samboers bestekompis.... frustrerende...

[Anonym bruker]

Saken er den at jeg aldri har klart å glemme bestekompisen til samboer...

 

Egentlig er det tåpelig, for jeg var så innmari forelsket i ham på ungdomskolen, men det ble aldri noe...

Etterhvert ble jeg sammen med kompisen hans, altså han som jeg nå er sammen med! Og vi har et kjempebra forhold på alle måter, og vi har en kjempe flott sønn sammen. Men jeg har hele tiden hatt et godt øye til A..,

Og hele tiden vært interessert i hva han driver med og skal og slik.

A.. har også hatt ett langvarig forhold som ble slutt for ett år siden og siden det har mine følelser blusset opp igjen, og jeg blir faktisk sjalu når jeg hører han har vært med ei anna ei... å hva skal jeg gjøre for å la det være... Har en del kontakt pga samboeren min og han er kamerater...

 

Og ikke vil jeg forlate min samboer, jeg elsker jo han. Men som sagt det er noe ekstra med han andre, og jeg merker at når vi snakker med hverandre er det noe som er litt "rart" mellom oss..

 

Giid, kunne jeg bare hatt begge, hehe

nei dette ble litt langt men godt å få det ut. Føler ikke jeg kan snakke med noen om dette...

[Anonym bruker]

Hei:)

ikke lett å være midt oppi i en slik situasjon, det kan jeg godt forstå. Det er nok ikke enkelt å se situasjonen objektivt selv , spesielt når man er midt oppi hverdagen. For meg virker det som om du kanskje rett og slett idealiserer denne kompisen.A?

For du sier selv at et forhold mellom deg og ham aldri ble noe av, så egetlig er du vel "begeistret og betatt av " tanken om hvem han er, heller en faktisk ebasert på reelle erfaringer om hvem han faktisk er.

 

Du sier også at du har det godt med kjæresten din, da synes jeg du skal gjøre det du kan for å unngå å blusse opp følelsene dine for A. Det er kjæresten din du har valgt å leve livet med, og for at du skal kunne gjøre det med sannheten, hadde jeg i hvertfall passet på å ikke sette meg selv i situasjoner som nettopp kan ødelegg dette valget ditt.

Hadde jeg vært deg ville jeg brukt tiden min på å finne ut hva det er din kjære har som gjør ham til "den ekstra", istedenfor at A er den du ser på som å ha det "ekstra".

 

Du ville nok visst det, følt det og villet det, om A var den du ville være sammen med. Nå blir han nærmest et krydder i hverdagen. Siden du har det fint med kjæresten din, og sier du har bestemt deg for å bli i dette fine forholdet, bruk heler tiden aktivt og bevisst på å pleie forholdet deres. Og begrens kontakten med A. Hvis ikke kan du ende opp med å lure deg selv, tro feilaktig at han er bedre for deg en kjæresten din. Du vet ikke hva du går til i såfall, siden du aldri har kjent A, ikke egentlig. Men du vet hva du har, men kanskje ikke hva du mister før det er forsent.

 

Jeg lever med læren om at det sjeldent er grønnere på andre siden så lenge man allerede har det godt der man er.

Lykke lykke til, håper du finner ut av det:)

 

Thea

[Anonym bruker]

Hei!

 

Prøv og tenk på hvordan du hadde følt det om kjæresten din hadde tenkt sånn om en av dine venner? Om han tenkte "bare jeg kunne hadd begge!". Hadde du syntes at det var greit da?

 

Høres ut som du trenger og bli litt sjalu og skjønne hva det er du faktisk har!

 

klemm