♥Snulder Skrevet 24. oktober 2006 #1 Skrevet 24. oktober 2006 Synes alle er så flinke til å klemme og kose hverandre jeg... Jeg er av typen "don`t intrude my space" hvis dere skjønner.... Skulle gjerne hatt flere klemmer av ungene og vil gjerne gnu mest mulig på ham jeg bor med... Men tar ubevisst et skritt bakover hvis noen jeg ikke er så fryktelig fortrolig med prøver å gi meg en klem.... Psykologene har sikkert en diagnose til meg, tror dere ikke?
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 24. oktober 2006 #2 Skrevet 24. oktober 2006 Da kan vi få samme diagnose. Men mann og barn får så mange koser de bare vil ha,
Attpåklatten :-)™ Skrevet 24. oktober 2006 #3 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg er nok en klemmer, men har absolutt "my space" ja! Det er stor forskjell på å få en klem av noen som bare er gode og som jeg til dels kjenner, enn en vilt fremmed. Jeg liker heller ikke at folk går over mine private grenser, om ikke jeg har invitert til det!
Urtete Skrevet 24. oktober 2006 #4 Skrevet 24. oktober 2006 Supergodt å klemme de aller nærmeste og gode nære venner!)))) Men utover det er jeg ingen stor klemmer. Jeg synes det blir unaturlig med så nær kroppskontakt med "gud og hvermann"..... "Don´t intrude my space"! Ja, det føler jeg også, jenter!! ;-)
Trollmora Skrevet 24. oktober 2006 #5 Skrevet 24. oktober 2006 Ingen stor klemmer sånn i utgangspunktet. Barna spesielt og mann er passende objekter. Ellers så må det passe med tid og sted, med mindre det er gode venner man møter/drar fra.
Dream Skrevet 24. oktober 2006 #6 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg er nok en klemmer som Attpåklatten. Alltid kost og klemt masse på barna. Klemmer vanker det alttid også til venner og familie. Ellers holder jeg avstand til jeg kjenner folk bedre, liker ikke å ha "fremmede" for nære innpå.
temasti - vil ikke ha nr 4 Skrevet 24. oktober 2006 #7 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg er nok absolutt en klemmer, koser og pusker!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Og de store barna mine på 14 og 11 sitter gjerne på fanget eller i armkroken... Vi har stort behov for fysisk alle hos oss, egentlig... Men det er ikke alle det er naturlig for meg å susse, klemme eller berøre. Og noen ganger vil jeg bare være i fred...
Gummelillan Skrevet 24. oktober 2006 #8 Skrevet 24. oktober 2006 Tror ikke det er noen grunn til diagnose. Er vi ikke litt slik alle sammen da? Her klemmer jeg veeeldig på mann og barn, men jo fjernere fra meg vedkommende er desto mer unaturlig blir klemmen. Men siden jeg er 178 høy løser det seg selv. Tror folk flest senser ganske fort at her er det ingen klem å få ;-) Slet imidlertid litt da jeg var gravid. Mislikte sterkt at alle skulle ta på maven min! Kjempeirriterende spør du meg...
her@ Skrevet 24. oktober 2006 #9 Skrevet 24. oktober 2006 Snakker om psykologer... Er en del av dem der jeg jobber. Siste dagene før jeg skulle ut i permisjon så kom de fleste og skulle ta farvel for ett år - og da skulle det klemmes (selvfølgelig). Jeg er ikke oppvokst i noe hjem der det er naturlig - og jeg må si at jeg føler det beklemmende når mennesker som ikke er mine nærmeste kommer og skal ha klem, men det virket ikke som om hverken psykologer eller psykiatere tenkte på det... Så dessverre - jeg tror ikke du får noen diagnose av den grunn nei:-) Men jeg forstår deg veldig godt ja:-)
JegMamma! Skrevet 25. oktober 2006 #10 Skrevet 25. oktober 2006 En ting er å få eller gi klem til en person som det ikke føles naturlig med - en annen er kyss på begge kinn hver gang man møtes ... har noen franske bekjente som har dette som hilsingsrituale og jeg kvier meg alltid for å hilse på dem, for å si det sånn. Blir aldri naturlig for meg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå