roast ned med trøst. Fokuser på at det er natt og sovetid. Ikkje gi rom for anna prat.Berre syng og dull med barne første gangen. Barnet vil etter kort tid synest det er bedre å sovne til den første kosestunden. Får barnet flere kosestunder vill barnet gjerne strebe etter flere. Har barnet ditt eit kosedyr eller anna å kose/trøste/finne natteroen med? Det hadde min gutt, fikk når han var 6 mnd og har vert til stor hjelp.Min erfaring er at til meir konsekvent du er (ikkje kald og sint) til fortare finner barnet seg i det.Å vite ka som skal skje er ein betryggelse for barnet. Visst du gir etter, som å ta barnet inn i sengen din, må du nok begynne på nytt igjen og det vil ta lenger tid. Visst du er sikker på at barnet ditt ikkje er sykt og at det har fått nok mat og drikke, vil eg tru at barnet berre er sint og vil tøye dine grenser. 8 mnd babyer er smarte. Alle barn tøyer grenser. Dette gjør du fordi du har funnet ut at det er best og da er det best. Har mor det bra, har barna det bra. Eg merker i alle fall på mine barn om eg er sliten og uopplagt. Er eg det, blir dei automatisk meir vanskelig å ha med å gjøre. Dette fordi eg har kortare lunte overfor dei. Eg har ein sønn på 2 år og tvillinger på snart 6 mnd. Barn senser sinnsstemninger veldig godt. Og er du sliten og frustrert vil nok dette gjenspeile seg i barnet, gjerne ved gråt og/eller sinne, fordi det da blir usikkert. Men dette veit du nok godt, men det kan være gogt å minne hverandre på der av og til.
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #8 Skrevet 25. oktober 2006 Høres jo ut som du har prøvd skrikekuren slik som den skal gjøres da. Jeg prøvde den også på min lille da han var ca. syv og en halv, og jeg var så konsekvent og hard som mulig i over tre uker, men det hjalp ikke. Måtte til slutt innfinne meg med at han ikke var klar for å sovne uten meg i rommet.Begynte i stedet å sitte ved siden av ham og holde en hånd på ham til han sovnet. Gråt endel til å begynne med da også, men ikke på langt nær hysterisk. Tok ham ikke opp av senga selvom han gråt nå heller, men gjorde ham trygg på at jeg virkelig var der, i stedet for å komme inn og si at jeg var der for så å gå igjen, det taklet han ikke, kanskje han ikke forsto at jeg var like i nærheten? Ved 8 -10 mnd alder er det jo typisk med separasjonsangst da. Nå er min 10 mnd, og sovner uten gråt i løpet av fem til ti min bare jeg sitter hos ham, og det uten gråt. Lykke til uansett.
Gjest Skrevet 25. oktober 2006 #9 Skrevet 25. oktober 2006 Jeg skulle så gjerne hatt noen gode tips, med det er en vanskelig situasjon det der.. Jeg har selv en jente på 2år og en gutt på 5.5mnd. Etter at 2åringen ble storesøster, har hun vært mye plaget av mareritt på nettene, har vært mye våken og veldig vanskelig å legge. Minstemann skrek fra 20-22.30 hver kveld de første månedene. Jeg maktet rett og slett ikke å være alene med begge på kveldstid. Man må jo "ofre" en unge ved at man må velge hvem som skal få dekket sine behov, og det er kjempesårt for mamma. Og ikke minst slitsomt!! Det går bedre hos oss nå, men jeg synes fortsatt det er tungt å være alene med begge ved leggetid. Hos deg er kanskje spørsmålet hva som gir minstemann trygghet i senga? Brukt mamma-nattøy lukter kjempegodt. Så har jeg hørt noen som spiller inn en kassett med mamma-prat og mamma-sang, som de spiller for babyen ved innsoving. Har du prøvd det? Bruker du nattpose? Jeg har god erfaring med at de sovner raskere da, siden de ikke tuller like mye rundt i senga. Ellers høres det jo ut som du gjør alt riktig...som du sier, det er ikke mulig å være der inne hele tiden eller å samsove når man har flere små barn. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #10 Skrevet 25. oktober 2006 Hjertelig takk alle sammen for god hjelp, og gode råd. Det er utrolig hvor det hjelper å få bekreftet det man selv tenker på, elller er usikker på. Nå blir det: Gammel trøye i senga. Sovepose. Ekstremt faste rutiner. Gå inn og roe (varm og kjerlig,kort og bestemt) om han blir hysterisk. Men ikke for ofte, og ikke for sjelden. Ja og mange andre gode råd. Men nå vokner knøtte ute i vogna si, etter lunch-duppen...Må løpe gitt:-) Elsker disse ungene. De gir like mye energi som de tar:-) Takk igjenn alle gode snille mammaer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå