Han er ikke her lenger sammen med oss.

[Anonym bruker]

Jobben kom først. Ja det var faktisk det han sa. Han har alltid jobbet mye og kommer alltid til å gjøre det og at det helt sikkert var en feil av oss å få barn. Synd det sa jeg,men det er ikke returrett på de. Hun er nå snart tre og så hvordan i h****** går det an å si noe sånt. Hvor dum går det an å bli egentlig. Vel vel sånn er det vel bare. Da var det oss da. Men vi skal alltid klare oss. Uansett.

Måtte bare lufte litt tanker og frustrasjon. Kanskje jeg egentlig bare trenger noen å snakke med. Jeg føler meg så forferdelig ensom

[mammaen til Thomas]

Ikke noe hyggelig når sånt skjer.... Vet hvordan du har det, har vært alene i 5 uker nå. Livet har aldri vært mer meningsløst og forferdelig.... men jeg vet at jeg bare må ta en dag av gangen, og jobbe små skritt med alt. Men det er en forferdelig overgang å bli alene uansett hvilke grunner det er for at ting skjærer seg.

 

Godt å kunne være her inne og finne trøst og støttende ord fra de som har vært igjennom det samme.

 

Ønsker deg bare all lykke til, vær sterk for datteren din sin skyld, og for all del bare spør om det er noe....

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar. Jeg føler bare akkurat nå at livet er forferdelig uretferdig. Hvorfor skal noen være så innmara lykkelig, mens andre må streve sånn for å få endene til å møtes. Jeg har selv opplevd mye vond og for 5 år siden gikk jeg ut av et forhold som var preget av vold og vonde ting. jeg var nettopp blitt mor og følte verden raste sammen over oss. Jeg tok noen av klærene våre å reiste til mine foreldre den natten han ville ta livet av oss begge.

En stund senere traff jeg denne mannen som ble som en pappa for min datter og sammen fikk vi ett barn til. Livet er ingen dans på roser, det har jeg smertlig erfart. Det er bare så synd at det er barn med i bilde.

[qwana]

hei

gikk også ut fra et voldelig forhold for ca 4 år siden og traff også en herlig mann etterpå, som til slutt valgte å gjøre karriere framfor å fortsette forholdet. Jeg vet det var vanskelig i starten, fordi jeg var ganske prega av det voldelige forholdet, men etterhvert så begynte jeg å stole på han nye og de to siste mnd var jeg som nyforelsket, fordi jeg klart å slippe han nye mer til. Dessverre bestemte han seg da for å kutte forholdet. Han ville bygge seg opp et liv selv og syns det ble for vanskelig med et forhold, selv om han sier han er glad i oss. vondt da han og sønnen min hadde det kjempe fint ilag.

 

Er helt forferdelig å ha det slik som dette, men det går over, ting blir bedre...........håper jeg:)

 

klem