Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #1 Skrevet 23. oktober 2006 leser i så mange tråder her at mange får veldig lite søvn og er oppe halve nettene og hele dagene, men likevel blidt sier at det går fint det! for det er jo i en kort periode.. mener dere det?? jeg sliter big time av all søvn mangel og er sikkert ikke til å leve med for tiden. jeg synes det er helt pyton, rett og slett jævlig å ikke få sove skikkelig, og ønsker noen dager (som denne) ungene dit peppern gror:-) for jeg vil SOOOOVE!!! er det bare meg?? hva gjør dere for å klare å ha den innstillingen dere har til dette? jeg hadde jammen meg trengt et tipe eller fem.. er dere superkvinner hele bunsjen?! :-)
Murmeline Skrevet 23. oktober 2006 #2 Skrevet 23. oktober 2006 Bare super-mommys her;) Nei vet du, synes natt-amming er pyton, savner søvn og er grinete til tider. Men det hjelper jo ikke så mye å klage, så prøver å se litt mer positivt på det..
Aga:-) Skrevet 23. oktober 2006 #3 Skrevet 23. oktober 2006 Hehe, er ikke superkvinne eller noe i nærheten av det, jeg har bare akseptert at i noen år av mitt liv er det ekstremmangel på søvn og egentlig mangel på eget voksenliv. Synes det er veldig koselig å nattamme, men det er jo ikke alltid like stas å stå opp kl 06 for å lage frokost til sure tenåringer og sutrete unger etter å ha vært våken x antall ggr med lillejenta om natta... Sover når jeg kan, men det blir altfor lite. Svære poser under øynene, dårlig hukommelse og vondt i hodet er konsekvensene, men jeg prøver så godt jeg kan ikke å la det gå utover barna. Gleder meg til pensjonistalderen, men da kommer jeg vel til å savne tilværelsen som småbarnsmamma.
trine_og_mathias+knøtte Skrevet 23. oktober 2006 #4 Skrevet 23. oktober 2006 vel hadde en super dag i går da han bare skreik skreik skreik å skreik... ingenting hjalp, å han fikk ikke til å sove å blei overtrøtt.. blir jo frustrert å plutseli kom tanken .. finn.no hahaha med overskrifta.. : sur å grinat baby gis bort.. men over i dag heldivis!!! haha
løva Skrevet 23. oktober 2006 #5 Skrevet 23. oktober 2006 Har det som deg jeg:) Kan ikke klare meg uten nattesøvnen. Ble skikkelig utrivelig hjemme, så vi beynte med mme på kvelden. Så ble det soving fra 24.00 til 08.00., tror nok det reddet familien. For meg er dette med "det er jo bare i en periode" bullshit, hjelper jo fint lite når det står på.
Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #6 Skrevet 23. oktober 2006 godt det er flere som ikke heller kjøper den linja om en kort periode:-) men som noen her sa, det hjelper jo ikke å klage. det er jo sant, og jeg klager ikke så ofte, men er trett, sur, lei meg og total hurpe noen ganger pga at det er så slit akkurat nå. hjelper ikke at mannen min jobber to til tre kveldre i uken, pluss gjerne vil ha seg litt trening en kveld og så attpåtil kanskje skal en tur ut m jobben.. inimellom føles det som jeg står helt alene her, men jeg gjør jo heller ikke det. når han er hjemme er han super. problemet er vel bare at han er litt for lite hjemme for at jeg skal føle det er greit... ja oeki, NÅ klaget jeg:-))
MintCondition Skrevet 23. oktober 2006 #7 Skrevet 23. oktober 2006 Nei, gud bedre! Jeg holder jo på å tippe over av søvnmangel snart Guro er snart 9 1/2 mnd, og enda utrolig mye våken om natta. Først var det nattamming, det fikk vi vendt henne av da hun var ca 7 mnd. Så var det bare det at hun ville opp i senga vår og ligge i midten. Fikk vendt henne av med det, da sov vi alle HVER natt i en UKE! Dvs, jeg sov i 3 netter i det minste, de 4 første våknet jeg av gammel vane :/ Og så begynte den første tanna å komme...for to uker siden. Og det var en uke med hyl og skrik såklart (helt forståelig altså, men læll!). Tanna kom opp, men da var hun blitt vant til å få ligge inntil mammaen sin igjen, helst med puppen i munnen. Hjeeelp! Og oppi det hele skal vi flytte, så det er ikke noe "poeng" i å ta en avvenning på henne igjen akkurat nå. Med 2-4 timer søvn pr natt i nærmere ett år er det rett før det rakner her. Så JEG er ihvertfall ingen superkvinne
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 23. oktober 2006 #8 Skrevet 23. oktober 2006 Jeg er ingen supermamma jeg syntes det ikke var noe gøy å stå opp mange ganger om natten. Men jeg hadde hørt att om du gir ungen din alt det den vil ha den første tiden føler den seg tryggere og vil så gi deg masse igjen senere som en god natt søvn =0). Det fikk jeg. Etter 2 måneder med lite søvn sov tulla hele natten. Får håpe hun fortsetter med det.
Murmeline Skrevet 23. oktober 2006 #9 Skrevet 23. oktober 2006 høres ut som du har god grunn til å klage litt mumitroll (vi andre også da:). Ja, innimellom føles det som vi er alene med disse små. Gutta har jo jobb og fritidsaktiviteter osv. De er veldig flinke til å bevare litt av det gamle livet sitt da, kanskje vi burde lære litt av de? men det var jo denne puppen da... Sutre... hehe:)
løva Skrevet 23. oktober 2006 #10 Skrevet 23. oktober 2006 Du er jo det Marthe-mor når du faktisk ikke har gjort noe med det på 7mnd!!!! Jeg beundrer at dere klarer, men hos meg går det ikke. Tror det var hakket før skilsmisse her......... Vi måtte gjøre noe så vi begynte å gi mme på kvelden (somsagt), og vente av nattamming etter 2mnd. JEG hadde ikke klart så lang tid med så lite og ikke minst dårlig søv. Vi flytta ungen ut på eget rom, 3 uker gammel. Da ble det iallefall bedre kvalitet på den søvnen de timene. Vi har alldri hatt ungen i senga vår heller, orker ikke å lage meg mer arbeid enn jeg må
Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #11 Skrevet 23. oktober 2006 tusen takk:-)) tror jeg er nødt å snakke med han om dette.. han kan rett og slett ikke være m på alt han vil i en periode, men han har ikke helt skjønt det tror jeg. tror han tror jeg tkaler alt, men som det føles nå gjør jeg ikke det. føles som jeg skal klikke hvert mintt:-)
Murmeline Skrevet 23. oktober 2006 #12 Skrevet 23. oktober 2006 Flink jente! Kom deg ut med venninner litt du også, ikke bare han;) Hvis babyen tar flaske er det jo egentlig ikke noe problem heller.... Husk at opplagt mamma=glad baby! (og glad mann?)
Expat Skrevet 23. oktober 2006 #13 Skrevet 23. oktober 2006 Tenk på det som en vanskelig eksamen, du jobber knallhardt en periode, så får du en fin fremtid pga arbeidet ditt. Det var ikke no gøy, men man overlever...
MintCondition Skrevet 23. oktober 2006 #14 Skrevet 23. oktober 2006 Hakket før skilsmisse ja...skjønner hva du snakker om Hadde vel neppe overlevd om jeg ikke kunne sove borte hos foreldrene mine iblant da. Forsøkte mme på kvelden, uten at det hjalp på søvn-kvaliteten. Eget rom, ja takk! Nå flytter vi om halvannen uke, så da blir det eget rom på snuppa. DET håper jeg gjør susen...gaaaah!
Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #15 Skrevet 23. oktober 2006 Jeg synes helt ærlig ikke at det er så fint å være oppe nesten hele natta. Prøver å hive meg på sofaen så fort småen sovner men neimen ikke lett å bråsovne når man er så overtrøtt.. Så jeg håndterer det sånn som andre nye mødre: biter tenna sammen, prøver å virke blid ovenfor ungen, bjeffer til gubben som nekter å stå opp om natta (angrer bittert når jeg ser at han blir lei seg av det...) og prøver å overbevise andre om at det går så greit, for kan jeg lure dere til å tro på det kan jeg sikkert lure meg selv også.....
Vestlandske meierier A/S Skrevet 23. oktober 2006 #16 Skrevet 23. oktober 2006 niks ingen superkvinne nei... Men det går fint for det..hehe.. Er så vant med lite søvn liksom at dagene går jo greit! 4,5 åringen var akkurat begynt å sove rundt i sin egen seng da nye babyen kom. Og han er som regel våken minst 2 ganger til natta, og starter dagen TIDLI!! Så du kan vel si at det har blitt en vane ja og at det går greit:)
Lilleh Skrevet 23. oktober 2006 #17 Skrevet 23. oktober 2006 For meg har det helt sreiøst ikke vært noe problem med nattamming (i alle fall ikke det siste halve året!). det var så klart slitsomt spesielt i begynnelsen, når alt var nytt, og vi ikke hadde rutiner på noe som helst, og jeg var kjempesliten.. men nå? Ikke no' problem. Superkvinne? Nei, langtifra! Men jeg har en mann som stiller opp og tar i et tak når det trengs (ikke om natta'n da, for da sover han godt.. ) Nå skal det også sies at vi har en kjempeenkel unge, som er blid som en sol så og si hele dagen.. hun koser seg på gulvet, i lekegrinden, i vognen, på fanget, i bæreselen alt ettersom. Hun har forsåvidt begynt å sove hele natten nå, etter 8 mnd, og jeg har ikke helt fått den store aha-opplevelsen. Men jeg klager ikke!! For all del, jeg håper det varer!!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2006 #18 Skrevet 23. oktober 2006 blitt en vane gitt.tulla er 10 mnd og sover enda ikke natta.har en på 2 som har mye mareritt men han sov rundt fra 4 mnd.han tar det nå istedet tydeligvis,heldigvis ikke hver dag.lille er ørebarn og har mye vondt så det å ligge er ganske vondt til tider. så da går man rundt i huset midt på natten som en zombie... klart jeg har dårlige dager hvor jeg er en tikkende bombe,men som oftest går det greit faktisk!! lunta kan være noe kort når 2 åringen setter seg på bakbeina men da gjelder det å telle til 10 eller hundre!!! jeg tenker at det er bare en liten periode i livet og hvem sa egentlig at det å være mamma bare er glamour.....
mai mammaen til to Skrevet 23. oktober 2006 #19 Skrevet 23. oktober 2006 for meg går det stortsett veldig greit... hun våkner ganske mange ganger i løpet av natten... men det er nok mest for kosens skyld. da bare slenger jeg puppen ut så sover vi videre begge to... men det som er slitsomt er nå når hun har fått tenner. hun har vært veldig sutrete på kvelden og natten... og begynt å våkne veldig på natten...være våken fra 3-5 osv... og da har jeg vært dødstrøtt... men det går seg alltid til... hun er nå blitt 5.5 mnd lykke til alle sammen i allefall!
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #20 Skrevet 29. oktober 2006 jeg hadde en lang samtale med mannen min den kvelden jeg skrev denne tråden! han skal trappe ned på jobbingen sin en periode slik at vi kommer oss litt ovenpå igjen. den natten og den neste sa han til meg å stappe ørene fulle i sov-i -ro slik at jeg fikk sovet, så tok han ungene.. det var så fantastisk!! jeg sov som en stein og enset han ikke da han gikk in og ut til 2 åringen og drømmingen hans:-)) det var en prat og to netter med søvn som skulle til akkurat der og da, og så var alt mye lettere igjen:-))
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #21 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg har - som deg - en 2åring i tillegg til bebisen. Og hun drømmer mye og er mye våken om nettene. Jeg går fullstendig av hengslene etter lengre perioder med lite søvn. Men så er jeg så utrolig heldig å ha en fantastisk snill mann med et kjempegodt sovehjerte. Så jeg sover ofte på gjesterommet i kjelleren mens han tar seg av de små. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten å få disse hele nettene på gjesterommet. Jeg er nok kjempepriviligert!!
Luca Skrevet 29. oktober 2006 #22 Skrevet 29. oktober 2006 Tviler på at jeg hadde vært så fornøyd og syns at det meste er bare morro med jentene, hvis jeg hadde fått for lite søvn. Men vi må jo bare ha vært utrolige heldige, for vi er minimalt våkne på nettene. Har aldri hatt noe som ligner på våkenetter, og syns det har vært greit med nattamming på en baby som sovner med en gang igjen. Så nok søvn er nok alfa og omega ja.....og føler med de som ikke får nok.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2006 #23 Skrevet 29. oktober 2006 Har jenta sammen med meg i senga, jeg! Da trenger jeg knapt å våkne når hun vil ha mat hver 2. - 3. time og hun sovner greit igjen. Også sover jeg ettermiddagshvil sammen med henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå