Dagmamma vs barnehage - min historie

[Anonym bruker]

Da vår eldste sønn var 16 mnd ble jeg uventet gravid og trengte jobb til meg selv og pass til han i en fei. Vi hadde ikke annet valg enn dagmamma.

 

Vi fant ei som hadde 4-5 andre barn, inkludert sin egen og årsakene til at vi valgte henne var følgende: hun hadde stor inngjerdet hage, de var mye ute samt at hun slo seg sammen med en nabodame som også var dagmamma. Sånn sett var de to dersom en måtte inn for å skifte bleie eller andre ting kom på.

Sønnen vår hadde det greit der, men da han ble 2 fikk vi barnehageplass heldigvis. Dagmammaen var ingen pedagog og så lenge barna lekte greit grep hun ikke inn. I konflikter løste hun det bare ved å skille barna istedet for å veilede dem til hva som er akseptabel oppførsel mot hverandre. Sønnen vår var en hakkekylling blant de andre barna hos dagmammaen. Kanskje et potensielt mobbeoffer dersom han hadde fortsatt hos henne.

Heldigvis ble det ikke slik. I barnehagen var det et dyktig personal som korrigerte barna slik at de lærte seg konfliktløsning ved hjelp av ord samt andre sosiale kjøreregler. Sønnen vår ble en kjemperessurs for barnegruppa når det gjaldt det sosiale og han hadde venner blant både gutter og jenter, de røffe og de mer stille. Uten barnehagen hadde han aldri utviklet seg til å bli det flotte mennesket han idag er.

 

For meg er det ingen tvil, barnehage er best for alle barn!!!

 

Og pedagogikk er ikke bare opplegg med prosjekter og slikt, i bunn og grunn kan pedagogikk beskrives som oppdragelse,sosialisering, opplæring og formidling.

Det er derfor ikke vanskelig å se at også 1-åringer har godt av pedagogisk innflytelse.

 

 

[så var vi 4]

Halleluja sier bare jeg