sønnen min får aldri nok oppmerksomhet!

[Anonym bruker]

Sønnen min som fyller 3 år i disse dager var et svært etterlengtet barn da han kom, og han ble virkelig behandlet som en liten prins! Nå har han fått en lillebror som er blitt 4 måneder. Storebror er svært sjalu, selv om vi virkelig har prøvd å gjøre dette så greit for ham som mulig at det er kommet en ny baby i huset! Jeg begynner imidlertid å bli litt sliten av at storebror ikke kan tåle at det ikke bare er han lenger som er hele tiden i rampelyset. Han prøver å sabotere ammingen, som han ikke ser ut til å tåle, og også de fleste andre god-stunder mellom meg og babyen... Jeg skjønner at han er sjalu, og vil ha mamma for seg selv, men det kan han jo ikke lenger... Jeg mener at vi gir 3 åringen vår mye oppmerksomhet, for vi er jo selvfølgelig forsatt voldsomt glad i ham da, men det ser jo aldri ut til å være nok!! Jeg er begynt å lure på om vi har skjemt bort gutten, men jeg trodde ikke det var mulig å skjemme bort et lite barn på under 3 år med for mye kjærlighet og oppmerksomhet...

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke at barn kan få for mye kjærlighet, men oppmerksomhet derimot.... Det er viktig at de lærer å leke litt på egen hånd og at de kan være litt selvstendige ved å kle på seg selv og ikke be mamma og pappa om hjelp til alt.

Men selv om de gjør alt dette så kan de selvsagt også bli sjalu. Tror det er alle som blir det når de får mindre søsken, uansett alder... Det som er viktig er at dere aksepterer at han er sjalu og fortsatt viser og forteller at storebror fortsatt er like viktig og spesiell for dere. Vær åpen om denne nye følelsen han har. Er det mulig å engasjere ham i noe annet før du begynner å amme? Kanskje han kan være med på kosestund med babisen, la ham ta del i stell og bading.

Går han i barnehage, eller er han hjemme med deg hele dagen?

[Anonym bruker]

Han gikk i barnehage 2 dager i uka, nå har vi fått 100% plass til ham... Mente det ble best slik siden han har et stort behov for "action" hele tiden , mens jeg har et stort behov for ro... Det er med blandete følelser jeg sender ham så mye i barnehagen, for jeg synes jeg mister ham litt når jeg er så lite sammen med ham. Men, det er visst ikke så lett å få i både pose og sekk da=/

Har fått råd om å lage en ammestasjon, der hvor jeg sitter med babyen, mens gutten har noen av sine leker... Problemet er jo at han er mye mer interessert i meg, og babyen, enn av lekene, og at han f.eks. også skal sitte på fanget når babyen får mat.I den grad han får lov til det prøver han å kjøre bil på babyen, eller vifte med leker oppi fjeset på babyen osv. Det er svært forstyrrende, og jeg blir irritert på ham. Når babyen ikke er på mitt fang er heller ikke storebror særlig inressert i å være der for å si det slik...

Vet virkelig ikke hvordan jeg takler slikt på en måte jeg kan være stolt av, så løsningen har blitt å sende ham mer i barnehagen.

[Retro-mamma]

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sende han i barnehagen. Han skal jo frigjøre seg fra deg! Det er kanskje tilogmed litt deilig for han å ikke se deg og babyen så mye.

 

Når han er hjemme, og du skal amme, kan kanskje pappa'n ta han vekk og gjøre noe morsomt?

[Anonym bruker]

Involver pappaen. Kan det ikke for en periode være han og eldstegutten som gjør ting sammen. La han føle at han er det viktigste barnet for pappaen, slik som han mener at babyen er viktigst for deg. Dessuten er det ikke så lett for en treåring å forstå at en liten baby kanskje ikke er så grei å leke med enda. Kan hende det er det han prøver på når han kjører bil på babyen og lignende. Kanskje du kan prøve å involvere han i stell og lek med babyen. Hjelpe til å bade, vise han hvordan han kan leke med lillebroren før han starter selv, og du må si nei.

Å plutselig bli sendt fulltid i barnehagen når det kommer en baby i huset, kan kanskje være skremmende for en liten gutt. Kanskje han er redd for at det ikke er plass til han hjemme med deg og babyen. Prøv å forklar, og gjør barnehagen til noe positivt. Sikkert ikke moro for deg å være hjemme med oss i dag, osv... Fortsett å vis at dere er glade i ham. En eller annen gang går det nok over.