herregud så sjalu jeg har blitt

[Anonym bruker]

..etter jeg fikk baby...har ingen grunn til det. mannen min har ikke gått ut engang siden jeg ble gravid, han gir meg masse oppmerksomhet, forteller meg at jeg er fin, han elsker meg etc. han snakker ikke om andre jenter etc...men alikevel er jeg dritsjalu...på helt urimelige ting..det er flaut, ekkelt og jeg er veldig veldig lei meg...dette er årsak til mange dumme krangler...

 

andre som har det sånn? Noen råd? Sjalusi er virkelig vondt. Jeg var ikke spesielt sjalu før baby kom

[Anonym bruker]

Jeg var veldig sjalu før da vi var uten barn. Mange vonde krangler om det, og mannen min hadde mange jenteveninner....

 

Jeg er vel en som skal ha kontroll på alt i livet mitt, og det at mannen min skulle være utro var mitt værste mareritt. For et nederlag??

 

Så et program på tv en gang om temaet, hvor programlederen fortalte at om noen virkelig vil være utro, klarer de det uansett hvor kontrollerende en er... og det å prøve å ha full kontroll...en kan vel ikke være særlig morsom å bo med da?

 

Jeg synes nå dette var visdomsord, og lever etter det. Har virkelig lært å slappe av...og nå ser jeg jo at selvfølgelig kommer ikke mannen min til å være utro! Han er ikke typen til det. ...og skulle det nå skje i fremtiden så kan jeg ikke gjøre noe fra eller til, får ta det om det skjer!

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen, jeg har heller ikke noen grunn til å være sjalu, men har likevel en usikkerhet i meg. Det er nok fordi man er mer sårbar etter en fødsel og mens babyen er liten, man føler seg ikke så attraktiv som før og derfor får man piggene ut.

 

Jeg prøver å tenke at mannen min er jo den snilleste og beste jeg kjenner og at hvis han skulle vært utro ville han få det utrolig vondt med seg selv. Det ville ihvertfall jeg fått, kunne aldri vært utro. Så man må bare tørre å stole på mannen sin. Ellers blir det mye vonde følelser unødvendig, og urettferdig.

 

 

[Anonym bruker]

hehe:) jeg er e vel sikkert den eneste som har det omvendt!! jeg var sjalu før jeg ble gravid,og i begynnelsen av svangerskapet. men nå finnes jeg nesten ikke sjalu,en sjelden gang.. har vel kanskje noe å gjøre med at han slutta å gå ut da jeg ble gravid,det er som oftest da det hendte at jeg ble sjalu..dessuten tenker jeg på at han faktisk ville ha barn med meg,og det må jo bety at han elsker meg og ikke vil være utro:) og jeg sjønner jo at han ikke har behov for å være utro heller.. vi har det mye bedre nå enn før jeg ble gravid!