Ikke gøy å ha med stebarna

[Anonym bruker]

på juleferie hjem til mine foreldre/fellesbarnas besteforeldre; stebarna vil nemlig helst være hos moren sin i jula, det kan jeg godt forstå siden mor er alene. Men det er pappa-jul i år, og far insisterer på at ungene skal være med hjem til mine foreldre. Synes det er vanskelig. De er såklart hjertelig velkomne, men jeg vil ikke være den som blir "syndebukken" fordi de ikke får være hjemme hos sin mor som må sitte alene på julaften (hun gjør sikkert ikke det, hun har jo slekt og venner i byen).

 

Hva ville dere gjort/sagt?

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt mamman om hva hun skal gjøre, forsikre meg om hun har noen å være sammen med, og sagt til barna at mor har det fint sammen med den og den. Så ville jeg satt fokuset på noe annet, nemlig på den feiringen dere skal ha sammen. Snakk om gamledager, les en bok, se en film, lek en lek, bak en kake eller finn på noe som kan ta tankene litt vekk!!

[Anonym bruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg. Tenker at ungene ikke skal måtte bestemme selv hvor de skal være i jula med mindre de er nesten voksne. Når det gjelder mor så mener jeg at det er mye opp til henne å sørge for at ungene ikke har dårlig samvittighet når de reiser fra henne. Tror det kommer mye an på hvordan hun vinkler ting...

 

Biomor hos oss har i lengre tid kjørt på med gaver og spesialbehandling av ungene både før de skal på samvær hos meg og pappa'n, og etter at de kommer hjem. I tillegg har hun snakket en god del nedsettende om både meg og far, og om hvordan vi gjør ting hjemme hos oss når vi har ungene. Hun har også sendt en rekke beskjeder gjennom ungene, ofte med en negativ twist. Vi sier aldri et vondt ord om mor til ungene eller når de hører, men kan jo ikke vite sikkert hva de forstår likevel. Situasjonen nå er i alle fall at den ene ungen ikke lenger vil komme til oss ihelgene, hun gråter og hyler ved henting. Dette er da overstått max 5 min etter at vi har dratt fra mor, og forekommer ikke i resten av helgen. Men nå tror jeg mor har skjønt en ting eller to, for plutselig har hun snudd på flisa og begynt å snakke positivt med ungene om samvær hos pappa. Er vel redd for å miste frihelgene sine, tenker jeg.

[Maud]

Jeg tror pappa'n her gjør det rette. Det er ikke riktig at barnas "lyster" skal styre om de skal være sammen med ham eller mamma i jula. Det er jo ikke du som er syndebukken, det er snakk om to voksne som har gjort en avtale om barna og den opprettholder de. Sørg for at de vet hva mamma skal og at de vet at hun klarer seg uten dem. Min 7-åring vil heller ikke til pappa i år, men jeg vet at når han først er der kommer han til å ha det bra. Han vil nok savne mamma, men det å ha motstridende følelser er faktisk en naturlig del av det å være menneske.

[Hannemor]

Pappa gjør helt rett. Barna har ikke ansvar for at mor er alene, og om hun har det bra. Her må faktisk mor selv på banen å fortelle at bare barnet har det bra julaften og jula, så har hun det bra. Og at hun faktisk skal kose seg med venner og familie.

 

Barna kommer til å hygge seg uansett. Bare de får føle at de har en trygg og koselig jul! Tillatelse fra begge foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at barna ikke skal ha noe ansvar i forhold til at mor blir sittende alene, så hvis dere tror dette er grunnen skal dere bare holde på planene om pappa-jul. Men jeg har nok en litt annen tanke enn mange andre her når det gjelder julesamvær. Julen er barnas høytid, og jeg synes det er viktig at den blir så fin som mulig for barna. Hvis det er slik at barna av hensyn til seg selv helst vil være hos mamma synes jeg de skal få lov til det! På samme måte synes jeg de skal få lov til å være hos pappa hvis de vil det. Selvfølgelig må man ikke gjøre dette til en belønning/straffe-metode fra barnas side, men når alle forhold ellers er normale bør barna få lov til å bestemme om de vil ferie jul hjemme eller borte. Og før dere begynner med det vante kjatteret om at barna har to hjem - ikke alle barn har det! Ikke i den forståelsen jeg legger i hjem i hvert fall. Der de er mest og føler seg mest trygg vil også være meste "hjemme".

Nå kan dere begynne å kaste stein... :-)

[Anonym bruker]

hvorfor skulle du bli syndebukken? om dere ikke hadde reist til dine foreldre så hadde dere vel vært hjemme hos dere selv, de hadde vel ikke vært hos sin mor?

[Anonym bruker]

Jeg føler de blir med for å være grei mot meg, ikke fordi de har lyst.

 

Jeg ønsker selv å gjøre det som kjennes riktig for meg i min ferie, og føler på en måte med stebarna som blir med på noe de ikke riktig har lyst til. Vi har tross alt ikke så mange ferier gjennom året, barna har lange dager i skole, SFO og b.hage. Vil gjerne at de skal få være der de ønsker når de endelig har noen fridager-

[yo mother-til 4]

Blir kjempeirritert jeg. Tror det var Maud som skrev at man ikke skulle la seg styre av barnas "lyster" og at det var foreldene som hadde en avtale om barna og den skal følges.

 

For det første....det er barn, altså levende mennesker vi her snakker om. ikke en pakke.

 

Utenom det så synes jeg at om barna er store nok, så bør vi lytte til hva de føler og ønsker. Kan godt forstå at de ikke vil være hos far hvis de tror at mor blir sittende alene. da er det kanskje bedre for dem å få være med mor og forsikre seg om at alle har det bra, selv om det strengt tatt ikke er barns ansvar. Barn er nå engang sånn....utrolig lojale og rettferdige. Kanskje de kan reise til far 1. juledag f.eks?

 

Nei, vi som voksne må klare å sette våre egne behov til side når det er nødvendig. Å følge en avtale slavisk er kanskje best for foreldrene, men er det best for barna?

 

Jeg er selv mor og deler omsorgen 50/50 med far. Vi har en avtale om ferier o.l. men tilpasser oss etterhvert som ting dukker opp (for det skjer). I julen har de alltid fått bestemme selv hvor de vil være uten noe press fra noen, og det går kjempebra.