Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2006 #1 Skrevet 22. oktober 2006 jeg har på 3 året vært sammen med en, han som ble pappa til jenta mi. hun er 15 mnd. vi har aldri kunnet flytte sammen pga en vanskelig eks, de har ett barn på 7 år. han har kommet og gått fra meg og gjort som hun har sagt på 3 året nå. jepp. jeg er kjempe dum som godtar. så fort han sier Nå skal jeg kjempe for oss, ho får vite han er tilbake til meg så setter ho igang ett helvete med han på tlf sms, noe han ikke takler psykisk fordi hun bruker sønn som våpen!! hun er stokk gal, aldri sett henne eller hun sett meg. men at ho skal nekte eks sin og leve ett liv det skjønner jeg ikke, de hadde vært skilt i 4 år når jeg traff han, så var ikke jeg som ødela forholdet dems, hun som ville ut. hun har vært gift i mellomtiden to ganger og en rekke andre samboer forhold, når eks sin finner seg ei så klikker ho. MEN er han som ikke har rygggrad, sagt han må kontakte instanser, men da er jeg dum da, og må forstå at HAN må ta det pent. pent... 3 år?? siste mnd har det vært av og på, slitsomt alt. vi kan nesten ikke være sammen for han har sønn 20 netter i mnd, og han kan jo ikke ha han med hit , for hun pleier og ringe sønn sin mob og sjekke hvor de er. MEN det som skjedde i dag fikk meg til og se svart, vi koste oss med pizza med barna i dag, for han tok sjansen på og ta han med hit, så ringte eks, han reiste seg opp og tok med sønn ned trappa og jeg hørte han si. Ikke si vi er hos..... si vi er hjemme. tenkt tanken mange ganger at dette vill jeg ikke leve med lenger, men tenkte enda sterkere etter den episoden. han får sønn sin til og lyve, hallo. skjønner ikke hvorfor noen ekser behandler sine ekser sånn. vi har jo vår felles datter, og jeg har sagt at dette går ikke lenger for hun vil ikke skjønne noe snart hvorfor pappa bare er her innimellom. han har gjort slutt med meg mange ganger, jeg har tatt det tungt hver gang, men kommet meg og tatt en tur ut osv. og da kommer han snikende, for han vil ikke jeg skal ha anna liv. og at han kaller meg utålmodig , den er dårlig. 3 år er lenge det. forholdet til hans sønn og vår datter er kjempe bra, mon datter fra før trives også når han er her en sjelden gang, de leker så bra sammen, men pga barna mine kan jeg ikke la dette fortsette. for og si det sånn så har jeg nesten blitt psykisk syk av dette her. han er rar . noen ganger lurer jeg på og han kan være manisk deppresiv. noen som har vært i liknede forhold? for og si det sånn. sånn jeg har det om dagen, jeg klarer ikke lve med han eller leve uten han. hun eksen psyker han ned psykisk, noe han igjen lar gå utover meg, hun har også ett eldre barn faren til han meldte pass for han taklet ikke at hun drev sånn så lot hun ha sønn alene, men de har bra kontakt i dag, etter masse snakk med far og sønn, så er ikke første gangen hun bestemmer over eks sin. men jeg har sagt til min at eneste som kan gjøre noe er deg, hun kan ikke nekte deg sønn, hun hadde kansje gjort det i noen dager, men hun er avhengi av han til pass for han har han veldig mye, men alt jeg sier blir bare feil siste tiden har jeg ikke sagt så mye, ikke tatt til meg elsker deg meld og vært likegyldig, da er jeg helt tett da for jeg må jo skjønne at han trenger støtte når han skal gå i mot henne, men han har ikke gjort det da. helt oppgitt jeg.
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2006 #2 Skrevet 22. oktober 2006 Skjønner godt at du er oppgitt. Ble det selv av å lese dette. Det er han som må våkne. Men skjønner ikke at du gidder det (ok, hvis du er forelsket så skjønner jeg deg). Han må skjønne at alt her i verden ikke handler om ex-en. Han må komme seg forbi henne. Vet desverre ikke om det er noe du kan gjøre. Han må finne ut av det selv. Og han må forstå at han kommer ALDRI til å miste gutten sin, uansett hva ex-en gjør. Ex-en hans har nok hatt kontroll over livet hans for lenge. Og siden han sier at du må være tålmodig, selv etter 3 år, så tror jeg ikke det er noe du kan gjøre for å få han til å forstå hva kvinner der gjør med han heller. Og om du tar han tilbake hver gang, så kommer han aldri til å forstå det. Tror du må tenke over om du virkelig vil ha han. For uansett så kommer du til å treffe en som fortjener deg (for jeg synes du fortjener noe bedre). Og barnet(a) kan også bli forvirret. Og barnet dere har sammen kommer altid til å ha en far. Så ikke få dårlig samvittighet for at du og hennes far ikke er sammen. Det er ikke din feil. Du må tenke på deg selv også. Leve ditt liv som du vil, og ikke som hans ex vil. Ble rotete skrevet, men jeg synes synd på deg. *sender deg en klem* og håper det ordner seg.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2006 #3 Skrevet 23. oktober 2006 Huff... tenker på deg Du fortjener definitivt bedre Jeg tror ikke dette kommer til å endre seg i det hele tatt, etter som jeg skjønner så har x.en total overtaket.. og sånne som henne har jeg god kjennskap til.. Var jeg deg ville jeg begynnt et nytt liv, og ikke håpe for mye. Er faren til datteren din akkurat slik som en viss en jeg har kjennskap til som også er helt svak.. så .. ja.. du ble innvolvert i noe du aldri kommer til å vinne... Kom deg videre i livet, ikke la deg ødelegge deg. Du fortjener absolutt bedre
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #4 Skrevet 24. oktober 2006 Hei du! Dette er ikke lett for deg! Så her må nok kanskje du ta et standpunkt for deg og ditt barn! Jeg lurer litt på hvorfor han ikke tar et oppgjør med x'n sin? Hvorfor holder x'n på slik når hun har etablert seg på ny? For meg, så høres det ikke ut som at de er helt ferdige med hverandre... For å ta vårt forhold til sammenligning: Da jeg og sambo traff hverandre, så ble vi veldig betatt av hverandre fra første stund. Det utviklet seg til en forelskelse og vi benyttet enhver anledning til å være sammen. Vi flyttet raskt sammen og etter to år fridde sambo. To år senere har vi fått en herlig liten pike sammen!!! Sambo har en gutt fra et tidligere forhold. Forholdet var avsluttet før han traff meg. Men x'n hans var nok ikke helt ferdig og gjorde og sa mange ting for å hevne seg. Hun truet også med at han ikke skulle få se sønnen sin osv. Så snudde hun og begynte å fable om hvordan de kunne ha hatt det som familie, så ble hun veldig sint igjen. Da gikk det an å samarbeide til en viss grad, men alt måtte gå den veien hun ville. Nå er hun etablert på ny og alt fungerer slik det skal (med noen unntak). Min sambo har til forskjell fra typen din, ikke gitt opp vårt forhold. Han har vist at han var forelsket og han har fått støtte hos meg til å holde ut kampen. Han har ikke gitt etter for hennes trusler, men konsekvent holdt seg til lover og regler. Også han har hatt perioder hvor han har vært redd for å miste sønnen sin (for det har hun jo selvsagt truet med), men har skjønt etter runder med lover, regler og fam.vernkontor at hun ikke uten videre kan gjøre det! Dermed har han turt å sette press mot henne og hun har måtte gi etter for det som etter loven er riktig. (Jeg er jurist, så derfor har vi vært så konsekvent ift reglene). Vi har jobbet sammen om dette og det har aldri vært et alt. å avslutte vårt forhold. Så derfor sitter jeg igjen og føler at han kanskje ikke er så ferdig med henne... at han kanskje ikke har de følelesene for deg som han burde ha... For dersom følelsene for deg hadde vært sterke, så hadde han totalt gitt blaffen i det hun truer med. For hun kan ikke uten videre nekte ham å treffe barnet sitt- det skal veldig mye til for at det skal skje og da anses man ikke skikket til å ha samvær. Går ut fra at typen din er skikket til det. Dersom det jeg skriver er tilfellet, så bør du ta et valg for din egen del som omfatter å kutte forholdet selv om det gjør vondt. For dere vil aldri komme videre dersom han ikke har de rette følelsene. Dersom følelsene hans er riktige for deg, så sier han at nok er nok. Innkaller til møte på fam.vernkontoret og får slutt på alt dette, slik at dere kan gå videre med deres forhold. Slik at dere kan flytte sammen og være en familie! Siden jeg nå har røpet at jeg er jurist, så ønsker jeg å være anonym. For her inne vil jeg bare være privat og ikke bli benyttet som jurist- om du skjønner hva heg mener...
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #5 Skrevet 24. oktober 2006 hei tuseen takk for svar. Jeg har støttet han masse når det gjelder eks hans når ho starta bråk, men hver eneste gang har det kommet fram at han lyver mer enn han snakker sant. vi har vært på familie k og der fikk han beskjed om og satse og jobbe med oss, og gi beskjed til eks om hvordan ting var, holdt til dagen etter det. da kom det en trussel fra henne, om og drepe osv. jeg har sagt han må ta vare på meld og anmelde henne hvis ho truer med sånn, men nei. alle skjønner bare ikke åssen ho er får jeg til svar, mange som kjenner ho og kan forstå han til en viss grad, men ikke så langt som hun går med han. han lever ett dobbelt liv rett og slett. når han har sønn og når han ikke har sønn. jeg har siste dagene gjort meg en klar mening nå. nå er det ut eller inn, men han velger sikkert ut, pga jeg også holder på med en vanskelig sak med min andre datter, trenger jeg ikke dette ved siden av, men han får siste valg. ber han ikke velge mellom sønn og meg men eks og meg. men gjort det før mange ganger, men bruker sitt søte smil og vil tilbake, ja jeg er dum, men kjærlighet gjør mann blind. men nok er nok. sitter og tenker over episoder han har gjort pga eks. ikke var han med på fødsel min pga han måtte hente sønn i følge hennes regler. dåpen holdt han på og avlyse pga trussel fra eks. lyvd min eldste datter på sykehus etter sykkel tur pga han ikke torde si han hadde sin datter en ekstra dag, noe hun fant ut. så da var løgn at min datter havnet på sykehus og han måtte ha sin datter. gått fra meg blødende etter keisersnitt på gulvet hjemme med hans egen baby liggende på siden av meg pga hun ringte og måtte henge opp ett bilde for henne. MEN. jeg er sikkert blitt manipulert veldig, for han klarer og vri det til at hadde jeg gjort sånn eller sånn så hadde dette ikke skjedd. har sagt han skal ta henne med på familie v k, men han tør ikke, sagt han må skaffe en advokat, da svarer han bare. nei ho lurer advokater også, men dette henger veldig med i at han var gift med henne da hun holdt på sånn med sin andre eks altså far til hennes største, han var vitne til alt stygge hun gjorde mot han den gang og vet hva hun er i stand til og gjøre. men han må være mann og tenke selv nå, ha rygggrad til og stå imot henne. prøvd alt jeg til og hjelpe han, men til ingen nytte.. men hun er ett grusomt menneske. senest i går fikk jeg en stygg mail fra henne, ikke første gangen. men hun kjenner meg ikke,aldri sett meg. men.. jeg har nok problemer og ordne opp i om jeg ikke må ordne opp i hans liv også, noe han burde være mann til og gjøre selv. er ikke for ingenting at hun har klart og bli samboer med sin sosial kurator. den var stygg, men sant. men gitt opp jeg. har heller ingen lyst og være i dette forholdet , er lenge siden jeg fant ut, men syns synd på han og han er super på og at jeg skal synes synd på han. men. om han finner seg ei ny dame får han samme problem. han var sammen med ei i en kort periode før meg, der ødela hun også og bestemte. men han får være mann. blir vondt framover med enda ett svi og valg han tar og kampen med min andre dager, men har vært i krig veldig lenge så klarer det lenger.
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2006 #6 Skrevet 24. oktober 2006 Hei, jeg skrev det første innlegget her. Og etter å ha lest dette synes jeg ikke du skal gi han ett valg. Ta valget for han å kast han ut! Som sagt; du fortjener noe bedre. Alt han har gjort mot deg er ikke normalt. Ingen gjør slik mot et menneske, uansett!!!!! Tenk på deg selv. Sender deg mange klemmer og krefter til å komme deg videre.
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #7 Skrevet 25. oktober 2006 sagt mitt til han nå!!! håper bare jeg ikke går på de løgnene hans mer. men tenkt masse tilbake og skjønner ikke hva jeg har tenkt på, kansje jeg ville prøve alt for og ha mamma og papppa til jenta vår sammen, men ikke for enhver pris nå, hun er stor og skjønner snart... skal begynne ett nytt liv og prøve og glemme. kunne ønske jeg slapp og se han hver uke. klem
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #8 Skrevet 25. oktober 2006 Så bra for deg. Du kommer deg gjennom det. Det tar kanskje tid, men det går )
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2006 #9 Skrevet 26. oktober 2006 LYKKE TIL:) Søk støtte der du kan, hos famile og venner. Venn deg til tanken på å leve uten han. Du har nok å henge fingrene i, ikke gruble mer over dette. Han er ikke verdt noe.
Andrea05 Skrevet 5. november 2006 #10 Skrevet 5. november 2006 hjelp meg.. jeg har alle de ukene vært hard og sagt jeg ikke vil inn i forhold med han før han gir slipp på sine regler mot eks, jeg har også fått meg en god venn som er mye støtte i.. siste dagen nå har pappa til jenta mi bedt om og få snakke med meg, han kom i kveld og sa noe så dumt at, han skulle gå mot henne for og være sammen med meg!! og.vi skulle få ett større sted og bo for da kunne ho ikke ta han på det pga sønn ikke fikk eget rom. og at jeg måtte være tålmodig fram til torsdag for da skulle han ha sønn, og da skulle han si fra om meg, så tok han kampen da.( hørt den mange ganger før) jeg sa også det, men denne gang måtte jeg stole på han sa han. haha. han skulle helt sikkert klare det.. men jeg var sta og sa. ok. du flytter innher i morgen og ringer henne nå og forteller hva du har tenkt og gjøre, leve med meg, men da var jeg dum da, han kunne jo ikke ha bråk med ho mens han jobbet ettermiddag i tre dager.da sa jeg enkelt. du har de to valga for jeg går ikke og venter på og bli psykisk dratt ned igjen til torsdag, jeg har kommet meg opp igjen . han har nemlig fått nyss om at jeg får kaffe besøk av en annen, han må være dum. sa jeg gikk på do, hvis du ikke klarer de to enkle valga jeg gir nå så er du ikke her når jeg kommer opp. jeg kom opp da var han borte, men lå en sms på mob. herregud, han gir seg aldri men og tro jeg er dum, mann går ikke på løgner gang på gang, og klarer og si at jeg er dum som ikke forstår. er ikke eks verdt og kjempe med for at vi kan få det bra så får det være, uansett han har instanser han kan bruke, men neida, alle og ikke minst meg er dum. han vet hva jeg går gjennom med min datter om dagen, og fortsetter slik. nå smeller det inn sms om at han elsker meg osv lyst og hoppe i elva har han også. men ser det slik jeg, er hans kjærlighet sterkere enn som så får det heller være. gud dette har tæret på i 3 år snart, fort jeg prøver og leve er han der.. dere må tro dette er tulle opplegg, men nei. jeg er ei voksen jente på 37 år og er såpass oppegåenede, men dette mannen får meg under det og være blond og dum. komme med noe så dumt at vi må ha en leilighet først da. for to år siden når vi gjorde det så gikk han dagen etter kontakten ble skrevet og jeg satt med alt alene, dobbel husleie, og ble satt i en vanskelig livs situasjon. må vel innrømme at jeg er veldig glad i han, men er kansje mer at jeg syns synd på han for at han er dum. kom med alle negative og neg dere kan til meg nå. er lei meg her nå. øsnker ikke han død eller han skal true meg med det, jeg ga han to valg bare. ring og forklar henne og flytt inn, men jeg viste vel at han ikke klarte det når jeg ga han valga. uff. dette høres dumt ut. skulle nesten skrevet bok om dette, den eks hans er gal det vet jeg, men han må ta ett tak i livet sitt, takk for at dere leste og for alle svar. klem
Andrea05 Skrevet 5. november 2006 #11 Skrevet 5. november 2006 der kom nicket mitt opp også. dere har sikkert lest andre innlegg her eller på foreldre siden. så jeg har alt opp i halsen av problemer nå. må også få si at i denne saken med han har jeg brukt krise senter tror jeg må ta opp denne saken opp igjen og få hjelp igjen. nå er kropp og hode full av smerter og problemer. men vet det er meg som må stå for valg. men han er ekspert på og syns synd på han.
Anonym bruker Skrevet 5. november 2006 #12 Skrevet 5. november 2006 Ja, jeg vet at du har noe annet som er mye viktigere enn et svakt mannfolk som du MÅ konsentrere deg om. Du kan ikke gjøre ham til et sterkt menneske uansett hva du måtte ønske. Han er svak og forblir svak! Kom deg videre i livet før du mister forstanden. En sak er de problemer man bare må ta tak i (som det med din eldste datter), noe helt annet er dødvekt. Med det mener jeg mennesker som ikke bidrar til at dine og ungene dines dager blir lysere og lettere. Nå har hatt fått sine sjanser i flere år og sløst den bort, så da må du bare gå videre i livet. Det er du som lar deg smelte av ham, så du må bare gjøre deg selv sterk! For ungene dine sin skyld! Det er bare du som kan gjøre dette for deg selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå